Hopp rett til
hedninger
Det gr. ordet ethnoi betyr «folkeslagene» (Apg 26,23; Gal 2,9) og svarer til hebr. gojim (Jes 5,26; Jer 10,7). Ordet er oversatt «hedninger» der det står som religiøst motstykke til «jøder» (Mark 10,33). Hedningene er ikke omskåret og har ikke Moseloven (Rom 2,14; Ef 2,11).
Sjekk bibelreferansene
23at Messias skulle lide, og at han som den første skulle stå opp fra de døde og forkynne lyset både for sitt eget folk og for hedningfolkene.»
9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne.
26Han løfter banneret for et folk langt borte og plystrer det hit fra jordens ende. Og se, der kommer de, fort og lett.
7Hvem må ikke frykte deg, du konge over folkeslagene? Det er din rett. For blant alle vismenn hos folkeslagene og i alle riker er det ingen som du.
33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
14For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven.
11Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd.
grekere
(gr. hellenoi) Etter jødisk oppfatning kunne alle mennesker deles i to grupper: jødene og folkeslagene. Den siste gruppen blir i NT ofte kalt «grekere» (Joh 7,35; Rom 1,16; Gal 3,28). Dette har sammenheng med at gresk var det rådende språket i omverdenen.
Sjekk bibelreferansene
35Jødene sa til hverandre: «Hvor vil han dra, siden vi ikke kan finne ham? Vil han kanskje reise ut til våre landsmenn blant grekerne og undervise grekere?
16For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.
18Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham.
barbarer
Det gr. ordet barbaros betegnet de som sto utenfor det gresk-romerske kulturfellesskapet, bl.a. ved å snakke språk som var uforståelige (Rom 1,14; 1 Kor 14,11; Kol 3,11).
Sjekk bibelreferansene
14Grekere og barbarer, lærde og ulærde – alle står jeg i gjeld til.
11Men dersom jeg ikke kan språket, blir jeg en fremmed for den som snakker det, og han blir en fremmed for meg.
11Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.
proselytt
Det gr. ordet betyr «en som slutter seg til» og ble brukt om ikke-jøder som hadde gått over til jødedommen (Matt 23,15; Apg 2,11; 6,5; 13,43).
Sjekk bibelreferansene
15Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste proselytt, og når dere lykkes, gjør dere ham til en som fortjener helvete dobbelt så mye som dere selv.
11jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»
5Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
43Og da forsamlingen løste seg opp, var det mange som fulgte dem, både jøder og gudfryktige proselytter. Paulus og Barnabas talte med dem og la dem på hjertet at de måtte holde fast ved Guds nåde.
gudfryktige
Gudfryktige er i Apg en betegnelse på ikke-jøder som sympatiserte med jødisk tro, særlig pga. moralen og den monoteistiske gudstroen. De oppsøkte synagogene, men konverterte ikke fullt og helt, slik som proselyttene (Apg 13,16). De lot seg derfor ikke omskjære. En god del av de første kristne ble trolig rekruttert fra de gudfryktiges rekker. Den romerske offiseren Kornelius, den første hedningen som ble en kristen, «hørte til dem som fryktet Gud» (Apg 10,2). Også den etiopiske hoffmannen hørte trolig til denne gruppen (Apg 8,26–40).
Sjekk bibelreferansene
16Paulus reiste seg, ga et tegn med hånden og sa:«Israelittiske menn og dere andre som frykter Gud, hør på meg!
12I den var alle slags firbeinte dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen.
26En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. 27Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. 28Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. 29Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» 30Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» 31«Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn. 33Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt bort fra jorden. 34Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» 35Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham. 36Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» 37*Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»• 38Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. 39Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei. 40Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.