Det gamle testamentet (GT)

Det gamle testamentet består av 39 skrifter som er blitt til under svært forskjellige forhold og til ulike tider. Guds forhold til Israel er hovedtemaet.

Fortellingen om hvordan Moses får de ti bud av Gud på Sinai er sentral i Det gamle testamentet. Kilde: G. Doré, Wikimedia Commons

Loven (hebraisk. Torah)

De fem første bøkene i Det gamle testamentet, fra Første Mosebok til Femte Mosebok, kalles Loven. Første Mosebok forteller historien om skapelsen, de første mennesker og om Guds pakt med Abraham og hans slekt. Andre Mosebok forteller om Israelsfolkets utferd fra Egypt, om folkets vandring i ødemarken under ledelse av Moses, og om at Gud gir dem Loven. Tredje Mosebok og Fjerde Mosebok gir særlig regler og veiledning om israelsfolkets liv og gudsdyrkelse, mens Femte Mosebok gir en litt annerledes beskrivelse av Moses’ og Israelsfolkets tid i ødemarken.

Her kan du lese to kjente tekster fra Loven: de ti bud (2 Mos 20,1-17) og den aronittiske velsignelsen (4 Mos 6,24)

Profetene (hebr. Nevi’im)

Jesaja er den mest kjente og brukte profeten i kristen tradisjon. Her fra et takmaleri i Altlerchenfeld kirke i Wien. Kilde: Wikimedia Commons

Samlingen av bøker som kalles Profetene, består av ”de tidligere profetene” og ”de senere profetene”. Den første gruppen, ”de tidligere profetene”, er egentlig fortellende bøker som skildrer ulike faser av israelsfolkets historie fra tiden etter Moses og fram til folket føres i eksil i Babylonia i ca. 587 f.Kr. Til disse regnes alle skriftene fra Josva til Andre Kongebok.

Den andre gruppen, ”de senere profetene”, kan deles i to: ”de store profetene” og ”tolvprofetboka”. ”De store profetene”, består av de store profetskriftene, nemlig profetene Jesaja, Jeremia og Esekiel. Tolvprofetboka består av tolv kortere profetskrifter: Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum, Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarja og Malaki. I profetene finner vi en blanding av doms- og frelsesforkynnelse; hos noen av dem er Guds dom over det onde mest fremtredende, hos andre er det frelsen for folket som står mest sentralt. Profetene både advarer og trøster folket, de refser urettferdighet og frafall, og de forkynner redning og håp for framtida.

Jesaja er den profetboka som er best kjent og mest brukt i kristen tradisjon. Det nye testamentet henviser ofte til beskrivelsene av ”Herrens lidende tjener” i Jesaja kapittel 53, og forstår denne og andre tekster som profetier om Jesu komme, og som en profetier om hans lidelse, død og oppstandelse.

Her kan du lese en av de mest kjente tekstene fra Profetene, om Herrens lidende tjener (Jes 52,1-12)

Ester tegnet av Castagno — Fortellingen om dronning Ester finner du i Skriftene. Maleren Andrea del Castagno er en av dem som lot seg fascinere av denne bibelfortellingen. Kilde: Wikimedia Commons

Skriftene (hebr. Ketuvim)

Den tredje delen av GT er Skriftene, som består av Rut, Første og Andre Krønikebok, Esra, Nehemja, Ester, Daniel, Job, Salomos ordspråk, Forkynneren, Høysangen, Salmenes bok, Klagesangene Skriftene er en samling av ulike slags skrifter. Disse inneholder fortellinger om viktige enkeltpersoner, historiske fortellinger, salmer og poesi, visdomsord og filosofisk pregede tekster. Den mest kjente av Skriftene er Salmenes bok, som blant annet inneholder bønner og lovsanger, klagesalmer, visdomssalmer og pilegrimssalmer. Fortellingen om Rut, ”innvandreren” som ble stammor til David, og beretningen om Ester, som redder sitt folk fra utryddelse er blant de fascinerende fortellingene vi finner i denne delen av GT. Kjente sitat, som ”Gå til mauren du late, se hva den gjør, og bli vis,” kommer fra Ordspråkene 6,6. Høysangen er et vakkert kjærlighetsdikt som har blitt tolket på mange måter gjennom historien, blant annet som Jesu (brudgommens) kjærlighet til kirken (bruden).

Her kan du lese to kjente salmer fra Skriftene: (Salme 8) og (Salme 23)