Hopp rett til
steinarbeid
Steinarbeid ble mest brukt til offentlige bygninger. Til mindre bygg var lokal kalkstein god nok, til tempelet og andre større byggverk ble det hugget hardere stein i Libanon-fjellene. Arbeiderne sprengte blokker fra fjellet ved å slå ned tørre trekiler og væte dem til de utvidet seg. De kløyvde stein ved å banke med en hammer. Steinhoggerne hogg også ut vannledninger, sisterner, vinpresser og gravkammer i fjellet. Private hus ble stort sett murt av soltørket leire.
trearbeid
Tømmermenn gjorde alt trearbeidet i et hus, la taket, satte inn dører og snekret møbler. Dessuten laget de alle slags kar og redskaper. Også avguder kunne skjæres ut i tre (Jes 44,13). Til arbeidet på tempelet og palasset leide en inn spesialister fra Tyros. Her ble det også brukt sedertre fra skogene i Libanon-fjellene. Josef og Jesus var tømmermenn (Matt 13,55; Mark 6,3).
Sjekk bibelreferansene
13Treskjæreren spenner ut målesnoren. Han tegner et omriss med stift og lager et bilde med skavjern. Han tegner et omriss med passer og lager et bilde med form som en mann, et vakkert menneske. Det setter han i et hus.
55Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
3Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?» Og de ble forarget og avviste ham.
metallarbeid
Bronse er en legering av kopper og tinn og har alltid vært kostbart. På hebr. er kopper og bronse samme ord. Jern var i begynnelsen dyrt og et verdig metall for konger (5 Mos 3,11). En tid kunne ikke israelittene utvinne og smi dette materialet selv, men måtte gå til filistersmedene (1 Sam 13,19f). Etter hvert kom jern i vanlig bruk, både til redskaper og våpen. Gull og sølv var dyre metaller, som ble brukt til smykker o.l. og til utsmykking av prestisjebygg. Hos smeden ble metallet renset i smelteovnen. Deretter ble det enten støpt i stein- eller leirform, eller hamret ut til tynne plater.
Sjekk bibelreferansene
11Kong Og i Basan var den eneste som var tilbake av refaittene. Hans seng, en jernseng, står ennå i ammonittenes Rabba. Den er ni alen lang og fire alen bred etter vanlig alenmål.
19Den gang fantes det ingen smed i hele Israel, for filisterne sa: «Hebreerne må ikke få lage sverd og spyd selv!» 20Derfor måtte alle israelittene dra ned til filisterne for å få kvesset sine plogjern og hakker, økser og sigder.
keramikk
Pottemakeren «arbeidet ved dreieskiven» (Jer 18,3). Under skiven var det ofte en litt større steinskive som pottemakeren satte fart på med foten. På boplasser fra før kongetiden finner en ofte store krukker med kort hals. Senere ble det laget forskjellige typer, krukkene ble mer standardiserte og mange hadde påskriften «tilhører kongen». Potteskår ble brukt til skrivemateriale. Det var gratis, lett å finne og enkelt å bruke. Mye av det arkeologene har funnet av skrift fra gammeltestamentlig tid, er korte notater, meldinger og brev skrevet på dette materialet. «Pottemakeråkeren» var kanskje en søppelplass for mislykket keramikkarbeid (Matt 27,7).
Sjekk bibelreferansen
3Så gikk jeg ned til pottemakerens hus. Han sto og arbeidet ved dreieskiven.
7De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og bruke den til gravplass for fremmede.
skinn
Skinn ble brukt til sekker, sandaler, belter, hjelmer, skjold osv. Garveren holdt gjerne til utenfor byen og med god tilgang på vann. Hudene ble smurt inn med en kalkblanding for å fjerne hårene og deretter tørket og behandlet med bark. Et av dekkene over telthelligdommen var av fint skinn (2 Mos 26,14). Peter bodde hos en garver i Jaffa (Apg 9,43).
Sjekk bibelreferansen
14Du skal også lage et dekke over teltet av rødfargede værskinn, og over det igjen et annet dekke av fingarvet skinn.
43Peter ble boende ganske lenge i Jaffa hos en garver som het Simon.
garn og tøy
Garn ble spunnet på spinnehjul, en rund trepinne med et hjul nederst og en krok til å feste tråden øverst. Ved å snurre pinnen ble fibrene tvinnet til en sterk tråd. Dette var arbeid for kvinnene (2 Mos 35,25f). En kunne veve tøy både av ull, lin, geiteragg og kamelhår, men ikke blande dem (3 Mos 19,19). Vevingen foregikk i hjemmet eller hos veverne (1 Krøn 4,21). En bleket klær ved å smøre dem inn med såpe og trå dem mot en stein som lå under vann. På vaskeplassen ble de nyblekte klærne lagt til tørk (Jes 7,3). Klær ble farget i steinkar. De ble senket ned i en blanding av vann og farge, flere eller færre ganger etter hvor mørk fargen skulle være.
Sjekk bibelreferansen
25Hver kvinne som hadde visdom i hjertet til å spinne, kom med det hun hadde spunnet i purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt garn og fint lin. 26Og alle kvinner som kjente seg drevet og hadde visdom til det, spant garn av geitehår.
19Dere skal holde mine forskrifter: Du skal ikke la to husdyr av ulike slag pare seg. Du skal ikke så to ulike slag i åkeren din. Klær som er vevd av to ulike slag tråd, skal du ikke ha på deg.
21Sjela, sønn av Juda, hadde etterkommerne Er, far til Leka, Lada, far til Maresja, og de slektene som hørte til linvevernes laug i Bet-Asjbea,
3Da sa Herren til Jesaja: Gå ut, du og din sønn Sjear-Jasjub, og møt Ahas ved enden av vannledningen fra Øvredammen, på veien til vaskeplassen.