Folkeslag i Kanaan

Israelsfolket er stadig i kontakt med de andre folkeslagene rundt Kanaan. Her finner du en oversikt over de mest sentrale folkeslagene i Kanaan.

Kart over Kanaan
Abrahams vandringer (Første mosebok). Vi kan kjenne igjen flere av navnene på folkeslagene med å studere dette kartet.

kanaaneerne

Kanaaneerne var den viktigste folkegruppen i Kanaan før hebreerne innvandret. De dannet ingen samlet stat, men hadde en rekke bykongedømmer. Kanaaneerne ble ikke utryddet da Israel overtok makten, men ble lenge i landet, særlig i den nordlige delen. De fikk derfor innvirkning på israelittenes kultur og religion. For de store profetene ble det en viktig oppgave å bekjempe innflytelsen fra kanaaneisk gudsdyrkelse (1 Kong 18,19ff; Hos 4,12f).

Sjekk bibelreferansene

19Men send nå bud omkring og la hele Israel samles hos meg på Karmel-fjellet, sammen med de fire hundre og femti Baal-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord!» 20Så sendte Ahab bud omkring til alle israelittene og kalte profetene sammen på Karmel-fjellet. 21Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham; og er Baal Gud, så følg ham!» Men folket svarte ham ikke et ord. 22Da sa Elia til dem: «Jeg er den eneste som er igjen av Herrens profeter. Men av Baals profeter er det fire hundre og femti. 23La oss nå få to okser! Så kan de velge seg den ene oksen, dele den opp og legge den på veden; men de må ikke tenne ild på. Og jeg skal stelle til den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild på. 24Så kan dere påkalle guden deres ved navn, og jeg vil påkalle Herren ved navn. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» Hele folket svarte: «Godt, la det være slik!» 25Da sa Elia til Baal-profetene: «Velg dere en av oksene og stell den til først, siden dere er flest. Påkall så navnet til guden deres, men tenn ikke ild!» 26Så tok de den oksen han hadde gitt dem, stelte den til og påkalte Baals navn fra morgen til middag. «Svar oss, Baal!» sa de. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte. Imens hinket og hoppet de omkring det alteret de hadde reist. 27Da det var blitt middag, hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er jo gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne.» 28Så ropte de enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant nedover dem. 29Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de på til den tid da grødeofferet blir båret fram. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enset dem. 30Da sa Elia til folkemengden: «Kom hit til meg!» Og hele folket gikk bort til ham. Så satte han i stand igjen Herrens alter, som var revet ned. 31Han tok tolv steiner, en for hver av stammene etter sønnene til Jakob, han som Herren hadde talt dette ordet til: «Israel skal være ditt navn.» 32Av disse steinene bygde han et alter i Herrens navn. Og rundt omkring alteret gravde han en grøft så stor at den svarte til en åker som tar to sea såkorn. 33Han la veden til rette, delte opp oksen og la den oppå veden. 34Så sa han: «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!» Og han sa: «Gjør det en gang til!» Så gjorde de det for annen gang. Da sa han: «Gjør det enda en gang!» Så gjorde de det for tredje gang. 35Vannet fløt rundt omkring alteret. Til og med grøften fylte han med vann. 36Da tiden for grødeofferet var kommet, trådte profeten Elia fram og sa: « Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette. 37Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket skjønner at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte til deg igjen.» 38Da fór Herrens ild ned og fortærte både brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften. 39Da folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: « Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!» 40Elia sa til dem: «Grip Baal-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» Da grep de Baals profeter, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.

Les i nettbibelen

12Mitt folk spør sitt tre til råds og får svar av sin stokk. For en horeånd har ført dem vill, de har horet seg bort fra sin Gud. 13På fjelltoppene ofrer de, på haugene tenner de offerild under eiker, popler og terebinter, for skyggen av dem er god. Derfor driver døtrene deres hor, og svigerdøtrene bryter ekteskapet.

Les i nettbibelen


filisterne

filisterne innvandret til Kanaan i det 12. årh. f.Kr. og slo seg ned ved kysten i sør. De kom fra et sted i Middelhavslandene kalt Kaftor, som kanskje er det samme som Kreta. De grunnla fem byer som dannet et forbund under ledelse av byhøvdinger: Gaza, Gat, Asjdod, Asjkalon og Ekron. Filisterne kom i hard og langvarig strid med israelittene da de forsøkte å trenge lenger inn i landet (Dom 13,1; 15,9; 1 Sam 4,1ff).

Sjekk bibelreferansene

1Igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne. Da ga Herren dem i hendene på filisterne i førti år.

Les i nettbibelen

9Nå kom filisterne opp og slo leir i Juda, og de spredte seg utover i Lehi.

Les i nettbibelen

1Og det Samuel sa, gikk ut til hele Israel. 2Filisterne samlet hæren sin mot israelittene, og kampen bredte seg. Israel ble slått av filisterne, som slo ned omkring fire tusen mann på slagmarken. 3Da folket kom tilbake til leiren, sa de eldste i Israel: «Hvorfor lot Herren oss lide nederlag mot filisterne i dag? La oss hente Herrens paktkiste i Sjilo, så han kan komme hit og være blant oss og redde oss fra fiendene våre.» 4Så sendte folket bud til Sjilo, og de hentet paktkisten som tilhører Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene. Og Elis to sønner, Hofni og Pinhas, fulgte Guds paktkiste. 5Da Herrens paktkiste kom til leiren, satte hele Israel i et jubelrop så sterkt at jorden skalv. 6Filisterne hørte lyden av ropet og sa: «Hvorfor er det slike høye jubelrop i hebreernes leir?» De fikk vite at Herrens paktkiste var kommet dit. 7Da ble de redde, for de tenkte: «Det er kommet en gud til leiren.» Og de sa: «Ve oss! Slikt har aldri hendt før. 8Ve oss! Hvem skal berge oss fra disse mektige gudene? Dette er jo de gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen. 9Men fatt mot, filistere, og vis dere som menn, så dere ikke ender som slaver for hebreerne slik de har vært slaver for dere! Mann dere opp og gå til kamp!» 10Så gikk filisterne til angrep. Israelittene ble slått og flyktet hver til sitt. Nederlaget ble meget stort; tretti tusen fotfolk fra Israels hær falt. 11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinhas, mistet livet. 12En mann av Benjamins stamme løp fra slagmarken og kom samme dag til Sjilo med klærne flerret og med jord på hodet. 13Da han kom dit, satt Eli på stolen sin ved veien og speidet, for han var full av uro for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte hva som var skjedd, lød et jammerskrik over hele byen. 14Eli hørte skrikingen og spurte: «Hva slags ståk er dette?» Mannen skyndte seg bort til Eli og fortalte ham det. 15Eli var nå 98 år gammel. Øynene hans var stivnet, og han kunne ikke se. 16Mannen sa til ham: «Jeg kommer fra slagmarken, jeg flyktet fra slaget i dag.» Da spurte Eli: «Hvordan er det gått, min sønn?» 17Budbringeren svarte: «Israel flyktet for filisterne, og vi led et stort tap. Begge sønnene dine, Hofni og Pinhas, har mistet livet, og Guds paktkiste er tatt.» 18Med det samme han nevnte Guds paktkiste, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, brakk nakken og døde, for han var en gammel og tung mann. Han hadde da vært dommer i Israel i førti år. 19Svigerdatteren hans, Pinhas' kone, ventet barn og skulle snart føde. Da hun hørte at Guds paktkiste var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var døde, kom riene over henne, og hun sank i kne og fødte. 20Hun var døende, og kvinnene som sto rundt henne, sa: «Vær ikke redd, du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og merket ikke hva de sa. 21Hun kalte gutten Ikabod og sa: «Herligheten er veket fra Israel!» For Guds paktkiste var tatt, og hennes svigerfar og hennes mann var døde. 22«Herligheten er veket fra Israel!» sa hun. «For Guds paktkiste er tatt.»

Les i nettbibelen


amorittene

amorittene var et sterkt og mektig folk i Kanaan før israelittene inntok landet (Am 2,9). Også i Mesopotamia var det en tid et amorittisk rike.

Sjekk bibelreferansene

9Men det var jeg som utryddet amorittene for dem, de som var høye som sedertrær og sterke som eiketrær. Jeg ødela frukten oppe og røttene nede.

Les i nettbibelen


anakittene

anakittene bodde fra gammel tid i den sørlige delen av Kanaan. De sies å ha vært store som kjemper (5 Mos 1,28; 2,10f).

Sjekk bibelreferansene

28Hvor er det vi skal dra? Våre brødre har fått hjertet til å smelte bort i oss, for de sa: Folket er større og høyere enn vi, og byene er store med himmelhøye festningsmurer, og vi så også anakitter der.»

Les i nettbibelen

10Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk, høyvokste som anakittene. 11Også de regnes som refaitter, i likhet med anakittene, men moabittene kaller dem emitter.

Les i nettbibelen


hetittene

hetittene dannet i det 2. årtusen f.Kr. et mektig rike i Lilleasia og Syria. De fikk kulturhistorisk betydning, særlig når det gjelder statsordning og rettsvesen. Mindre grupper av etterkommere etter hetittene bodde spredt omkring, også i Kanaan (1 Mos 23,7ff; 2 Sam 11,3).

Sjekk bibelreferansene

7Da reiste Abraham seg og bøyde seg for hetittene, folket i landet. 8Han sa til dem: «Er det deres vilje at jeg bærer ut henne som er død, og gravlegger henne, så hør på meg! Legg inn et godt ord for meg hos Efron, sønn av Sohar, 9så han lar meg få Makpela-hulen, som han eier og som ligger i utkanten av marken hans. Han skal få full pris om han lar meg kjøpe jordstykket til gravsted hos dere.» 10Nå satt Efron der blant hetittene, og han svarte Abraham så alle hetittene som var kommet til byporten, hørte det. 11«Nei, herre, hør på meg!» sa han. «Jeg gir deg marken, og hulen som er der, gir jeg deg også. For øynene på folket mitt gir jeg det til deg. Gravlegg du den døde!» 12Da bøyde Abraham seg for folket i landet 13og sa til Efron så folket hørte det: «Bare du ville høre på meg! Ta imot pengene jeg vil gi deg for marken! Så kan jeg gravlegge den døde der.» 14Efron svarte Abraham: 15«Herre, hør på meg! Et jordstykke som er verdt 400 sjekel sølv, hva er det mellom deg og meg? Gravlegg du den døde!» 16Abraham skjønte hva Efron mente, og veide opp til ham det sølvet han hadde nevnt for hetittene, 400 sjekel av det slaget de bruker i handel. 17Det ble stadfestet at Efrons mark, som ligger ved Makpela, øst for Mamre, både jordet og hulen og alle trærne på jordet, så langt det rakk, 18skulle tilhøre Abraham som hans eiendom. Dette skjedde for øynene på alle hetittene som var kommet til byporten. 19Etter dette gravla Abraham Sara, sin kone, i hulen på Makpela-marken øst for Mamre, det er Hebron, i Kanaan. 20Slik ble det stadfestet at marken og hulen der skulle tilhøre Abraham som gravsted, kjøpt fra hetittene.

Les i nettbibelen

3David sendte bud og forhørte seg om kvinnen. Han fikk til svar: «Dette er jo Batseba, datter av Eliam og kona til hetitten Uria.»

Les i nettbibelen


hevittene

hevittene var en gammel folkegruppe i Kanaan. Landområdet deres hadde sitt sentrum i Gibeon og nådde derfra nordover til Sikem og utover til kysten (1 Mos 34,2; Jos 11,19).

Sjekk bibelreferansene

2Da fikk Sikem, sønn av hevitten Hamor, høvdingen der i landet, se Dina. Han tok henne og lå med henne og krenket henne.

Les i nettbibelen

19Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, bortsett fra hevittene som bodde i Gibeon. Alle de andre tok de i strid.

Les i nettbibelen


refaittene

refaittene var et av folkene som bodde i Kanaan før israelittene (1 Mos 15,20). De holdt særlig til i Østjordanlandet. De kalles også emitter eller samsumitter og skal ha vært høye av vekst likesom anakittene (5 Mos 2,10f.20f).

Sjekk bibelreferansene

10Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk, høyvokste som anakittene. 11Også de regnes som refaitter, i likhet med anakittene, men moabittene kaller dem emitter.

Les i nettbibelen

20Også dette regnes som refaitt-land. Refaitter bodde der før i tiden; ammonittene kaller dem samsummitter. 21De var et stort og tallrikt folk og høyvokste som anakittene. Men Herren utryddet dem for ammonittene. De drev dem bort og bosatte seg der i deres sted.

Les i nettbibelen