Guds bolig

I Andre mosebok og Første kongebok finner vi lange, omfattende beskrivelser av hvordan henholdsvis telthelligdommen og templet ble satt opp og innredet. Her finner du noen av de viktigste elementene.

telthelligdommen

telthelligdommen var en helligdom som Israel hadde under ørkenvandringen. Det hebr. navnet på helligdommen var ohel mo’ed, som kunne bety «høytidsteltet», «samlingsteltet» eller «teltet der Herren vil møte sitt folk», av hebr. mo’ed som kan bety «høytid», «forsamling» eller «sammenkomst». I helligdommen mottok Moses åpenbaringer fra Gud, og der kom folket sammen for å møte Herren (2 Mos 29,42ff; 4 Mos 7,89). Der sto også paktkisten, tegnet på Guds nærvær. Derfor ble teltet sett på som Guds hellige bolig. Telthelligdommen blir skildret med tilsvarende rom som i Salomos tempel, og med altere for offertjenesten som der (2 Mos 26–27).

Sjekk bibelreferansene

42I alle slekter skal dette være et daglig brennoffer for Herrens ansikt ved inngangen til telthelligdommen. Der vil jeg møte dere, og der vil jeg tale til deg. 43Der vil jeg møte israelittene, og stedet skal bli helliget ved min herlighet. 44Både telthelligdommen og alteret vil jeg hellige, og Aron og sønnene hans vil jeg hellige til prester for meg. 45Så vil jeg bo midt iblant israelittene og være deres Gud. 46De skal få kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egypt for å bo midt iblant dem. Jeg er Herren deres Gud.

Les i nettbibelen

89Når Moses gikk inn i telthelligdommen for å snakke med ham, hørte han røsten tale til seg fra soningsstedet over kisten med vitnesbyrdet, mellom de to kjerubene. Der talte han til ham.

Les i nettbibelen

1Du skal lage boligen av ti teltduker. De skal være av fint, tvinnet lin og purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff. I dukene skal du veve inn kjeruber i kunstvevning. 2Hver duk skal være tjueåtte alen lang og fire alen bred. Alle dukene skal ha samme mål. 3Fem av teltdukene skal sys sammen til ett stykke, og likedan de andre fem dukene. 4Du skal lage purpurblå hemper langs kanten av den duken som er ytterst på det ene sammensydde stykket, og på samme måte langs kanten av den ytterste duken på det andre stykket. 5Femti hemper skal du lage på den ene teltduken, og femti hemper i kanten av duken på det andre stykket. Hempene skal sitte rett mot hverandre. 6Og du skal lage femti kroker av gull. Med dem skal du hekte dukene sammen så boligen blir et hele. 7Du skal lage duker av geitehår til et telt over boligen. Elleve slike duker skal du lage. 8Hver duk skal være tretti alen lang og fire alen bred. Alle de elleve dukene skal ha samme mål. 9Fem av dukene skal du sy sammen for seg, og seks for seg. Den sjette duken, ved teltets forside, skal du legge dobbelt. 10I kanten av den duken som er ytterst på det ene sammensydde stykket, skal du lage femti hemper, og i kanten på det andre stykket femti hemper. 11Og du skal lage femti kroker av bronse og hekte dem i hempene. Slik skal du feste teltet sammen til et hele. 12Den overskytende delen av dukene, den halve duken som blir til overs, skal henge ned på baksiden av boligen. 13Og den ene alen som teltdukene er for lange på hver side, skal henge ned på begge sider av boligen og dekke den. 14Du skal også lage et dekke over teltet av rødfargede værskinn, og over det igjen et annet dekke av fingarvet skinn. 15Plankene til boligen skal du lage av akasietre. De skal stå loddrett. 16Hver planke skal være ti alen lang og en og en halv alen bred. 17På hver planke skal det være to tapper som er tilpasset hverandre. Slik skal du lage alle plankene til boligen. 18Tjue av de plankene du lager, skal stå på sørsiden, mot sør. 19Til de tjue plankene skal du lage førti sokler av sølv, to sokler under hver planke til å feste de to tappene i. 20På den andre siden av boligen, på nordsiden, skal det også være tjue planker 21med førti sokler av sølv, to under hver planke. 22Til baksiden av boligen, mot vest, skal du lage seks planker, 23og i tillegg to planker, en til hvert hjørne av boligens bakside. 24De skal være doble nederst og øverst og gå sammen i én ring. Slik skal det være med dem begge; de skal danne de to hjørnene. 25Slik blir det åtte planker og seksten sokler av sølv, to sokler til hver planke. 26Du skal lage tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene siden av boligen, 27fem tverrstenger til plankene på den andre siden og fem tverrstenger til plankene på baksiden av boligen, mot vest. 28Den midterste stangen, midt på plankene, skal gå tvers over, fra den ene enden til den andre. 29Du skal kle plankene med gull, og ringene på dem, som skal være holdere for tverrstengene, skal du lage av gull. Tverrstengene skal du også kle med gull. 30Så skal du reise boligen etter den forskriften som ble vist deg på fjellet. 31Du skal lage et forheng av purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin. Du skal utføre det i kunstvevning, med kjeruber. 32Du skal henge det opp på fire gullkledde søyler av akasietre som det er gullhaker på, og som står på fire sokler av sølv. 33Rett under krokene skal du henge det, og innenfor forhenget skal du sette kisten med vitnesbyrdet. Forhenget skal sette et skille mellom Det hellige og Det aller helligste. 34Du skal legge soningsstedet som lokk på kisten med vitnesbyrdet i Det aller helligste. 35Bordet skal du sette utenfor forhenget ved nordveggen. Lysestaken skal stå ved sørsiden av boligen, rett overfor bordet. 36Du skal lage et teppe for inngangen til teltet. Det skal være av purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin, alt i farget vev. 37Til teppet skal du lage fem søyler av akasietre og kle dem med gull. På søylene skal det være gullhaker, og du skal støpe fem sokler av bronse til dem.

Les i nettbibelen

1Du skal lage alteret av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt. Det skal være firkantet og tre alen høyt. 2På hvert av de fire hjørnene skal du lage et horn, og hornene skal gå i ett med alteret. Du skal kle det med bronse. 3Så skal du lage fat til å samle opp den fete asken, og ildskuffer og offerskåler, kjøttgafler og glopanner. Alt utstyret til alteret skal du lage av bronse. 4Du skal lage en rist til det, en bronsenetting. På nettingen skal du lage fire bronseringer, en i hvert hjørne av alteret. 5Så skal du plassere risten nederst, under kanten som omgir alteret, slik at den når midt opp på alteret. 6Du skal lage stenger til alteret av akasietre og kle dem med bronse. 7Stengene skal stikkes inn i ringene så de sitter på begge sider av alteret når det blir båret. 8Alteret skal være hult og laget av treplanker. Det skal lages slik som det ble vist deg på fjellet. 9Du skal lage en forgård til boligen. Mot sør, på sørsiden av forgården, skal det være omheng av fint, tvinnet lin. Det skal være hundre alen langt på den ene siden, 10med tjue søyler og tjue sokler av bronse og haker og bånd av sølv. 11På samme måte skal det være et hundre alen langt omheng på nordsiden med tjue søyler og tjue sokler av bronse og haker og bånd av sølv. 12Langs den tverrsiden av forgården som vender mot vest, skal det være et omheng på femti alen, med ti søyler og ti sokler. 13Østsiden, den tverrsiden som vender mot øst, skal også være femti alen lang. 14Der skal det være et femten alen langt omheng på den ene siden, med tre søyler og tre sokler, 15og på den andre siden et femten alen langt omheng, med tre søyler og tre sokler. 16I porten til forgården skal det være et forheng på tjue alen av purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin, alt i farget vev. Det skal ha fire søyler og fire sokler. 17Alle søylene rundt forgården skal være festet sammen med sølvbånd og sølvhaker og sokler av bronse. 18Forgården skal være hundre alen lang, femti alen bred på begge sider og fem alen høy. Omhenget skal være av fint, tvinnet lin og soklene av bronse. 19Alt utstyret som skal brukes til tjenesten i boligen, og alle pluggene, både til teltet og til forgården, skal være av bronse. 20Du skal gi israelittene påbud om å skaffe deg ren olje av knust oliven til lampene, så det alltid kan tennes lys. 21I telthelligdommen, utenfor forhenget som er foran vitnesbyrdet, skal Aron og sønnene hans sørge for at lampene kan brenne for Herrens ansikt fra kveld til morgen. Det skal være en evig ordning for israelittene fra slekt til slekt.

Les i nettbibelen


tempel

I motsetning til telthelligdommen, som fulgte med Israel på vandringen gjennom ørkenen, ble det også bygd permanente altere eller gudshus på steder hvor Gud åpenbarte seg, slik som i Betel (1 Mos 28,17–22; 35,6f; jf. 1 Sam 10,3; 1 Kong 12,26–33). Da David inntok byen Sion og gjorde den til hovedstad, ble det viktig med et tempel der paktkisten, tegnet på Guds nærvær i Israel, kunne få permanent opphold (2 Sam 6–7). Davids sønn, Salomo, bygde det første tempelet i Jerusalem (1 Kong 5–7). Etter kong Josjias reform var dette den eneste tillatte helligdommen i Juda. Tempelet ble fullstendig ødelagt da kongen i Babel, Nebukadnesar, inntok Jerusalem i 587 f.Kr. Etter at jødene kom hjem fra Babel, bygde de under ledelse av Serubabel et annet tempel som var langt enklere utstyrt (Esra 3ff). Denne helligdommen ble utvidet og ombygd med større prakt under kong Herodes den store. Dette arbeidet ble påbegynt ca. år 19 f.Kr. Da romerne under Titus inntok Jerusalem i år 70 e.Kr., ble tempelet lagt i ruiner og ikke bygd opp igjen.

Sjekk bibelreferansene

17Han ble redd og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port.» 18Om morgenen sto Jakob tidlig opp. Han tok steinen han hadde hatt under hodet, og reiste den som en støtte. Så helte han olje over den. 19Han kalte stedet for Betel. Men tidligere het byen Lus. 20Så ga Jakob dette løftet: «Om Gud er med meg og bevarer meg på veien der jeg går, om han gir meg brød å spise og klær å ha på meg 21og lar meg vende tilbake til farshuset mitt i fred, da skal Herren være min Gud. 22Denne steinen, som jeg har reist som en støtte, skal være Guds hus. Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende.»

Les i nettbibelen

6Jakob og alt folket som var med ham, kom til Lus, det er Betel, i Kanaan.

Les i nettbibelen

3Når du går videre derfra og kommer til Tabor-eika, skal du møte tre menn som er på vei opp til Betel for å tilbe Gud. Den ene av dem bærer tre kje, den andre tre runde brød og den tredje en skinnsekk med vin.

Les i nettbibelen

26Jeroboam sa til seg selv: «Riket kan snart gå tilbake til Davids hus. 27Skal dette folket dra opp til Jerusalem og bære fram offer i Herrens hus, kan de igjen komme til å vende sitt hjerte til Juda-kongen Rehabeam, som var deres herre. Så dreper de meg og gir seg inn under Rehabeam igjen.» 28Kongen holdt råd, og så laget han to gullkalver og sa til folket: «Nå har dere lenge nok dratt opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, de som førte deg opp fra Egypt.» 29Den ene gullkalven satte han opp i Betel og den andre i Dan. 30Dette førte til synd. Folk gikk helt til Dan og trådte fram for gullkalven der. 31Jeroboam bygde også gudshus på offerhaugene og satte hvem han ville av folket til prester, selv om de ikke var av Levis ætt. 32Den femtende dagen i den åttende måneden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer på alteret. Dette gjorde han i Betel: Han ofret til kalvene han hadde laget, og satte prester fra offerhaugene som han hadde anlagt, til å gjøre tjeneste i Betel. 33Han steg opp til det alteret han hadde bygd i Betel. Det var den femtende dagen i den åttende måneden, en dag han hadde valgt etter eget hode. Han holdt en høytid for israelittene, og han steg opp til alteret for å tenne offerild.

Les i nettbibelen

1Enda en gang samlet David de beste mennene i Israel, tretti tusen mann. 2Han brøt opp med hele sin hær og dro til Baala i Juda. Derfra ville de hente Guds paktkiste, som bærer navnet til Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene. 3De satte paktkisten på en ny vogn og førte den fra Abinadabs hus på høyden. Abinadabs sønner, Ussa og Ahjo, kjørte den nye vognen. 4Slik førte de Guds paktkiste bort fra Abinadabs hus på høyden, og Ahjo gikk foran kisten. 5David og hele Israels hus danset og lekte for Herrens ansikt, og de sang til toner fra lyrer og harper, trommer, kastanjetter og symbaler. 6Men da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa hånden ut og tok tak i Guds paktkiste fordi oksene ble ustyrlige. 7Da ble Herren brennende harm på Ussa. Gud slo ham på stedet fordi han gjorde dette, og han døde der ved Guds paktkiste. 8David ble opprørt over Herrens plutselige utfall mot Ussa. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag. 9Den dagen ble David grepet av frykt for Herren. Han sa: «Hvordan skal Herrens paktkiste kunne komme hjem til meg?» 10Han ville ikke flytte paktkisten opp til seg i Davidsbyen, men satte den i huset til Obed-Edom fra Gat. 11Der ble Herrens paktkiste stående i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus. 12Da kong David fikk høre at Herren for paktkistens skyld hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide, gikk han med stor glede og førte Guds paktkiste fra huset til Obed-Edom opp til Davidsbyen. 13Da de som bar Herrens paktkiste, hadde gått seks skritt fram, ofret han en okse og en gjøkalv. 14David danset av all kraft for Herrens ansikt. Han var kledd i en prestedrakt av lin. 15Slik førte David og hele Israels hus Herrens paktkiste opp med jubelrop og støt i bukkehorn. 16Da Herrens paktkiste ble ført inn i Davidsbyen, kikket Mikal, Sauls datter, ut av vinduet. Hun fikk øye på kong David som hoppet og danset for Herrens ansikt, og hun foraktet ham i sitt hjerte. 17De førte Herrens paktkiste inn og satte den på plass i det teltet som David hadde reist for den. Og David bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren. 18Da David var ferdig med å bære fram brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i navnet til Herren over hærskarene. 19Så delte han ut et lite, rundt brød, en daddelkake og en rosinkake til hver mann og kvinne i folket, den store mengden av israelitter. Så gikk alle hver til sitt. 20Da David kom hjem igjen for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut imot ham og sa: «Hvor høyt Israels konge er blitt æret i dag da han viste seg naken for øynene på tjenestejentene til mennene sine, slik lettsindige mennesker har for vane!» 21David svarte Mikal: «Det var for Herrens ansikt jeg danset, for ham som utvalgte meg i stedet for din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. 22Jeg kan fornedre meg enda mer og bli enda mindre i mine egne øyne. Men hos disse tjenestejentene som du snakker om, skal jeg vinne ære!» 23Mikal, Sauls datter, var barnløs helt til sin dødsdag.

Les i nettbibelen

1Kongen bodde nå i huset sitt, og Herren hadde gitt ham fred for alle fiendene rundt omkring. 2En dag sa kongen til profeten Natan: «Se, her bor jeg i et hus av sedertre, mens Guds paktkiste står i et telt.» 3Natan svarte kongen: «Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg!» 4Samme natt kom Herrens ord til Natan: 5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulle du bygge et hus for meg til å bo i? 6Jeg har da ikke bodd i noe hus helt fra den tid jeg førte israelittene opp fra Egypt og fram til denne dag. Jeg har vandret omkring med et telt som bolig. 7Jeg vandret omkring med israelittene og høvdingene over Israels stammer, som jeg satte til å vokte mitt folk Israel. Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?» 8Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. 9Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. 10Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager, 11som det var på den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel og ga deg fred for alle fiendene dine. Nå kunngjør Herren at han vil bygge et hus for deg. 12Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, en av ditt eget kjøtt og blod, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. 13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid. 14Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Når han gjør noe som er ondt, vil jeg straffe ham med stokk og slag fra mennesker. 15Men min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik som jeg tok den fra Saul da jeg lot ham vike for deg. 16Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for mitt ansikt, og din trone skal stå støtt til evig tid. 17Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David. 18Da gikk kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt. Han sa: Hvem er vel jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt? 19Og enda var dette for lite i dine øyne, Herre Gud. Du har gitt løfter til din tjeners hus langt fram i tiden. Dette skal være til rettledning for menneskene, Herre Gud. 20Hva mer skal David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud. 21For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort det for din tjener. 22Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører. 23Hvem er som ditt folk, som Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til og fridde ut for å gjøre det til sitt folk. Han skapte seg et navn og utførte store og skremmende gjerninger for dere – og for ditt land. Du fridde ut ditt folk fra Egypt, fra andre folk og deres guder. 24Du har bestemt at ditt folk Israel skal være ditt folk til evig tid. Og du, Herre, er blitt deres Gud. 25La nå, Herre Gud, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt. 26Da skal ditt navn være stort til evig tid, så folk kommer til å si: Herren over hærskarene er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal stå urokket for ditt ansikt. 27For du, hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: «Jeg vil bygge et hus for deg.» Derfor har jeg våget å bære denne bønnen fram for deg. 28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne. Du har gitt din tjener dette gode løftet. 29Måtte du fra nå av velsigne din tjeners hus så det alltid må stå urokket for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og med din velsignelse vil din tjeners hus være velsignet til evig tid.

Les i nettbibelen

1Hiram, kongen i Tyros, sendte noen av sine tjenere til Salomo, for han hadde hørt at Salomo var blitt salvet til konge etter faren. For Hiram hadde alltid vært en god venn av David. 2Siden sendte Salomo bud til Hiram og sa: 3«Du vet at min far David ikke fikk bygd et hus for Herren sin Guds navn, fordi det var krig rundt ham på alle kanter, inntil Herren la fiendene under hans føtter. 4Men nå har Herren min Gud gitt meg fred rundt omkring. Det finnes ingen motstander og ingen truende fare mer. 5Derfor tenker jeg nå å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik som Herren sa til min far David: Din sønn, som jeg vil sette på tronen etter deg, han skal bygge huset for mitt navn. 6Gi nå dine folk befaling om å hugge sedertrær til meg fra Libanon. Så skal mine folk arbeide sammen med dine, og jeg skal gi deg det du ber om i lønn til folkene dine. For du vet at det ikke er noen hos oss som skjønner seg så godt på å hugge trær som sidonerne.» 7Da Hiram hørte Salomos ord, ble han meget glad og sa: «Velsignet er Herren i dag, han som har gitt David en så vis sønn til å styre dette store folket.» 8Så sendte Hiram bud til Salomo og sa: «Jeg har mottatt det budskapet du sendte meg. Jeg skal på alle måter gjøre som du ønsker med sedertrærne og sypressene. 9Folkene mine skal føre dem fra Libanon ned til havet. Så skal vi legge dem på flåter og føre dem på havet til det stedet du gir meg bud om. Der skal vi ta dem fra hverandre, og så kan du hente dem. Siden må du gjøre som jeg ønsker, og la meg få de matforsyninger mitt hus trenger.» 10Så lot Hiram Salomo få det han ville ha av sedertrær og sypresser. 11Og Salomo ga Hiram tjue tusen kor hvete til hans husholdning og tjue kor olje av fin oliven. Så mye sendte han til Hiram år etter år. 12Herren ga Salomo visdom, slik han hadde lovet ham. Det var fred mellom Hiram og Salomo, og de sluttet pakt med hverandre. 13Kong Salomo la pliktarbeid på hele Israel, og pliktarbeiderne talte tretti tusen mann. 14Dem sendte han i skift til Libanon, ti tusen hver måned. En måned var de i Libanon og to måneder hjemme. Adoniram hadde oppsyn med pliktarbeiderne. 15Salomo hadde sytti tusen bærere og åtti tusen steinhoggere i fjellet 16og i tillegg arbeidsformennene som sto under fogdene hans. Det var tre tusen tre hundre av dem, og de hadde oppsyn med folket som utførte arbeidet. 17Kongen bød at de skulle bryte store og kostbare steiner, så grunnvollen til tempelet kunne legges med tilhugget stein. 18Salomos og Hirams bygningsmenn og mennene fra Gebal hugget dem til. De gjorde i stand både stokkene og steinene som tempelet skulle bygges av.

Les i nettbibelen

1I det fire hundre og åttiende året etter at israelittene var dratt ut av Egypt, i måneden siv, som er den andre måneden, begynte Salomo å bygge Herrens hus. Salomo var da konge i Israel på fjerde året. 2Huset som kong Salomo bygde for Herren, var seksti alen langt, tjue alen bredt og tretti alen høyt. 3Forhallen foran tempelrommet var tjue alen lang, svarende til bredden av huset, og ti alen bred. Den lå på forsiden. 4På huset laget han vinduer som skrånet innover. De var vide ytterst og smale innerst. 5Rundt husets yttervegger, både langs tempelhallen og det innerste rommet, reiste han et tilbygg, og der laget han siderom. 6Den nederste etasjen var fem alen bred, den mellomste seks alen bred og den øverste sju alen bred. For han hadde laget avsatser omkring på utsiden av huset for å slippe å lage fester i husets vegger. 7Da huset ble reist, ble det bygd av steiner fra steinbruddet, ferdig tilhugget. Det hørtes verken hammer eller meisel eller noe annet verktøy av jern i huset da det ble bygd. 8Døren inn til nederste etasje i tilbygget var på høyre side av huset. En vindeltrapp førte opp til den mellomste etasjen og derfra opp til den tredje etasjen. 9Da Salomo hadde reist tempelbygget, tekket han det med bjelker og bord av sedertre. 10I tilbygget som han reiste omkring hele huset, var hver etasje fem alen høy. Det var festet til huset med sederbjelker. 11Da kom Herrens ord til Salomo, og det lød slik: 12«Nå bygger du dette huset. Hvis du følger mine forskrifter, holder mine lover, akter på alle mine bud og følger dem, så vil jeg oppfylle på deg det ordet jeg ga din far David. 13Jeg vil bo midt blant israelittene og ikke forlate mitt folk Israel.» 14Så bygde Salomo huset og gjorde det ferdig. 15Han kledde veggene i huset innvendig med sederbord. Fra gulvet til takbjelkene kledde han dem med tre, og gulvet i huset dekket han med sypressbord. 16Tjue alen fra bakveggen av huset reiste han en vegg av sederbord; den rakk fra gulvet opp til takbjelkene. Bak veggen bygde han det innerste rommet, Det aller helligste. 17Tempelhallen foran det innerste rommet var førti alen lang. 18Innvendig hadde huset utskjæringer i sedertre, av gresskar og utsprungne blomster. Alt var dekket av sedertre; ingen stein var synlig. 19Lengst inne i tempelet innredet han Det aller helligste. Der skulle Herrens paktkiste stå. 20Dette rommet, som var tjue alen langt, tjue alen bredt og tjue alen høyt, kledde han med rent gull. Foran det innerste rommet satte Salomo et alter. Det kledde han med sedertre. 21Salomo kledde huset innvendig med rent gull. Han hengte gullkjeder foran inngangen til Det aller helligste og kledde det med gull. 22Hele huset kledde han med gull, fra ende til annen. Og hele alteret som sto foran det innerste rommet, kledde han også med gull. 23I Det aller helligste laget han to kjeruber av oliventre; de var ti alen høye. 24Den ene kjeruben hadde en vinge som var fem alen, og den andre vingen var også fem alen. Det var ti alen fra vingespiss til vingespiss. 25Den andre kjeruben var også ti alen mellom vingespissene. Begge kjerubene hadde samme størrelse og samme form. 26Den ene kjeruben var ti alen høy, og det var også den andre. 27Disse kjerubene satte han midt i Det aller helligste i tempelet. Og de bredte ut vingene sine så vingen på den ene nådde bort til den ene veggen, og vingen på den andre nådde til den andre veggen, og de to andre vingene berørte hverandre midt i rommet. 28Han kledde kjerubene med gull. 29Alle veggene i huset, både innvendig og utvendig, prydet han med utskårne bilder av kjeruber, palmer og utsprungne blomster. 30Gulvet i huset dekket han med gull både inne og ute. 31Som inngang til Det aller helligste laget han dører av oliventre. Dørkarmene hadde fem avsatser. 32De to dørene av oliventre prydet han med utskjæringer av kjeruber, palmer og utsprungne blomster, og han kledde dem med gull. Han hamret ut gullet på kjerubene og palmene. 33Likedan laget han dørstolper av oliventre for inngangen til tempelhallen. Dørkarmene hadde fire avsatser. 34De to dørene var av sypresstre. Begge dørene hadde to halvdører som kunne svinges. 35Han prydet dem med utskårne kjeruber, palmer og utsprungne blomster og kledde dem med gull som ble lagt jevnt utover utskjæringene. 36Han bygde den indre forgården med tre lag tilhugget stein og ett lag sederbjelker. 37Grunnvollen til Herrens hus ble lagt i det fjerde året, i måneden siv. 38Og i det ellevte året, i måneden bul, som er den åttende måneden, gjorde Salomo tempelet ferdig med alt som var i det, slik det skulle være. Da hadde han bygd på det i sju år.

Les i nettbibelen

1Salomo bygde på kongeborgen sin i tretten år før han fikk den ferdig. 2Han bygde Libanon-skoghuset. Det var hundre alen langt, femti alen bredt og tretti alen høyt. Det hadde fire rader med søyler av sedertre, og oppå søylene var det sederbjelker. 3Det var et tak av sedertre over takbjelkene som lå ned mot søylene. I alt var det førtifem, femten i hver rad. 4Huset hadde tre rader vinduer med karmer. Vinduene lå rett imot hverandre i tre høyder. 5Alle dørene og vinduene hadde firkantede karmer og vendte rett imot hverandre i tre høyder. 6Han bygde også søylehallen, som var femti alen lang og tretti alen bred. Foran den var det en forhall med søyler med et skjermtak foran. 7Dessuten bygde han tronhallen, også kalt Domshallen, for der holdt han rettergang. Han kledde den med sedertre fra gulv til tak. 8Hans eget hus, det som han bodde i, lå i den andre gården innenfor forhallen. Det var bygd på den samme måten. Salomo bygde også et hus for faraos datter, som han hadde giftet seg med. Det lignet forhallen. 9Alle disse bygningene var av kostbare steiner som var hugget etter mål. De var skåret til med steinsag både på innsiden og utsiden, fra grunnmuren til gesimsen og på yttersiden ut mot den store borggården. 10Grunnmuren var av kostbare og store steiner, steiner på ti alen og åtte alen. 11Over dem var det kostbare steiner som var hugget etter mål, og sedertre. 12Rundt den store forgården var det tre lag med tilhugget stein og ett lag med sederbjelker. Slik var det også rundt den indre forgården til Herrens hus og rundt forhallen. 13Kong Salomo sendte bud etter Hiram fra Tyros. 14Han var sønn av en enke fra Naftali stamme, og hans far var en kobbersmed fra Tyros. Hiram var full av visdom, innsikt og kunnskap, så han kunne utføre all slags arbeid i bronse. Han kom til Salomo og utførte alt håndverket for kongen. 15Hiram støpte de to bronsesøylene. Den ene søylen var atten alen høy, og det trengtes en snor på tolv alen for å nå omkring den. Den andre søylen var like stor. 16Så laget han to søylehoder til å sette på toppen av søylene. De var støpt av bronse, og hvert søylehode var fem alen høyt. 17På søylehodene øverst på søylene var det slyngornamenter: blomsterranker i form av lenkearbeid, sju for hvert av søylehodene. 18Han laget to rader med granatepler omkring det ene av ornamentene som skulle dekke søylehodene øverst på søylene. Slik gjorde han også med det andre søylehodet. 19Hodene øverst på søylene i forhallen var formet som lotusblomsten og målte fire alen. 20Rundt begge søylehodene, like ovenfor den buede formen på den andre siden av ornamentet, var det to hundre granatepler i rekker. 21Han reiste søylene ved forhallen til tempelet. Han reiste opp den høyre søylen og kalte den Jakin. Så reiste han opp den venstre søylen og kalte den Boas. 22Øverst på søylene var det lotusblomster, skåret ut for hånd. Nå var arbeidet med søylene fullført. 23Så laget han havet av støpt metall. Det var sirkelformet og målte ti alen fra kant til kant. Høyden var fem alen, og omkretsen målte tretti alen med målesnor. 24Nedenfor kanten var det prydgresskar hele veien rundt. De omkranset hele havet, ti på hver alen. Det var to rader med gresskarutsmykning, støpt i ett med havet. 25Havet sto på tolv okser; tre av dem vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst, og de sto alle med bakkroppen innover. Havet hvilte på dem. 26Det var en håndsbredd tykt, og kanten var laget som kanten på et beger, formet som en lotusblomst. Havet rommet to tusen bat. 27Så laget han ti vognstativer i bronse. Hvert stativ var fire alen langt, fire alen bredt og tre alen høyt. 28Vognstativene var laget slik: De hadde tverrlister, og tverrlistene lå mellom rammelistene. 29På tverrlistene mellom rammelistene var det løver, okser og kjeruber, og det var det også over rammelistene. Under løvene og oksene var det kranser av hamret arbeid. 30Hvert vognstativ hadde fire hjul av bronse og aksler av bronse. På de fire føttene var det bærearmer som var støpt på under vannfatet. Bak hver av dem var det kranser. 31Åpningen for hvert vognstativ var innenfor kransen og nådde en alen opp over den. Åpningen var rund, hadde form av en sokkel og var på halvannen alen. Også på åpningen var det utskjæringer. Men tverrlistene var firkantede, ikke runde. 32De fire hjulene var under tverrlistene, og hjulakslene satt på vognstativet. Hvert hjul var halvannen alen høyt. 33Hjulene var formet som vognhjul; akslene, hjulringene, eikene og navene på dem – alt var støpt. 34De fire bærearmene var festet til de fire hjørnene på hvert vognstativ. Bærearmene var en del av stativet. 35Øverst på hvert vognstativ var det en runding som var en halv alen høy. Håndtakene og bærearmene satt øverst og var en del av stativet. 36På flatsidene av håndtakene og på tverrlistene skar han ut kjeruber, løver og palmer etter som det var plass til, og kranser rundt omkring. 37Slik laget han de ti vognstativene. De var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og form. 38Så laget han ti bronsefat. Hvert fat tok førti bat og målte fire alen. Det var ett fat for hvert av de ti vognstativene. 39Fem av vognstativene satte han på høyre side av tempelet og fem på den venstre. Havet satte han på tempelets høyre side mot sørøst. 40Hiram laget grytene, ildskuffene og offerskålene. Dermed var Hiram ferdig med alt håndverksarbeid han skulle gjøre for kong Salomo til Herrens hus: 41to søyler; to skåler på søylehodene øverst på søylene; to slyngornamenter til å dekke de to skålene; 42de fire hundre granateplene til de to slyngornamentene – to rader granatepler til hvert ornament, til å dekke de to skålene på søylehodene øverst på søylene; 43de ti vognstativene og de ti fatene til hvert av dem; 44havet – det var bare ett – og de tolv oksene under det; 45grytene, ildskuffene og offerskålene. Alt dette utstyret som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av skinnende bronse. 46Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i den faste leirjorden mellom Sukkot og Saretan. 47Salomo satte på plass alt utstyret, som var i slike mengder at det ikke var mulig å si hvor mye bronsen veide. 48Salomo fikk også laget alle de andre gjenstandene som skulle være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet til skuebrødene; 49lysestakene, fem til høyre og fem til venstre foran Det aller helligste, av rent gull, blomsterornamentene, lampene og tengene av gull; 50bollene, lysesaksene, offerskålene, kannene og glopannene av rent gull. Panelet på dørene til det innerste rommet, Det aller helligste, og panelet på dørene til tempelhallen var dekket av gull. 51Så var det fullført, alt arbeidet som kong Salomo hadde latt utføre på Herrens hus. Og han flyttet dit de tingene som hans far David hadde viet til Herren: både sølvet og gullet og alt utstyret. Han la det inn i skattkamrene i Herrens hus.

Les i nettbibelen

1Da den sjuende måneden kom og israelittene hadde slått seg ned i byene, samlet folket seg alle som en i Jerusalem. 2Noen begynte å bygge et alter for Israels Gud. Det var Josva, sønn av Josadak, og hans brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og hans brødre. På alteret skulle de ofre brennoffer, slik det står skrevet i loven til gudsmannen Moses. 3De reiste alteret der det før hadde stått, selv om de fryktet folkene i landområdene omkring, og de bar fram brennoffer til Herren, både morgenoffer og kveldsoffer. 4Så feiret de løvhyttefesten slik det står skrevet, med så mange brennoffer som var bestemt for hver enkelt dag. 5Deretter bar de fram det daglige brennofferet og brennoffer for nymånedagene og for alle andre høytider som var helliget Herren, og dessuten alle frivillige offer til Herren. 6Den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer for Herren, selv om grunnvollen til Herrens tempel ennå ikke var lagt. 7De ga penger til steinhoggerne og tømrerne. Folkene fra Sidon og Tyros betalte de med mat, drikke og olje for at de skulle føre sedertre fra Libanon sjøveien til Jaffa, slik perserkongen Kyros hadde gitt lov til. 8I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, satte de i gang, både Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, og resten av brødrene deres, prestene og levittene, og alle de andre som hadde kommet til Jerusalem fra fangenskapet. De satte alle levitter som var tjue år eller mer, til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus. 9Josva og sønnene og brødrene hans, Kadmiel og sønnene hans og Hodavja sto fram alle som en og hadde tilsyn med arbeidet på Guds hus. Det samme gjorde etterkommerne av Henadad med sønnene og brødrene sine, som også var levitter. 10Bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel. Så stilte prestene seg opp i fullt skrud med trompeter, og levittene, Asaf-sønnene, stilte seg opp med symbaler for å prise Herren, slik Israels konge David ville. 11De stemte i med lov og takk til Herren: «Han er god, evig varer hans miskunn mot Israel.» Og hele folket jublet høyt og lovet Herren fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt. 12Men mange av prestene, levittene og familieoverhodene som var så gamle at de hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så det tempelet som nå ble grunnlagt. Andre jublet høyt i glede. 13Det var ikke mulig å skille de glade jubelropene fra folkets gråt. For folket jublet så høyt at det hørtes vidt omkring.

Les i nettbibelen


Det aller helligste

Det aller helligste var det innerste rommet i telthelligdommen og i tempelet i Jerusalem. Der sto paktkisten og kjerubene som bredte vingene sine ut over den (1 Kong 8,6f). Bare øverstepresten hadde adgang til Det aller helligste, og bare på den store soningsdagen.

Sjekk bibelreferansene

6Så brakte prestene Herrens paktkiste til den plassen den skulle ha, i det innerste tempelrommet, i Det aller helligste, under kjerubenes vinger. 7For kjerubene bredte vingene ut over det stedet hvor kisten sto, slik at de dekket både kisten og bærestengene ovenfra.

Les i nettbibelen


paktkisten

paktkisten var den hellige kisten som prestene bar foran israelittene på vandring og i krig med filisterne (4 Mos 10,33; 1 Sam 4,4f). Den blir også kalt «kisten med vitnesbyrdet». David førte den opp til Jerusalem, og Salomo satte den i det innerste rommet i tempelet (2 Sam 6; 1 Kong 8,1ff). I paktkisten hadde Moses lagt de to lovtavlene. Over var lokket med kjerubene og soningsstedet (2 Mos 25,10ff; 3 Mos 16,2ff; jf. Rom 3,25). Kisten var et symbol på at Gud var nær i helligdommen. Israelittene så også på den som Herrens tronstol, jf. uttrykket «han som troner over kjerubene» (2 Sam 6,2; Sal 80,2).

Sjekk bibelreferansene

33Så brøt de opp og dro fra Herrens fjell, tre dagsreiser. Og Herrens paktkiste dro foran dem, tre dagsreiser, for å finne et hvilested for dem.

Les i nettbibelen

4Så sendte folket bud til Sjilo, og de hentet paktkisten som tilhører Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene. Og Elis to sønner, Hofni og Pinhas, fulgte Guds paktkiste. 5Da Herrens paktkiste kom til leiren, satte hele Israel i et jubelrop så sterkt at jorden skalv.

Les i nettbibelen

1Enda en gang samlet David de beste mennene i Israel, tretti tusen mann. 2Han brøt opp med hele sin hær og dro til Baala i Juda. Derfra ville de hente Guds paktkiste, som bærer navnet til Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene. 3De satte paktkisten på en ny vogn og førte den fra Abinadabs hus på høyden. Abinadabs sønner, Ussa og Ahjo, kjørte den nye vognen. 4Slik førte de Guds paktkiste bort fra Abinadabs hus på høyden, og Ahjo gikk foran kisten. 5David og hele Israels hus danset og lekte for Herrens ansikt, og de sang til toner fra lyrer og harper, trommer, kastanjetter og symbaler. 6Men da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa hånden ut og tok tak i Guds paktkiste fordi oksene ble ustyrlige. 7Da ble Herren brennende harm på Ussa. Gud slo ham på stedet fordi han gjorde dette, og han døde der ved Guds paktkiste. 8David ble opprørt over Herrens plutselige utfall mot Ussa. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag. 9Den dagen ble David grepet av frykt for Herren. Han sa: «Hvordan skal Herrens paktkiste kunne komme hjem til meg?» 10Han ville ikke flytte paktkisten opp til seg i Davidsbyen, men satte den i huset til Obed-Edom fra Gat. 11Der ble Herrens paktkiste stående i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus. 12Da kong David fikk høre at Herren for paktkistens skyld hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide, gikk han med stor glede og førte Guds paktkiste fra huset til Obed-Edom opp til Davidsbyen. 13Da de som bar Herrens paktkiste, hadde gått seks skritt fram, ofret han en okse og en gjøkalv. 14David danset av all kraft for Herrens ansikt. Han var kledd i en prestedrakt av lin. 15Slik førte David og hele Israels hus Herrens paktkiste opp med jubelrop og støt i bukkehorn. 16Da Herrens paktkiste ble ført inn i Davidsbyen, kikket Mikal, Sauls datter, ut av vinduet. Hun fikk øye på kong David som hoppet og danset for Herrens ansikt, og hun foraktet ham i sitt hjerte. 17De førte Herrens paktkiste inn og satte den på plass i det teltet som David hadde reist for den. Og David bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren. 18Da David var ferdig med å bære fram brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i navnet til Herren over hærskarene. 19Så delte han ut et lite, rundt brød, en daddelkake og en rosinkake til hver mann og kvinne i folket, den store mengden av israelitter. Så gikk alle hver til sitt. 20Da David kom hjem igjen for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut imot ham og sa: «Hvor høyt Israels konge er blitt æret i dag da han viste seg naken for øynene på tjenestejentene til mennene sine, slik lettsindige mennesker har for vane!» 21David svarte Mikal: «Det var for Herrens ansikt jeg danset, for ham som utvalgte meg i stedet for din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. 22Jeg kan fornedre meg enda mer og bli enda mindre i mine egne øyne. Men hos disse tjenestejentene som du snakker om, skal jeg vinne ære!» 23Mikal, Sauls datter, var barnløs helt til sin dødsdag.

Les i nettbibelen

1Så samlet Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for familiene, hos seg i Jerusalem. De skulle føre Herrens paktkiste opp fra Davidsbyen, det er Sion. 2Og alle menn i Israel samlet seg hos kong Salomo på festen i måneden etanim, det er den sjuende måneden. 3Da alle Israels eldste var kommet, løftet prestene kisten, 4og de førte Herrens paktkiste opp sammen med telthelligdommen og alle de hellige kar som var i teltet. Det var prestene og levittene som bar dem. 5Kong Salomo sto foran kisten sammen med hele Israels menighet, som hadde samlet seg hos ham. De ofret småfe og storfe i slike mengder at ingen kunne telle eller regne dem. 6Så brakte prestene Herrens paktkiste til den plassen den skulle ha, i det innerste tempelrommet, i Det aller helligste, under kjerubenes vinger. 7For kjerubene bredte vingene ut over det stedet hvor kisten sto, slik at de dekket både kisten og bærestengene ovenfra. 8Stengene var så lange at en kunne se endene av dem fra Det hellige foran Det aller helligste, men de kunne ikke sees utenfra. Der har de vært til denne dag. 9I kisten fantes det ikke noe annet enn de to steintavlene som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, den gang Herren sluttet pakt med israelittene da de dro ut av Egypt. 10Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen Herrens hus. 11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte tempelet.

Les i nettbibelen

1Herren sa til Moses: 2Si til israelittene at de skal komme med en offergave til meg. Dere skal ta imot gaven fra hver den som gir av et villig hjerte. 3Dette er gavene som dere skal ta imot fra dem: gull, sølv og bronse, 4purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff, tøy av fint lin og geitehår, 5rødfargede værskinn, andre fingarvede skinn og akasietre, 6olje til lampene, krydret balsam til salvingsoljen og til den velluktende røkelsen, 7onyks-stein og andre steiner til å sette på efod-drakten og bryststykket. 8La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem. 9Denne boligen og alt det som hører til i den, skal dere lage nøyaktig etter den modellen jeg viser deg. 10Dere skal lage en kiste av akasietre, to og en halv alen lang, en og en halv alen bred og en og en halv alen høy. 11Du skal kle den med rent gull både innvendig og utvendig og lage en gullkant rundt den. 12Du skal støpe fire gullringer og feste dem til de fire hjørnene, to ringer på den ene siden og to ringer på den andre siden. 13Du skal lage bærestenger av akasietre og kle dem med gull, 14og stikke stengene inn i ringene på begge sider så dere kan bære kisten med dem. 15Stengene skal alltid være i ringene på kisten; de må aldri tas ut. 16I kisten skal du legge vitnesbyrdet som jeg skal gi deg. 17Du skal lage et soningssted av rent gull, to og en halv alen langt og en og en halv alen bredt. 18På hver side av soningsstedet skal du lage to kjeruber av hamret gull, 19en kjerub på den ene siden og en kjerub på den andre siden. Dere skal lage dem slik at de går i ett med soningsstedet i begge ender. 20Kjerubene skal løfte vingene og bre dem ut slik at de dekker soningsstedet. Kjerubene skal være vendt mot hverandre, med ansiktet mot soningsstedet. 21Så skal du legge soningsstedet som lokk på kisten, og i kisten skal du legge vitnesbyrdet som jeg skal gi deg. 22Der vil jeg møte deg. Alt det jeg pålegger deg å si til israelittene, vil jeg si deg fra soningsstedet mellom de to kjerubene som er over kisten med vitnesbyrdet.

Les i nettbibelen

2Herren sa til Moses: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå innenfor forhenget i helligdommen, fram til soningsstedet som er lokket på paktkisten, for da må han dø. For jeg viser meg i skyen over soningsstedet. 3Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. 4Han skal kle seg i en hellig kjortel av lin, dekke kroppen med bukser av lin, spenne et linbelte om livet og ta på seg en turban av lin. Dette er de hellige klærne. Han skal vaske kroppen med vann før han tar dem på seg. 5Fra Israels menighet skal han ta to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 6Aron skal føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sitt hus.

Les i nettbibelen

25Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått.

Les i nettbibelen

2Han brøt opp med hele sin hær og dro til Baala i Juda. Derfra ville de hente Guds paktkiste, som bærer navnet til Herren over hærskarene, han som troner over kjerubene.

Les i nettbibelen

2Lytt, du Israels hyrde, du som fører Josef lik en flokk med sauer. Du som troner over kjerubene, strål fram!

Les i nettbibelen


Det hellige

Det hellige var det største rommet i telthelligdommen og tempelet. Der gjorde prestene tjeneste. Der sto røkelsesalteret, skuebrødsbordet og lysestakene. En kom inn i Det hellige gjennom en forhall (1 Kong 6,2ff). Telthelligdommen hadde ikke forhall.

Sjekk bibelreferansene

2Huset som kong Salomo bygde for Herren, var seksti alen langt, tjue alen bredt og tretti alen høyt. 3Forhallen foran tempelrommet var tjue alen lang, svarende til bredden av huset, og ti alen bred. Den lå på forsiden. 4På huset laget han vinduer som skrånet innover. De var vide ytterst og smale innerst. 5Rundt husets yttervegger, både langs tempelhallen og det innerste rommet, reiste han et tilbygg, og der laget han siderom. 6Den nederste etasjen var fem alen bred, den mellomste seks alen bred og den øverste sju alen bred. For han hadde laget avsatser omkring på utsiden av huset for å slippe å lage fester i husets vegger. 7Da huset ble reist, ble det bygd av steiner fra steinbruddet, ferdig tilhugget. Det hørtes verken hammer eller meisel eller noe annet verktøy av jern i huset da det ble bygd. 8Døren inn til nederste etasje i tilbygget var på høyre side av huset. En vindeltrapp førte opp til den mellomste etasjen og derfra opp til den tredje etasjen. 9Da Salomo hadde reist tempelbygget, tekket han det med bjelker og bord av sedertre. 10I tilbygget som han reiste omkring hele huset, var hver etasje fem alen høy. Det var festet til huset med sederbjelker.

Les i nettbibelen


forgården

Forgården foran Salomos tempel var delt i to: den indre og den ytre forgården. I den indre forgården foregikk mye av ofringene. Der sto brennofferalteret, en stor vannbeholder som ble kalt bronsehavet, og ti offerkjeler på understell med hjul (1 Kong 6,36; 7,23ff; 8,64). Telthelligdommen hadde bare en forgård. Den tilsvarte den indre forgården foran Salomos tempel. I Herodes’ tempel hadde den indre forgården egne avdelinger for prestene og for menn og kvinner. Hedninger hadde bare lov til å være i den ytre forgården. Den var omgitt av søylehaller med plass til bl.a. bønn og undervisning, pengeveksling og salg av offerdyr.

Sjekk bibelreferansene

36Han bygde den indre forgården med tre lag tilhugget stein og ett lag sederbjelker.

Les i nettbibelen

23Så laget han havet av støpt metall. Det var sirkelformet og målte ti alen fra kant til kant. Høyden var fem alen, og omkretsen målte tretti alen med målesnor. 24Nedenfor kanten var det prydgresskar hele veien rundt. De omkranset hele havet, ti på hver alen. Det var to rader med gresskarutsmykning, støpt i ett med havet. 25Havet sto på tolv okser; tre av dem vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst, og de sto alle med bakkroppen innover. Havet hvilte på dem. 26Det var en håndsbredd tykt, og kanten var laget som kanten på et beger, formet som en lotusblomst. Havet rommet to tusen bat. 27Så laget han ti vognstativer i bronse. Hvert stativ var fire alen langt, fire alen bredt og tre alen høyt. 28Vognstativene var laget slik: De hadde tverrlister, og tverrlistene lå mellom rammelistene. 29På tverrlistene mellom rammelistene var det løver, okser og kjeruber, og det var det også over rammelistene. Under løvene og oksene var det kranser av hamret arbeid. 30Hvert vognstativ hadde fire hjul av bronse og aksler av bronse. På de fire føttene var det bærearmer som var støpt på under vannfatet. Bak hver av dem var det kranser. 31Åpningen for hvert vognstativ var innenfor kransen og nådde en alen opp over den. Åpningen var rund, hadde form av en sokkel og var på halvannen alen. Også på åpningen var det utskjæringer. Men tverrlistene var firkantede, ikke runde. 32De fire hjulene var under tverrlistene, og hjulakslene satt på vognstativet. Hvert hjul var halvannen alen høyt. 33Hjulene var formet som vognhjul; akslene, hjulringene, eikene og navene på dem – alt var støpt. 34De fire bærearmene var festet til de fire hjørnene på hvert vognstativ. Bærearmene var en del av stativet. 35Øverst på hvert vognstativ var det en runding som var en halv alen høy. Håndtakene og bærearmene satt øverst og var en del av stativet. 36På flatsidene av håndtakene og på tverrlistene skar han ut kjeruber, løver og palmer etter som det var plass til, og kranser rundt omkring. 37Slik laget han de ti vognstativene. De var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og form. 38Så laget han ti bronsefat. Hvert fat tok førti bat og målte fire alen. Det var ett fat for hvert av de ti vognstativene. 39Fem av vognstativene satte han på høyre side av tempelet og fem på den venstre. Havet satte han på tempelets høyre side mot sørøst. 40Hiram laget grytene, ildskuffene og offerskålene. Dermed var Hiram ferdig med alt håndverksarbeid han skulle gjøre for kong Salomo til Herrens hus: 41to søyler; to skåler på søylehodene øverst på søylene; to slyngornamenter til å dekke de to skålene; 42de fire hundre granateplene til de to slyngornamentene – to rader granatepler til hvert ornament, til å dekke de to skålene på søylehodene øverst på søylene; 43de ti vognstativene og de ti fatene til hvert av dem; 44havet – det var bare ett – og de tolv oksene under det; 45grytene, ildskuffene og offerskålene. Alt dette utstyret som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av skinnende bronse. 46Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i den faste leirjorden mellom Sukkot og Saretan. 47Salomo satte på plass alt utstyret, som var i slike mengder at det ikke var mulig å si hvor mye bronsen veide. 48Salomo fikk også laget alle de andre gjenstandene som skulle være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet til skuebrødene; 49lysestakene, fem til høyre og fem til venstre foran Det aller helligste, av rent gull, blomsterornamentene, lampene og tengene av gull; 50bollene, lysesaksene, offerskålene, kannene og glopannene av rent gull. Panelet på dørene til det innerste rommet, Det aller helligste, og panelet på dørene til tempelhallen var dekket av gull.

Les i nettbibelen

64Samme dagen helliget kongen den midtre delen av forgården foran Herrens hus. Der bar han fram brennofferet, grødeofferet og fettstykkene av fredsofferet. For bronsealteret som sto for Herrens ansikt, var for lite til å romme både brennofferet, grødeofferet og fettstykkene av fredsofferet.

Les i nettbibelen


tempelplassen

forgårdene til tempelet.