Marta og Maria

I evangeliene finnes det flere fortellinger om søstrene Marta og Maria. Hvem var disse to kvinnene som tydeligvis sto Jesus nær? Lukas forteller at Marta bodde i en landsby og at hun tok imot Jesus i huset sitt. Mens Jesus var en vandringens mann, var Marta en landsbybeboer og huseier. Hun var antagelig en av mange som tilbød Jesus og disiplene hans husrom på deres vandringer gjennom Judea og Galilea.

Marta hadda en søster, Maria, og mens Marta følte ansvaret som husvert, og stelte i stand for måltid og overnatting, satte Maria seg til å lytte til det Jesus hadde å si. Marta ba Jesus om å irettesette Maria, men endte opp med å bli irettesatt selv: ”Men Herren svarte henne: ’Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.’» (Luk 10,41-42 )

Maria salver Jesu føtter

Johannes gjengir to fortellinger om søstrene. Den ene er en versjon av en fortelling som finnes i alle evangeliene, om en kvinne som salver Jesus (se Matt 26,6-13; Mark 14,3-9; Luk 7,36-50). Det er bare Johannes som navngir denne kvinnen, i de andre versjonene er hun anonym. Det Johannes vet om Marta og Maria, ligner på det vi så hos Lukas. Også her er Marta vertskap for Jesus og vennene hans. Hun steller i stand en fest. Johannes forteller at Marta og Maria bor i landsbyen Betania og at de har en bror som heter Lasarus. Dette er informasjon vi ikke finner i Lukasevangeliet .

På festen lå mennene på sofaer rundt et bord og spiste, slik som var vanlig. Marta vartet opp, men Maria gjorde noe uvanlig. Hun gikk inn i rommet og salvet Jesu føtter med dyrebar olje, og tørket dem med håret sitt. Judas mente at det var sløsing med penger, men Jesus pekte på at det var et forvarsel om hans død, siden de døde ble salvet med olje før begravelse. Marias handling pekte nok også på at Jesus var ”Messias”, som betyr den salvede. (Se David)

Jesus vekker opp Lasarus

Johannes forteller også om da Jesus vekket opp Lasarus fra de døde. Lasarus var en god venn av Jesus. Da Lasarus ble syk, sende de følgende beskjed til Jesus: ”Herre, han som du er så glad i, er syk.” (Joh 11,3 ).

Etter tre dager dro Jesus til Betania. Han visste allerede at Lasarus var død og gikk mot gravstedet. På veien møter han først Marta, så Maria. Begge sier omtrent det samme: ”Hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.” (Joh 11, 21-32). I utsagnet hører vi tilliten til at Jesus kunne helbrede syke, men kanskje også et snev av anklage. Hvorfor hadde ikke Jesus kommet før?

Jesus stilte seg opp foran graven. Han gråt av sorg over vennen som var død. Men han hadde også tillit til at Gud ville høre på hans bønn. Han hopte høyt: ”Lasarus, kom ut”. Og Lasarus kom ut, med liksvøp rundt hender og føtter, og et klede foran ansiktet.

Jesus er oppstandelsen

Johannes bruker fortellingen om Lasarus til å si noe symbolsk om Jesu død og oppstandelse. På samme måte som Lasarus var i graven i tre dager, lå også Jesus i graven i tre dager før han stod opp igjen. Ordene til Marta om oppstandelse og evig liv tilhører kjernen i kristen tro: ”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø” (Joh 11,25-26).