I oktober 2011 lanserte Bibelselskapet sin nye oversettelse av hele Bibelen. Med denne nye oversettelsen fikk noen av våre mest kjente tekster nye formuleringer. I denne saken fra 2011 får du et lite innblikk i noen av disse endringene.
I helgen 22.–23. oktober lanserer Bibelselskapet sin nye oversettelse av hele Bibelen. I Matteus-evangeliet lærer vi ikke lenger “Fader vår, du som er i himmelen”, men “Vår Far i himmelen”. Også juleevangeliet er det små forandringer i, sier Dag Smemo, som er ansvarlig for lanseringen av den nye Bibelen.
– Vi har fått ny kunnskap om bibelteksten fra Dødehavsrullene siden den forrige oversettelsen som kom i 1978. Men først og fremst har det norske språket forandret seg mye på disse 30 årene.
Teologer, språkforskere og forfattere har samarbeidet om denne oversettelsen. Blant de forfatterne som er brukt som konsulenter, finner vi Jon Fosse, Oskar Stein Bjørlykke, Hanne Ørstavik, Karl Ove Knausgård og Paal-Helge Haugen. Knausgård har uttalt at etter den innsikt han har fått gjennom dette arbeidet, ville han ikke lenger kunnet skrive romanen “En tid for alt” slik den er. Dette er boka som han i 2005 ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for.
I den nye oversettelsen blir ikke jomfru Maria lenger kalt jomfru i Det gamle testamentet, men ‘ung jente’, uten at hun blir mindre jomfru av den grunn. I Det nye testamentet er hun fortsatt jomfru. Det mer kjønnsinkluderende ‘søsken’ brukes når Jesus omtaler oss som sine ‘brødre’. Og i nattverden mottar vi ikke lenger Jesu ‘legeme’, men hans ‘kropp’.
I juleevangeliet er vi vant til å høre at det ikke var plass til Josef og Maria “i herberget”. Men nyere forskning har vist at det neppe var noe herberge i Betlehem. Men det var altså så mange tilreisende til denne småbyen at det ikke var husrom noe sted. Derfor måtte de ty til en stall (som kanskje var i forlengelsen av boligen, slik som det var på norske setre). Så, om julens store begivenhet heter det nå:
7og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Mest diskusjon blir det nok om det nye “Fader vår”, som vi altså ikke lenger kan kalle “Fader vår”. Mange vil kanskje motsette seg dette. Og i kirkens nye liturgi som skal tas i bruk i løpet av neste år, er det valgfritt om man vil bruke ny eller gammel versjon av ‘Herrens bønn’. Andre vil nok synes at oversetterne her ikke har gått langt nok. Hvorfor ikke velge det mye enklere “Himmelske Far”?
I utformingen av Herrens bønn, har oversetterne også slitt med det problemet som teologer og filosofer har bakset med gjennom århundrer: Hvor kommer det onde fra, fra Gud, han som har skapt hele verden? Problemet har til og med fått en egen betegnelse, ‘teodicé’. “Led oss ikke inn i fristelse”, sa vi i det gamle “Fader vår”. Men kan Gud stå bak fristelsene? I den nye bønnen heter det: “Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.” Man unngår problemet med hvem som står bak fristelsene.
Bibelselskapet tror at denne nye oversettelsen kan få flere til å lese “den gamle boken”, både for dens litterære kvaliteter og fordi den taler mer direkte til moderne mennesker. Men også erfarne bibellesere vil få hjelp til å trenge enda dypere inn i gudsordets hemmeligheter. For hvem kan si at de har skjønt alt i Bibelen?
