Fester og høytider
Det religiøse livet i Bibelen er i stor grad bygget rundt høytidene og festdagene i den jødiske kalenderen. Her finner du en oversikt over de fleste av dem.
sabbaten
den sjuende dagen i uken, skulle holdes hellig som hviledag (2 Mos 20,8ff; 5 Mos 5,12ff). Etter hjemkomsten fra Babel fikk sabbaten større betydning for jødene (Neh 13,15–22; Jes 56,2ff). Det var detaljerte regler for arbeid som var forbudt på hviledagen: husarbeid, innhøsting osv. Sabbaten ble ellers feiret med gudstjeneste i synagogen.
Sjekk bibelreferansene
8Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
12Du skal gi akt på sabbatsdagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg! 13Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 14men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren som bor i byene dine, slik at slaven og slavekvinnen skal få hvile, de som du. 15Husk at du selv var slave i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.
15I de dager så jeg i Juda noen som tråkket vinpressene på sabbaten. Jeg så andre som samlet korn i mengder og lesset det på esler. De førte også vin, druer, fikener og andre varer til Jerusalem på sabbaten. Jeg advarte dem mot å selge mat på denne dagen. 16Noen fra Tyros som bodde i Jerusalem, kom også med fisk og alle slags varer og solgte det til judeerne på sabbaten. 17Da irettesatte jeg de fornemste blant judeerne og sa til dem: «Hva er dette onde som dere gjør? Dere vanhelliger sabbatsdagen! 18Var det ikke fordi fedrene gjorde slikt at vår Gud førte alt dette onde over oss og denne byen? Dere øker vreden mot Israel når dere vanhelliger sabbaten!» 19Da det begynte å mørkne i Jerusalems porter før sabbaten, sa jeg at dørene skulle stenges, og at de ikke skulle åpnes igjen før sabbaten var over. Jeg satte også noen av mennene mine ved portene, slik at ingen last kunne komme inn på sabbatsdagen. 20En eller to ganger hendte det at handelsmenn og selgere av alle slags varer overnattet utenfor Jerusalem. 21Jeg advarte dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere det en gang til, legger jeg hånd på dere.» Etter den tid kom de ikke mer dit på sabbaten. 22Siden sa jeg at levittene skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne holdes hellig. Husk meg også for dette, min Gud, og forbarm deg over meg i din store godhet!
2Salig er den som gjør dette, hvert menneske som holder fast ved det, som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og vokter sin hånd så den ikke gjør noe ondt. 3Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si: « Herren vil skille meg ut fra sitt folk.» Evnukken skal ikke si: «Se, jeg er et tørt tre.» 4For så sier Herren: Evnukker som holder mine sabbater, som velger å gjøre det jeg vil og holder fast ved min pakt, 5dem gir jeg en minnetavle og et navn i mitt hus og på mine murer. Dette er bedre enn sønner og døtre. Jeg gir dem et evig navn som aldri skal slettes ut. 6Og de fremmede som har sluttet seg til Herren, som vil gjøre tjeneste for ham og elske Herrens navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast ved min pakt, 7dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt bønnehus. Brennoffer og slaktoffer fra dem gir velvilje på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk, 8sier Herren Gud, som samler Israels fordrevne. Enda flere vil jeg samle enn dem som alt er samlet.
sabbatsår
Ifølge Moseloven skulle israelittene holde sabbatsår hvert sjuende år. Da skulle de verken så eller høste, men la jorden hvile (2 Mos 23,10ff; 3 Mos 25,1ff).
Sjekk bibelreferansene
10I seks år skal du så til jorden din og høste avlingen av den. 11Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i folket ditt kan livnære seg av den. Og det som blir igjen, kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med vinmarkene og oliventrærne dine. 12Seks dager skal du gjøre arbeidet ditt. Men den sjuende dagen skal du hvile, for at oksen og eselet kan få ro og slavekvinnens sønn og innflytteren kan få puste ut. 13Alt det jeg har sagt dere, skal dere holde. Dere skal ikke nevne navnet på andre guder; det må ikke høres fra din munn.
1Herren sa til Moses på Sinai-fjellet: 2Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet holde sabbat for Herren. 3I seks år skal du så til åkeren din, og i seks år skal du beskjære vinstokkene og samle inn grøden i landet. 4Men i det sjuende året skal det være sabbat, et hvileår for landet, en sabbat for Herren. Da skal du verken så åkeren din eller beskjære vinstokkene. 5Du skal ikke høste det som har vokst av seg selv etter forrige høst, og du skal ikke plukke druer på en ustelt vinstokk. Det skal være sabbatsår for landet. 6Det som landet selv bringer fram i sabbatsåret, skal være til føde for dere, for deg og slaven og slavekvinnen din, for de fremmede som arbeider eller bor hos deg, 7for buskapen din og for de ville dyrene i landet. All denne grøden skal dere ha å spise.
frigivelsesår
Hvert 50. år skulle etter Moseloven være frigivelsesår. Da skulle all jord gå tilbake til den opprinnelige eieren (3 Mos 25,8ff).
Sjekk bibelreferanse
8Så skal du telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsårene blir førtini år. 9På den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse høyt i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet. 10Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt. 11Det femtiende året skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere ikke så, ikke høste det som har vokst av seg selv, og ikke plukke druene av ustelte vinstokker. 12For det er et frigivelsesår; det skal være hellig for dere. Dere kan spise det som marken selv bærer fram. 13I dette frigivelsesåret skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom. 14Når du selger noe til en landsmann eller kjøper noe av ham, skal dere ikke gjøre urett mot hverandre. 15Du skal betale ham etter antall år siden frigivelsesåret, og han skal sette prisen etter antall år du kan høste grøden. 16Jo flere år det er igjen, jo større skal kjøpesummen være, og jo færre år, jo mindre kjøpesum. For det er bare et visst antall avlinger han selger deg. 17Dere skal ikke gjøre urett mot hverandre, men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud. 18Dere skal følge mine forskrifter og holde mine lover så dere lever etter dem. Da skal dere bo trygt i landet. 19Landet skal gi sin grøde så dere kan spise dere mette og bo trygt der. 20Det kan hende at dere spør: «Hva skal vi spise det sjuende året når vi ikke sår og ikke samler inn grøde?» 21Men jeg vil sende min velsignelse over dere det sjette året, så landet gir grøde for tre år. 22Når dere sår det åttende året, skal dere ennå spise av den gamle grøden. Helt til det niende året, helt til grøden kommer, skal dere ha gammelt korn å spise. 23Jord må ikke selges for all fremtid. For landet er mitt, og dere er fremmede og innflyttere hos meg. 24I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet til innløsning av jord. 25Når din bror blir så fattig at han må selge noe av eiendommen sin, skal den løsningsmannen som er nærmest, komme og innløse det som broren har solgt. 26Er det noen som ikke har en løsningsmann, men selv får så god råd at han kan løse inn, 27skal han trekke fra de årene som er gått siden han solgte. Han skal gi kjøperen betaling for den tiden som er igjen, og så kan han vende tilbake til eiendommen sin. 28Men får han ikke råd til å kjøpe den tilbake, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Men i frigivelsesåret blir den fri, og da kan han vende tilbake til eiendommen sin. 29Når noen selger et bolighus i en by med murer omkring, gjelder løsningsretten bare en tid. Han har rett til å innløse huset innen ett år etter salget. 30Men blir det ikke innløst innen utgangen av året, skal huset som ligger i en by med murer omkring, tilhøre kjøperen og hans etterkommere for all fremtid. Det blir ikke fritt i frigivelsesåret. 31Men husene i landsbyer uten murer omkring skal regnes likt med jordene på landet. De kan løses inn, og i frigivelsesåret blir de fri. 32Når det gjelder levittbyene, har levittene alltid løsningsrett til hus i byene som ligger på deres eiendom. 33Hvis en av levittene løser inn det huset han har solgt i byen der han har eiendom, blir det fritt i frigivelsesåret. For husene i de byene som hører levittene til, er deres eiendom blant israelittene. 34Beitemarkene omkring byene deres må ikke selges; de er deres eiendom for alle tider. 35Når din bror blir så fattig at han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg. 36Du må ikke kreve rente eller fortjeneste av ham; du skal frykte din Gud, så din bror kan livberge seg hos deg. 37Du skal ikke låne ham penger mot rente eller låne ham matvarer og kreve mer igjen. 38Jeg er Herren deres Gud, som har ført dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud. 39Når din bror blir så fattig at han må selge seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid. 40Han skal ha det som en leiekar eller fremmed hos deg og være din tjener til frigivelsesåret. 41Da kan han flytte fra deg, både han og barna hans, dra hjem til sin slekt og vende tilbake til sine fedres eiendom. 42For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt; de må ikke selges som en selger slaver. 43Du skal ikke være som en hard hersker mot ham; du skal frykte din Gud. 44Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere. 45Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere, og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem, 46og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som en hard hersker mot andre. 47Det kan hende at en innflytter eller en fremmed hos deg får god råd, mens din bror som bor nær ham, blir så fattig at han må selge seg til denne innflytteren eller denne fremmede, eller til en som er av innflytterslekt. 48Da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av brødrene hans kan løse ham ut, 49eller en onkel, en fetter eller en annen av hans eget kjøtt og blod. Får han råd, kan han gjøre det selv. 50Da skal han og den som har kjøpt ham, sammen regne ut tiden fra det året han solgte seg og til frigivelsesåret, og kjøpesummen skal deles på antallet år. Det skal være som om han hadde vært leiekar hos ham. 51Er det ennå mange år igjen, skal han betale tilbake en tilsvarende del av summen og slik kjøpe seg fri. 52Men er det få år igjen til frigivelsesåret, skal han regne etter og betale en løsesum som svarer til disse årene. 53Han skal være som en leiekar hos ham år for år. Du må ikke tåle at den fremmede er som en hard hersker mot ham. 54Men blir han ikke løskjøpt på denne måten, blir han fri i frigivelsesåret, både han og barna hans. 55For det er meg israelittene tjener. De er mine tjenere som jeg har ført ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
nymånedagen
Israelittene delte inn tiden etter månefasene, og ved nymåne hadde de en religiøs festdag med særskilte offer til Herren. Nymånedagen blir ofte nevnt sammen med sabbaten, ettersom begge var hviledager. Da var det ikke tillatt å drive handel eller dra på lengre reiser.
påsken
Påsken ble feiret til minne om utfrielsen fra Egypt (2 Mos 12). Den ble feiret i måneden abib (senere fastsatt til den 14. nisan). Etter kong Josjias reform (ca. 622 f.Kr.) skulle alle som kunne, dra til Jerusalem og holde påske, som en pilegrimsfest. Påskelammet ble slaktet på tempelplassen og spist ved et festmåltid i familien om kvelden. Til måltidet hørte bestemte bønner og seremonier, og Sal 113–114 og 115–118 ble brukt som lovsang (Matt 26,30).
Sjekk bibelreferansene
1Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, pris Herrens navn! 2Velsignet være Herrens navn, fra nå og til evig tid! 3Der sol går opp og sol går ned, skal Herrens navn være lovet. 4Herren er opphøyd over alle folkeslag, hans herlighet er høyere enn himmelen. 5Hvem er som Herren vår Gud, han som troner i det høye 6og ser i det dype – hvem i himmelen, hvem på jorden? 7Han reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra dyngen. 8Han gir dem plass blant stormenn, de store i sitt folk. 9Den barnløse lar han bo i huset som lykkelig mor til en barneflokk. Halleluja!
1Da Israel dro ut av Egypt, Jakobs hus fra et fremmed folk, 2da ble Juda hans helligdom og Israel hans rike. 3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake. 4Fjellene hoppet som værer og haugene som lam. 5Hva har hendt deg, hav, siden du flykter, siden du snur og renner tilbake, Jordan, 6siden dere hopper som værer, dere fjell, og som lam, dere hauger? 7Jord, skjelv for Herrens ansikt! Skjelv for Jakobs Gud, 8han som gjør klippen til en innsjø og harde fjellet til en vannrik kilde.
1Jeg elsker Herren, for han hørte mitt rop om nåde. 2Han vendte øret til meg, jeg vil kalle på ham alle mine dager. 3Dødens bånd snørte seg om meg, dødsrikets redsler nådde meg, jeg fant bare nød og sorg. 4Da påkalte jeg Herrens navn: «Å, Herre, redd livet mitt!» 5Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er barmhjertig. 6Herren vokter de uvitende, han kom meg til hjelp da jeg var langt nede. 7Kom til ro igjen, min sjel, Herren har svart deg! 8Ja, du har fridd mitt liv fra døden, øyet fra tårer og foten fra å snuble. 9Jeg skal vandre for Herrens ansikt i de levendes land. 10Jeg trodde, også da jeg sa: «Jeg er hardt plaget.» 11Jeg sa i min angst: «Alle mennesker lyver.» 12Hva kan jeg gi Herren igjen for alt det gode han gjør? 13Jeg løfter frelsens beger og påkaller Herrens navn. 14Jeg oppfyller mine løfter til Herren foran hele hans folk. 15Det koster Herren mye at hans trofaste dør. 16Å, Herre, jeg er din tjener, en tjener og sønn av din tjenestekvinne. Du har løst mine lenker. 17Jeg slakter takkoffer til deg og påkaller Herrens navn. 18Jeg oppfyller mine løfter til Herren foran hele hans folk, 19i forgårdene til Herrens hus, midt inne i deg, Jerusalem. Halleluja!
1Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag! 2For hans miskunn er mektig over oss. Herrens troskap varer evig. Halleluja!
1Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn. 2Israel skal si: Evig varer hans miskunn. 3Arons hus skal si: Evig varer hans miskunn. 4De som frykter Herren, skal si: Evig varer hans miskunn. 5Jeg var i trengsel og ropte til Herren, han svarte og førte meg ut i åpent land. 6Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg? 7Herren er med meg, han hjelper meg, jeg kan se på dem som hater meg. 8Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker. 9Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på fyrster. 10Alle folkeslag omringet meg, i Herrens navn slo jeg dem tilbake. 11De var omkring meg på alle kanter, i Herrens navn slo jeg dem tilbake. 12De var omkring meg som bier. De sluknet som ild i tornekratt, i Herrens navn slo jeg dem tilbake. 13De presset meg hardt, jeg holdt på å falle, men Herren hjalp meg. 14Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. 15Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Herrens høyre hånd gjør storverk, 16Herrens høyre hånd løfter opp. Herrens høyre hånd gjør storverk. 17Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger. 18Hardt har Herren tuktet meg, men han overga meg ikke til døden. 19Lukk rettferds porter opp for meg, jeg vil gå inn og prise Herren! 20Dette er Herrens port, her går de rettferdige inn. 21Jeg priser deg fordi du svarte meg, du ble min frelse. 22Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. 23Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. 24Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! 25Herre, frels! Herre, la det lykkes! 26Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus. 27Herren er Gud, han lyser for oss. Bind festofferet til alterhornene med tau! 28Du er min Gud, jeg takker deg, min Gud, jeg opphøyer deg. 29Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
30Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
de usyrede brøds høytid
De usyrede brøds høytid begynte dagen etter påskefesten og varte i sju dager (Matt 26,17). Da var bygget modent, og førstegrøden av det ble båret fram som offer. I denne uken skulle de spise bare usyret brød. Det var bakt av den nye grøden og skulle ikke være iblandet gammel surdeig (2 Mos 12,15ff; 3 Mos 23,4ff).
Sjekk bibelreferansene
17På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»
15I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. Hver den som spiser noe som er syret, fra den første til den sjuende dagen, skal støtes ut fra Israel. 16Den første dagen skal dere holde en hellig samling, den sjuende dagen skal dere også holde en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid. Bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til. 17Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for på denne dagen førte jeg hærene deres ut av Egypt. Derfor skal dere feire denne dagen i slekt etter slekt. Det skal være en evig ordning. 18Fra kvelden den fjortende dagen i den første måneden til kvelden den tjueførste dagen i samme måned skal dere spise usyret brød. 19I sju dager må det ikke finnes surdeig i husene deres. Hver den som spiser noe som er syret, skal støtes ut av Israels menighet, enten han er innflytter eller født i landet. 20Dere må ikke spise noe som er syret. Hvor dere enn bor, skal dere spise usyret brød.
4Dette er Herrens høytider, de fastsatte tidene da dere skal kalle inn til hellige samlinger. 5Den fjortende dagen i den første måneden, i skumringen, er det påske for Herren. 6Og den femtende dagen i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere spise usyret brød. 7Den første dagen skal dere holde en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid. 8Alle sju dagene skal dere bære fram gaveoffer for Herren. Den sjuende dagen skal dere også holde en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid.
ukefesten
Ukefesten ble feiret sju uker eller femti dager etter påske i forbindelse med at hveten ble høstet inn. Førstegrøden av den skulle bæres fram som offer (3 Mos 23,15ff). Ukefesten ble også feiret til minne om lovgivningen på Sinai.
Sjekk bibelreferansene
15Fra dagen etter sabbaten, fra den dagen dere kommer med kornbåndet som skal svinges, skal dere telle sju fulle uker. 16Dere skal telle femti dager, til dagen etter den sjuende sabbaten. Da skal dere bære fram for Herren et grødeoffer av den nye grøden. 17Fra stedene der dere bor, skal dere ta med to brød som skal svinges. De skal være laget av to tiendedels mål fint mel og bakt med surdeig. Det er førstegrøden for Herren. 18Sammen med brødet skal dere bære fram sju årsgamle lam uten feil, en ung okse og to værer som skal være brennoffer for Herren, og grødeofferet og drikkofrene som hører til. Det er et gaveoffer med en duft som er behagelig for Herren. 19Så skal dere ofre en geitebukk som syndoffer og to årsgamle lam som fredsoffer. 20Presten skal svinge de to lammene for Herrens ansikt sammen med brødene av førstegrøden. Det er et svingeoffer for Herrens ansikt. Det skal være viet til Herren og tilhøre presten. 21Samme dag skal dere kalle inn til samling, en hellig samling skal det være for dere. Da må dere ikke gjøre noe arbeid. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter, hvor dere enn bor.
Pinse
pinse er et senere navn på ukefesten. Ordet kommer av gr. pentekoste som betyr «den femtiende».
nyttårsdagen
nyttårsdagen var den første dagen i måneden tisjri. Nyttår ble i det gamle Israel feiret når innhøstingen var ferdig og tørketiden slutt. Da ble Gud lovet og prist som herre og skaper. Etter babylonsk påvirkning ble årets begynnelse senere lagt til vårmåneden nisan, før påske. Men som religiøs fest ble nyttårsdagen også i den senere jødedom feiret den første dagen i måneden tisjri.
den store soningsdagen
den store soningsdagen ble feiret den tiende dagen i måneden tisjri. Da gikk øverstepresten inn i Det aller helligste med blod fra offerdyrene til soning for sine egne og folkets synder. I 3 Mos 16 finnes ritualet for denne dagen, som også danner bakgrunn for soningstanker i NT. Se særlig Rom 3,25; Hebr 9,7.12; 13,11.
Sjekk bibelreferansene
1Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, de som døde da de trådte fram for Herrens ansikt. 2Herren sa til Moses: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå innenfor forhenget i helligdommen, fram til soningsstedet som er lokket på paktkisten, for da må han dø. For jeg viser meg i skyen over soningsstedet. 3Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. 4Han skal kle seg i en hellig kjortel av lin, dekke kroppen med bukser av lin, spenne et linbelte om livet og ta på seg en turban av lin. Dette er de hellige klærne. Han skal vaske kroppen med vann før han tar dem på seg. 5Fra Israels menighet skal han ta to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 6Aron skal føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sitt hus. 7Så skal han ta de to bukkene og stille dem fram for Herrens ansikt, i inngangen til telthelligdommen. 8Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel. 9Den bukken som loddet for Herren faller på, skal Aron føre fram og lage til som syndoffer. 10Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles levende fram for Herrens ansikt. Ved den skal det gjøres soning når den sendes ut i ørkenen til Asasel. 11Aron skal føre fram sin egen syndofferokse og gjøre soning for seg og sitt hus. Han skal slakte syndofferoksen sin. 12Så skal han fylle glopannen med glør fra alteret foran Herrens ansikt, og ta to fulle hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. 13Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens ansikt så skyen av røkelsen skjuler soningsstedet som er over vitnesbyrdet; ellers må han dø. 14Så skal han ta litt av okseblodet og skvette det med fingeren mot soningsstedet, på østsiden. Foran soningsstedet skal han sju ganger skvette litt blod med fingeren. 15Deretter skal han slakte den syndofferbukken som er for folket, og bære blodet innenfor forhenget. Han skal gjøre med blodet som han gjorde med blodet av oksen: skvette det på soningsstedet og foran soningsstedet. 16Han skal gjøre soning for helligdommen på grunn av israelittenes urenhet, lovbruddene og alle syndene deres. Slik skal han gjøre med telthelligdommen, som står hos dem midt i deres urenhet. 17Det må ikke være noe menneske i telthelligdommen fra Aron går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han kommer ut igjen. Han skal gjøre soning for seg selv og sitt hus og for hele Israels forsamling. 18Så skal han gå ut til alteret som står for Herrens ansikt, og gjøre soning for det. Han skal ta litt av okseblodet og litt av bukkeblodet og stryke det rundt om på alterhornene. 19Sju ganger skal han skvette noe av blodet på alteret med fingeren, rense det for israelittenes urenhet og gjøre det hellig. 20Når Aron har fullført soningen for det hellige stedet, telthelligdommen og alteret, skal han føre fram den levende bukken, 21legge begge hendene på hodet til bukken og bekjenne over den hele israelittenes skyld, alle lovbruddene og syndene deres. Han skal legge dem på hodet til bukken. Så skal han la en mann som står ferdig, sende den ut i ørkenen. 22Bukken skal bære alle deres synder ut i villmarken. Bukken skal sendes ut i ørkenen. 23Deretter skal Aron gå inn i telthelligdommen og ta av seg linklærne som han hadde på da han gikk inn i helligdommen, og han skal legge dem der. 24Han skal vaske kroppen med vann på et hellig sted, ta på seg sine egne klær og så gå ut og lage i stand sitt eget brennoffer og brennofferet for folket. Han skal gjøre soning for seg og for folket. 25Han skal la fettet av syndofferet gå opp i røyk på alteret. 26Den mannen som sendte bukken ut til Asasel, skal vaske klærne sine og kroppen med vann. Så kan han få komme inn i leiren. 27Når blodet er båret inn i helligdommen til soning, skal syndofferoksen og syndofferbukken føres utenfor leiren, og skinnet og kjøttet og mageinnholdet skal brennes opp. 28Den som brenner det, skal vaske klærne sine og kroppen med vann. Så kan han få komme inn i leiren. 29Dette skal være en evig forskrift for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen, skal dere ydmyke dere. Dere skal ikke gjøre noe slags arbeid, verken den som er født i landet, eller innflytteren som bor hos dere. 30For den dagen skal det gjøres soning for dere så dere blir rene. Dere skal renses fra alle syndene deres for Herrens ansikt. 31En sabbat, en hviledag skal den være for dere, og dere skal ydmyke dere. Det er en evig forskrift. 32Den presten som blir salvet og innsatt til å gjøre prestetjeneste etter sin far, skal utføre soningen. Han skal ta på seg linklærne, de hellige klærne, 33og gjøre soning for Det aller helligste. Han skal gjøre soning for telthelligdommen og alteret, for prestene og for hele folket som er samlet. 34Dette skal være en evig forskrift for dere: Én gang om året skal det gjøres soning for israelittenes synder.Det som Herren hadde befalt Moses, ble utført.
25Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått.
7Men i det andre går øverstepresten inn alene og bare én gang om året, og aldri uten blod som han bærer fram for seg selv og for alle synder folket har gjort uten å vite det.
12Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.
11Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent opp utenfor leiren.
høstfesten
høstfesten i måneden tisjri spilte en stor rolle i folkets liv. Da samlet de inn frukt og vindruer, og det var sang og jubel på vinmarkene. Mens dette sto på, flyttet folk ut og bodde i løvhytter. Derfor fikk høytiden navnet «løvhyttefesten», på hebr. sukkot. Til festskikkene hørte senere visse seremonier med lys og vannøsing (3 Mos 23,33ff; Joh 7,2.37; 8,12).
løvhyttefesten
er et annet navn på høstfesten.
Sjekk bibelreferansene
33Herren sa til Moses: 34Tal til israelittene og si: Fra den femtende dagen i denne sjuende måneden skal dere holde løvhyttefest for Herren i sju dager. 35Den første dagen skal det være en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid. 36I sju dager skal dere bære fram gaveoffer for Herren. Den åttende dagen skal dere holde en hellig samling og bære fram gaveoffer for Herren. Da er det høytidssamling, og dere må ikke gjøre noe arbeid.
2Det var like før løvhyttefesten, en av jødenes høytider.
37På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke!
12Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
tempelinnvielsesfesten
tempelinnvielsesfesten ble feiret av jødene på Jesu tid til minne om gjeninnvielsen av tempelet i 164 f.Kr. Innvielsen skjedde etter at den syriske kongen Antiokos 4. hadde reist et hedensk offeralter der og vanæret tempelet (Dan 11,31; Joh 10,22).
Sjekk bibelreferansene
31Noen av hans hærstyrker kommer og vanhelliger tempelborgen, avskaffer det daglige offeret og stiller opp det motbydelige som ødelegger.
22Nå kom tiden for tempelinnvielsesfesten i Jerusalem. Det var vinter.
purim-festen
purim-festen blir omtalt i Esters bok. Folket feiret denne festen i glede over at Gud frelste dem fra å bli utslettet av den onde Haman da perserkongen Xerxes regjerte.