Bukkehorn var mye brukt som musikkinstrument både i gudstjeneste og i krig (3 Mos 25,9; Jos 6,4ff).
Horn er i GT også et symbol på makt og styrke, som hos et hornprydet dyr (5 Mos 33,17). Denne styrken kan også gi vern. Den som tar sin tilflukt til Herren, kan kalle ham sitt «frelseshorn» (Sal 18,3) Jf. Luk 1,69 hvor uttrykket «et horn til frelse» kan være en betegnelse på Messias.
Alteret var utstyrt med et «horn», dvs. en spiss forhøyning, i hvert hjørne (2 Mos 27,2; 30,2; Åp 9,13). Når en som var forfulgt, grep fatt i alterhornene, kunne ingen skade ham (1 Kong 1,50f).
2På hvert av de fire hjørnene skal du lage et horn, og hornene skal gå i ett med alteret. Du skal kle det med bronse.
2Det skal være firkantet, en alen langt, en alen bredt og to alen høyt. Hornene på alteret skal gå i ett med det.
13Den sjette engelen blåste i basunen. Da hørte jeg en røst fra de fire hornene på gullalteret foran Guds ansikt.
50Adonja ble så redd for Salomo at han reiste seg, gikk av sted og grep fatt i alterhornene. 51Salomo fikk melding om at Adonja var blitt så redd for kongen at han hadde grepet fatt i alterhornene og sagt: «Nå må kong Salomo love meg med ed at han ikke vil la sin tjener dø for sverd.»