Byer
Bibelens historie utspiller seg i det gamle Midt-Østen og Romerriket. Dermed kan det være nyttig å få litt oversikt over noen av de mest sentrale byene fra disse stedene i Bibelen.
Antiokia
1. en by i Syria (i dag Antakya), på østbredden av elven Orontes. Den tredje største byen i Romerriket, fra 64 f.Kr. hovedstad i provinsen Syria. Byen var et hovedsentrum for de første kristne og utgangspunkt for flere av Paulus’ misjonsreiser (Apg 13,3; 18,22f). Det var her de Jesus-troende første gang ble kalt kristne (Apg 11,26). Gal 2,11–14 forteller om en konfrontasjon som fant sted i Antiokia mellom Peter og Paulus, om forholdet mellom jødekristne og hedningkristne.
Sjekk bibelreferansene
2En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.»
22og nådde fram til Cæsarea. Da han hadde vært oppe og hilst på menigheten, dro han til Antiokia. 23Her ble han en tid, men reiste så ut igjen. Han dro fra sted til sted gjennom Galatia-området og Frygia og styrket alle disiplene.
26som han fant og tok med seg til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og ga mange mennesker opplæring i troen. Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne».
11Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot rett opp i ansiktet, for oppførselen hans avslørte ham. 12Før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med de hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, for han var redd de omskårne. 13På samme måte hyklet de andre jødekristne, så til og med Barnabas ble revet med i hykleriet deres. 14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte det: «Når du som er jøde, ikke lever som en jøde, men som en hedning, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?»
2. en by i provinsen Galatia i Lilleasias innland, ved grensen mot nabolandskapet Frygia. Byen er omtalt i Apg 13,14; 14,19.21; 2 Tim 3,11.
Sjekk bibelreferansene
14De andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia ved Pisidia. På sabbatsdagen gikk de inn og satte seg i synagogen.
19Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side og steinet Paulus. De slepte ham utenfor byen og trodde han var død.
21De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler. Så reiste de tilbake til Lystra, videre til Ikonium og derfra til Antiokia.
11og i forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddet meg ut av dem alle.
Betlehem
en by åtte km sør for Jerusalem. Jesu fødeby. Betlehem blir kalt «Davids by» (Luk 2,4). Davids far, Isai, bodde her (1 Sam 16,1; 17,12). Ifølge Mika 5,1 skulle Messias, den nye frelserkongen av Davids ætt, bli født i Betlehem. Navnet betyr «brødhuset». Kanskje har byen en gang vært forrådsby.
Sjekk bibelreferansene
4Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har sett meg ut en av hans sønner til konge.»
12David var sønn av Isai, som tilhørte Efrat-slekten fra Betlehem i Juda. Denne mannen hadde åtte sønner. På Sauls tid var Isai gammel og skrøpelig.
1Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.
Efesos
en handelsby på vestkysten av Lilleasia (i dag Tyrkia). En av de største byene i antikken og hovedstaden i den romerske provinsen Asia. Her lå tempelet til fruktbarhetsgudinnen Artemis. Det var berømt for sin rikdom og skjønnhet, og ble regnet som et av verdens sju underverker (Apg 18,24). Efesos var et knutepunkt for Paulus’ misjonsvirksomhet. Han oppholdt seg lenge der på den tredje misjonsreisen og skrev bl.a. 1 Kor i denne byen (Apg 19,10; 20,31; 1 Kor 16,8). Byen forble også siden et sentrum for den tidlige kristendom (Apg 19). Ifølge en gammel kirkelig tradisjon bodde apostelen Johannes der de siste leveårene sine.
Sjekk bibelreferansene
24Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene.
10Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
31Våk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år aldri holdt opp med å rettlede hver eneste en av dere med tårer.
8I Efesos blir jeg til pinse.
1Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler 2og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» 3«Hva slags dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de. 4Da sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.» 5Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn. 6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk. 7Det var omkring tolv menn i alt. 8Han gikk så til synagogen og talte fritt og åpent der i tre måneder. Han førte samtaler med folk og overbeviste dem om det som har med Guds rike å gjøre. 9Noen gjorde seg harde og ville ikke tro, men snakket nedsettende om Veien mens alle hørte på. Da brøt Paulus med dem og holdt disiplene borte fra dem, og siden ga han hver dag undervisning i skolen til Tyrannos. 10Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere. 11Gud gjorde helt uvanlige under ved Paulus' hender. 12Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde hatt på seg, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde åndene fór ut av dem. 13Noen omreisende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder i seg, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.» 14Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette. 15Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» 16Mannen som hadde den onde ånden i seg, fór løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte. 17Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble lovprist. 18Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. 19Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger. 20Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt. 21Etter det som nå var fullført, bestemte Paulus seg for å dra gjennom Makedonia og Akaia og videre til Jerusalem. «Når jeg har vært der», sa han, «må jeg også reise til Roma.» 22Han sendte Timoteus og Erastos, to av dem som sto i tjenesten sammen med ham, til Makedonia, mens han selv ble i Asia ennå en tid. 23På denne tiden oppsto det alvorlige uroligheter på grunn av Veien. 24En sølvsmed ved navn Demetrios laget Artemis-templer i sølv og skaffet håndverkerne gode inntekter. 25Han kalte sammen disse og de arbeiderne som drev med lignende ting, og sa: «Godtfolk! Dere vet at vår velstand kommer fra dette arbeidet. 26Men nå ser og hører dere selv at ikke bare her i Efesos, men nesten over hele Asia har denne Paulus overtalt og villedet store folkemasser når han sier at guder som er laget av menneskehender, ikke er guder. 27Det er fare for at yrket vårt får dårlig ord på seg. Verre er det at tempelet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet som lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høye rang og verdighet.» 28De ble rasende da de hørte dette, og satte i å rope: «Stor er efesernes Artemis!» 29Uroen bredte seg over hele byen, og alle som en stormet av sted til teateret og slepte med seg de to makedonerne Gaius og Aristarkos, som var i reisefølget til Paulus. 30Paulus ville selv gå inn i folkemassen, men disiplene hindret ham i det. 31Noen av provinsens høyeste embetsmenn, som var hans venner, sendte også bud til ham at han ikke måtte våge seg inn i teateret. 32Forsamlingen var nå i fullt opprør. De ropte og skrek i munnen på hverandre, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen. 33Jødene skjøv fram en mann som het Aleksander, og noen fra mengden forklarte saken for ham. Aleksander ga tegn med hånden at han ville holde en forsvarstale til folket. 34Men da de skjønte at han var jøde, skrek de alle i kor i to samfulle timer: «Stor er efesernes Artemis!» 35Byskriveren klarte endelig å få ro i folkemassen og sa: «Efesere, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og steinen som er kommet ned fra himmelen? 36Dette kan ingen benekte, og derfor bør dere nå være rolige og ikke gjøre noe overilt. 37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller har hånt vår gudinne. 38Hvis Demetrios og håndverkerne hans vil reise sak mot noen, så finnes det rettsmøter, og vi har guvernører. La dem anklage hverandre der! 39Har dere andre stridsspørsmål, skal den lovlige folkeforsamlingen avgjøre saken. 40For vi risikerer å bli anklaget for opprør etter det som har hendt i dag. Og vi har ingen ting å vise til når vi kreves til regnskap for dette oppstyret.» Med disse ordene fikk han løst opp forsamlingen.
Filippi
en viktig by og romersk koloni i provinsen Makedonia. En koloni var en by som var direkte underlagt romersk lov, og der de fleste innbyggerne var romere. I Filippi bodde det mange soldater og tidligere soldater med familiene sine.
Jerusalem
Jerusalem ligger ca. 25 km vest for nordenden av Dødehavet, på et høydedrag (800 moh.) omgitt av dype dalfører. Da israelittene inntok landet, bodde jebusittene der. De fortsatte å bo i byen helt til kong David inntok den og gjorde den til hovedstad i riket sitt (Jos 15,63; Dom 1,21; 2 Sam 5,6ff). Paktkisten ble ført hit til Davidsbyen, som dermed ble det religiøse sentrum i Israel (2 Sam 6). Dette ble forsterket da Salomo bygde tempelet (ca. 960 f.Kr.). Etter delingen av riket ble Jerusalem hovedstad i Sørriket/Juda. Babylonerne erobret byen i 587 f.Kr. Etter eksilet begynte man å bygge opp igjen tempelet og bymuren. Andre navn på byen i GT er Sion, Salem og Jebus.
I nytestamentlig tid var Jerusalem hovedstad i Judea, som da var under romersk herredømme. Byen ble erobret av romerne i 63 f.Kr. Da Herodes den store ble konge i 37 f.Kr., begynte en omfattende byggeperiode i byen. Han bygde bl.a. Antoniaborgen (Apg 21,31–38) og utvidet tempelet. Etter at Herodes døde i 4 f.Kr., ble Judea skilt ut som en egen provins, direkte underlagt keiseren i Roma og med Jerusalem som hovedstad. Jesus besøkte byen flere ganger, selv om han for det meste oppholdt seg i Galilea. Det var her Jesus døde. Byen var også sentral for den eldste kirken. Etter et opprør ble Jerusalem inntatt og brent av romerne i år 70 e.Kr.
Sjekk bibelreferansene
63Men landet til jebusittene, som bodde i Jerusalem, maktet ikke Judas stamme å ta. Det bor jebusitter blant Judas etterkommere i Jerusalem til denne dag.
21Men benjaminittene drev ikke bort jebusittene som bodde i Jerusalem, og jebusittene bor sammen med benjaminittene i Jerusalem den dag i dag.
6Kongen og mennene hans dro nå til Jerusalem, mot jebusittene som bodde der i landet. Men de sa til David: «Her kommer du aldri inn! Halte og blinde skal drive deg bort og si: Her kommer David aldri inn!» 7David inntok likevel Sion-borgen, som nå er Davidsbyen. 8Den dagen sa David: «Enhver som dreper en jebusitt, disse halte og blinde som hater David, skal komme fram til vannsjakten.» Derfor heter det: «En blind eller halt får ikke komme inn i tempelet.» 9David slo seg ned i borgen og kalte den Davidsbyen. Han bygde omkring den, fra Millo og innover. 10David fikk stadig større makt, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 11Hiram, kongen i Tyros, sendte utsendinger til David. De kom med sedertre og hadde med seg tømrere og steinhoggere. De bygde et slott for David. 12Da forsto David at Herren hadde stadfestet kongedømmet hans over Israel og løftet hans kongevelde høyt for sitt folk Israels skyld.
1Enda en gang samlet David de beste mennene i Israel, tretti tusen mann. 2Han brøt opp med hele sin hær og dro til Baala i Juda. Derfra ville de hente Guds paktkiste, som bærer navnet til Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene. 3De satte paktkisten på en ny vogn og førte den fra Abinadabs hus på høyden. Abinadabs sønner, Ussa og Ahjo, kjørte den nye vognen. 4Slik førte de Guds paktkiste bort fra Abinadabs hus på høyden, og Ahjo gikk foran kisten. 5David og hele Israels hus danset og lekte for Herrens ansikt, og de sang til toner fra lyrer og harper, trommer, kastanjetter og symbaler. 6Men da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa hånden ut og tok tak i Guds paktkiste fordi oksene ble ustyrlige. 7Da ble Herren brennende harm på Ussa. Gud slo ham på stedet fordi han gjorde dette, og han døde der ved Guds paktkiste. 8David ble opprørt over Herrens plutselige utfall mot Ussa. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag. 9Den dagen ble David grepet av frykt for Herren. Han sa: «Hvordan skal Herrens paktkiste kunne komme hjem til meg?» 10Han ville ikke flytte paktkisten opp til seg i Davidsbyen, men satte den i huset til Obed-Edom fra Gat. 11Der ble Herrens paktkiste stående i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus. 12Da kong David fikk høre at Herren for paktkistens skyld hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide, gikk han med stor glede og førte Guds paktkiste fra huset til Obed-Edom opp til Davidsbyen. 13Da de som bar Herrens paktkiste, hadde gått seks skritt fram, ofret han en okse og en gjøkalv. 14David danset av all kraft for Herrens ansikt. Han var kledd i en prestedrakt av lin. 15Slik førte David og hele Israels hus Herrens paktkiste opp med jubelrop og støt i bukkehorn. 16Da Herrens paktkiste ble ført inn i Davidsbyen, kikket Mikal, Sauls datter, ut av vinduet. Hun fikk øye på kong David som hoppet og danset for Herrens ansikt, og hun foraktet ham i sitt hjerte. 17De førte Herrens paktkiste inn og satte den på plass i det teltet som David hadde reist for den. Og David bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren. 18Da David var ferdig med å bære fram brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i navnet til Herren over hærskarene. 19Så delte han ut et lite, rundt brød, en daddelkake og en rosinkake til hver mann og kvinne i folket, den store mengden av israelitter. Så gikk alle hver til sitt. 20Da David kom hjem igjen for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut imot ham og sa: «Hvor høyt Israels konge er blitt æret i dag da han viste seg naken for øynene på tjenestejentene til mennene sine, slik lettsindige mennesker har for vane!» 21David svarte Mikal: «Det var for Herrens ansikt jeg danset, for ham som utvalgte meg i stedet for din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. 22Jeg kan fornedre meg enda mer og bli enda mindre i mine egne øyne. Men hos disse tjenestejentene som du snakker om, skal jeg vinne ære!» 23Mikal, Sauls datter, var barnløs helt til sin dødsdag.
31De holdt nesten på å slå ham i hjel da kommandanten for vaktstyrken fikk melding om at hele Jerusalem sto på ende. 32Øyeblikkelig løp han med soldater og offiserer ned mot mengden. Da folk så kommandanten og soldatene, holdt de opp med å slå Paulus. 33Kommandanten gikk bort til dem og pågrep Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort. 34Men i folkemassen ropte noen én ting, andre noe annet, og da det ikke var mulig å få greie på noe i alt levenet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen. 35De kom til trappen, men her måtte soldatene bære ham fordi mengden presset så voldsomt på. 36For hele folkemassen fulgte etter og skrek: «Bort med ham!» 37De skulle til å gå inn i borgen da Paulus sa til kommandanten: «Får jeg lov å si deg noe?» Han svarte: «Kan du gresk? 38Du er altså ikke den egypteren som for en tid siden laget opprør og førte de fire tusen knivmennene ut i ørkenen?»
Kapernaum
en liten by på nordvestbredden av Gennesaretsjøen. I nytestamentlig tid hadde byen trolig 1200–1500 innbyggere. Disiplene Peter og Andreas bodde her (Mark 1,29; Luk 4,38). Byen blir kalt Jesu «egen by» (Matt 9,1). Den var et sentrum for Jesu virksomhet i Galilea (Matt 4,13; 8,5–13; 17,24; Mark 2,1; 9,33; Joh 6,24). Jesus underviste i synagogen der (Mark 1,21).
Sjekk bibelreferansene
29Da de forlot synagogen, gikk de rett hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med.
38Jesus brøt opp fra synagogen og gikk hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de ba Jesus hjelpe henne.
1Så gikk han ut i båten, satte over sjøen og kom til sin egen by.
13Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land.
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp. 6«Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.» 7Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» 8Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet. 9For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 10Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.
24De kom til Kapernaum, og de som krevde inn tempelskatten, gikk bort til Peter og spurte: «Betaler ikke mesteren deres skatt til tempelet?»
1Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme.
33De kom til Kapernaum, og da de var i hus, spurte han dem: «Hva var det dere snakket om underveis?»
24Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham.
21Så kom de til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og underviste.
Korint
hovedstaden i den romerske provinsen Akaia, en viktig by politisk og et ledende handelssentrum i det 1. årh. e.Kr. Det gamle Korint ble jevnet med jorden av romerne i 146 f.Kr., og byen lå i ruiner inntil Julius Cæsar bygde den opp igjen i år 44 f.Kr. Byen lå strategisk til for ferdselen mellom Roma og de østlige delene av Romerriket. Den lå ca. åtte mil vest for Aten, på den smale landtungen Istmus, med havn både mot Adriaterhavet (Lechaion) og Egeerhavet (Kenkreæ). Byen var en romersk koloni, men befolkningen var svært sammensatt, både etnisk, religiøst og kulturelt. Her var også store sosiale forskjeller.
Korint var et senter for Paulus’ misjonsvirksomhet. Han grunnla menigheten her på den andre misjonsreisen og oppholdt seg i byen i 1½ år fra ca. år 50 (Apg 18). Han sendte noen av brevene sine herfra, bl.a. Rom. Paulus skrev flere brev til menigheten i Korint, ikke bare 1-2 Kor, men de andre brevene er ikke bevart (1 Kor 5,9; 2 Kor 2,4).
Sjekk bibelreferansene
1Deretter forlot han Aten og kom til Korint. 2Her traff han en jøde som het Akvilas, født i Pontos. Sammen med sin kone Priskilla var han nylig kommet fra Italia på grunn av keiser Claudius' påbud om at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus oppsøkte dem, 3og fordi de hadde samme håndverk, ble han boende hos dem, og de arbeidet sammen. De var teltmakere av fag. 4Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere. 5Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias. 6Men de sa imot og hånte ham. Da ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Blodet deres skal komme over deres eget hode. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til hedningfolkene.» 7Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus, som dyrket Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen. 8Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med alle i sitt hus, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt. 9En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. 10Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk.» 11Så ble han der halvannet år og lærte dem Guds ord. 12Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. 13De sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» 14Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. 15Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» 16Så jaget han dem bort fra retten. 17Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det. 18Paulus ble der ennå en tid. Så tok han farvel med brødrene og seilte til Syria sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde bundet seg med et løfte. 19Da de kom til Efesos, skilte Paulus lag med de andre og gikk til synagogen og førte samtaler med jødene. 20Disse ba ham om å bli der lenger, men det sa han nei til. 21Da han tok farvel, sa han til dem: «Om Gud vil, kommer jeg til dere en annen gang.» Så seilte han ut fra Efesos 22og nådde fram til Cæsarea. Da han hadde vært oppe og hilst på menigheten, dro han til Antiokia. 23Her ble han en tid, men reiste så ut igjen. Han dro fra sted til sted gjennom Galatia-området og Frygia og styrket alle disiplene. 24Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene. 25Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen. 26Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei. 27Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta imot ham. Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro. 28For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han i åpent ordskifte beviste ut fra skriftene at Jesus var Messias.
9Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor.
4I stor nød, med angst i hjertet og med mange tårer skrev jeg til dere. Jeg ville ikke gi dere sorg, men la dere forstå hvor høyt jeg elsker dere.
Roma
hovedstaden i Romerriket. I nytestamentlig tid en by med ca. 1 mill. innbyggere. Det er ikke kjent hvem som grunnla den kristne menigheten i byen eller når det skjedde. Trolig fantes det kristne her allerede fra 40-tallet e.Kr. Den romerske historikeren Sueton forteller at keiser Claudius i ca. år 49 fordrev jødene fra Roma på grunn av strid rundt en viss Chrestus, sannsynligvis Kristus. Paulus skrev Rom til menighetene der ca. 55/56 e.Kr. Det var da allerede mange kristne i byen, fordelt på flere husmenigheter (Rom 16). I NT er Roma nevnt flere steder i Apg og ellers bare i Rom 1,7.15; 2 Tim 1,17. I tillegg er byen flere steder omtalt under dekknavnet Babylon (1 Pet 5,13 o.a.).
Sjekk bibelreferansene
1Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ. 2Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg. 3Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. 4De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. 5Hils også menigheten som samles i huset deres. Hils min kjære Epainetos, han som er en første frukt for Kristus i Asia. 6Hils Maria som har arbeidet så mye for dere. 7Hils Andronikos og Junia, mine landsmenn, som har sittet i fengsel sammen med meg. De har et godt navn blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg. 8Hils Ampliatus, min kjære venn i Herren. 9Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og min kjære Stakys. 10Hils Apelles, som har stått sin prøve i Kristus. Hils alle hos Aristobolos. 11Hils min landsmann Herodion. Hils alle dem hos Narkissos som er i Herren. 12Hils Tryfena og Tryfosa, som arbeider hardt for Herren. Hils den kjære Persis, som har arbeidet så mye for Herren. 13Hils Rufus, Herrens utvalgte, og hans mor; hun har vært en mor for meg også. 14Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og våre søsken hos dem. 15Hils Filologos, Julia, Nerevs og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er sammen med dem. 16Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter hilser dere. 17Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! 18Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte. 19Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde. 20Må fredens Gud snart knuse Satan under føttene deres! Vår Herre Jesu nåde være med dere! 21Timoteus, min medarbeider, og mine landsmenn Lukius, Jason og Sosipater hilser dere. 22Jeg, Tertius, som har skrevet ned brevet, hilser dere i Herren. 23Gaius, som er vert for meg og hele menigheten, hilser dere. Erastos, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. 24*Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.• 25Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.
7Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
15Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
17Nei, da han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg.
13Deres søster i Babylon sender sin hilsen, hun som er utvalgt sammen med dere. Det samme gjør Markus, min sønn.
Tarsos
by i landskapet Kilikia i den sørlige delen av Lilleasia, ca. 10 km fra Middelhavskysten. Tarsos var fra 66 f.Kr. romersk provinshovedstad. Byen var i det 1. årh. e.Kr. et handels og kultursentrum. Det bodde mange jøder her (Apg 9,11.30; 21,39; 22,3). Paulus kom fra denne byen.
Sjekk bibelreferansene
11Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber.
30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos.
39«Jeg er jøde», sa Paulus, «jeg er borger av en ikke ukjent by i Kilikia som heter Tarsos. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
3«Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har vært like brennende for Guds sak som dere alle er i dag.
Tessalonika
havneby og hovedstad i den romerske provinsen Makedonia. Byen lå innerst i den nordvestlige bukten av Egeerhavet, ca. 13 mil vest for Filippi. Via Egnatia, hovedveien fra Adriaterhavet mot Bosporos og Lilleasia, gikk gjennom Tessalonika. Byen hadde et jødisk miljø med en synagoge. Paulus grunnla en menighet der på den andre misjonsreisen (Apg 17,1–9). 1-2 Tess er skrevet til denne menigheten.
Sjekk bibelreferansene
1De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge, 2og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. 3Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde. «Og denne Messias», sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere.» 4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene. 5Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. 6Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, 7og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.» 8Både folkemengden og byens embetsmenn ble oppskremt da de hørte dette, 9og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.