Fra papyrus til PC

Den eneste måten å mangfoldiggjøre tekster på i tidligere tider, var å skrive dem av for hånd. Hver gang en bokrull ble utslitt eller skulle kopieres for å gis til andre menigheter, måtte det lages en håndskrevet kopi. Alle håndskriftene som er funnet, befinner seg altså et sted i denne lange kjeden av avskrifter.

Ingen av de originale håndskriftene som forfatterne til Det nye testamentet skrev, er bevart. Teksten til Det nye testamentet bygger i stedet på over 5000 håndskrifter, eller deler av håndskrifter, fra år 125 til 1400 e.Kr. Dette gjør Det nye testamentet til den kanskje sterkest bevitnede skriftsamlingen fra antikken.

Håndskrifter
Ingen av Bibelens opprinnelige håndskrifter (manuskripter) er bevart, men det finnes svært gamle avskrifter. Tekstene i Det nye testamentet ble først skrevet ned på ark av papyrus. Fra det 4. århundre gikk en over til å bruke pergament som var laget av dyrehuder. Pergament var mer holdbart enn papyrus, og det er først og fremst pergamenthåndskrifter som er bevart av tekstene fra de første århundrene e.Kr.

Likevel er det funnet omkring 100 større og mindre biter av papyrushånskrifter, mange av dem fra tiden før år 300 e.Kr. Den aller eldste biten kalles «Papyrus 52» (P 52) og gjengir bruddstykker fra Johannesevangeliet. P 52 er en liten papyrusbit på 6 x 9 cm. På forsiden står deler av Joh 18,31-33 og på baksiden deler av 18,37-38. P 52 dateres til år 125 e.Kr, altså 30-40 år etter at evangeliet først ble skrevet. Teksten avviker ikke på noe punkt fra senere avskrifter av Johannesevangeliet.

Fra fragmenter til hele bibler

I alt finnes det over 5000 håndskrifter eller deler av håndskrifter til Det nye testamentet. Omtrent 200 av disse stammer fra 100-500-tallet. Det fins ingen andre tekster fra antikken som er bevart i så gamle og så stort antall håndskrifter som Bibelens tekster. I omfang spenner disse fra hele bibler til små fragmenter.

De eldste hele bibler som er bevart, er fra midten av 300-tallet. De har bokform (såkalt kodeks), til forskjell fra den jødiske Tanak (det kristne GT) som ble overlevert skrevet på ruller.

Siden bibeltekstene ble skrevet av om og om igjen, til forskjellige tider og av mange skrivere, er det en del forskjeller mellom dem. For å komme mest mulig nær de opprinnelige tekstene har man innen vitenskapen lagt ned et veldig arbeid med å sammenlikne håndskriftene og vurdere kvaliteten på dem.

Boktrykkekunsten gjorde at en ikke lenger var avhengig av å skrive av for hånd. Nå kunne en mangfoldiggjøre Bibelen og gjøre tekstene tilgjengelige for folk flest. Gutenbergs oppfinnelse er nok den største revolusjonen innen informasjonsteknologi noen gang. Det første Gutenberg begynte å produsere ved hjelp av den nye teknologien var bibler.

Bibelen og digitale medier

Først i vår tid, med digitale medier, har en funnet måter å kommunisere bibelteksten på som innebærer en liknende revolusjon som boktrykkerkunsten. I dag blir bibelteksten formidlet på mange forskjellige måter. Fremdeles er det bokutgaven som dominerer, men nå kan bibelleserne velge mellom mange forskjellige medier: En kan lytte til Bibelen som lydbok, se den på tegnspråk på DVD og lese den i blindeskrift. I tillegg kan en finne bibelteksten på internett og som databibel på CD-rom, og en kan få bibelord tilsendt på e-post eller som SMS-melding. For bibelselskapene i verden er det et mål å ikke bare trykke Bibelen og gjøre den tilgjengelig som bok. Det er et uttalt mål å hjelpe mennesker til å bruke Bibelen og bli engasjert av tekstene.

Moderne teknologi og bibeloversettelse
Særlig for bibeloversetterne er dataverktøy en stor hjelp. Tidligere holdt bibeloversettere oversikt over hvordan ord og uttrykk ble oversatt i de forskjellige skriftene ved hjelp av kartotekkort og utførlige lister. Slik arbeidet en også med bibeloversettelsen fra 1978/85. Det er imponerende å se hvor systematisk oversetterne arbeidet for å holde oversikt over hvordan de ulike ordene ble oversatt.

I dag bruker bibeloversetterne dataverktøy til å kontrollere oversettelsen og til å finne ord og uttrykk på en rask måte. Ved hjelp av et par tastetrykk kan en se hvordan et gresk ord er oversatt og i hvilke vers det brukes. Dette gir helt nye muligheter for oversetterne.

Likevel er det ikke datamaskinene som oversetter tekstene. De er bare et verktøy i oversetterens hånd. Fremdeles må oversetterne bruke både hode og hjerte for å finne den beste norske oversettelsen av et gammelt gresk eller hebraisk uttrykk. Det finnes ingen snarveier til det gode språket.