Hopp rett til
hebreere
Hebreere var opprinnelig navnet på en større gruppe nomadestammer, men senere ble det særlig brukt om etterkommerne etter Abraham, Isak og Jakob. I GT brukes ordet ofte om israelittene i slaveri og ufrihet (2 Mos 1,15ff). I jødedommen og i NT ble det derimot nærmest et hedersnavn på mennesker av jødisk ætt (2 Kor 11,22).
Sjekk bibelreferansene
15Kongen i Egypt sa til hebreernes jordmødre – den ene het Sjifra og den andre Pua: 16«Når dere hjelper hebreerkvinnene til å føde, skal dere se etter i fødestolen: Er det en gutt, skal dere drepe ham; er det en jente, skal hun få leve.» 17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen hadde sagt til dem. De lot guttene leve. 18Da kalte egypterkongen jordmødrene til seg og sa: «Hvorfor gjør dere dette? Dere lar guttene leve!» 19Jordmødrene svarte farao: «Hebreerkvinnene er ikke slik som de egyptiske. De er mer livskraftige. Før jordmoren kommer til dem, har de født.» 20Da gjorde Gud vel imot jordmødrene, og folket ble stort og svært tallrikt. 21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere. 22Da befalte farao hele folket sitt: «Hver nyfødt gutt skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve!»
22Er de hebreere? Også jeg. Er de israelitter? Også jeg. Er de Abrahams etterkommere? Det er også jeg.
israelitter
Israelitter var navnet som folket i Israel brukte om seg selv (5 Mos 1,3; 1 Sam 10,18). Noen ganger blir navnet brukt spesielt om stammene i nord, slik at det ikke omfatter judeerne (1 Sam 11,8; 1 Kong 12,33; 18,20).
Sjekk bibelreferansene
3Det var i det førtiende året, den første dagen i den ellevte måneden, at Moses talte til israelittene om alt det Herren hadde pålagt ham å si til dem.
18Der sa han til israelittene: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og fridde dere fra egypternes hånd og fra alle de andre rikene som undertrykte dere.
8Saul mønstret dem i Besek; det var 300 000 israelitter og 30 000 judeere.
33Han steg opp til det alteret han hadde bygd i Betel. Det var den femtende dagen i den åttende måneden, en dag han hadde valgt etter eget hode. Han holdt en høytid for israelittene, og han steg opp til alteret for å tenne offerild.
20Så sendte Ahab bud omkring til alle israelittene og kalte profetene sammen på Karmel-fjellet.
jøder
Jøder eller judeere er to oversettelser av samme ord, både på hebr. og gr. Navnene ble opprinnelig brukt om personer av Juda stamme eller om innbyggere i Sørriket (Juda). Etter eksilet ble dette den vanligste betegnelsen på israelittene, særlig hos omverdenen (f.eks. Esra 6,7f.16–22).
I NT brukes ordet «jøde» ofte til forskjell fra «greker» eller «hedning», altså til forskjell fra andre folkeslag (Joh 7,35; Rom 1,16; Gal 2,14; 3,28). Andre steder, særlig i Joh, brukes betegnelsen om Jesu motstandere i det religiøse lederskapet i Jerusalem (f.eks. Joh 1,19; 18,14; 18,28–19,42; 20,19; jf. 1 Tess 2,14).
Sjekk bibelreferansene
35Jødene sa til hverandre: «Hvor vil han dra, siden vi ikke kan finne ham? Vil han kanskje reise ut til våre landsmenn blant grekerne og undervise grekere?
16For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte det: «Når du som er jøde, ikke lever som en jøde, men som en hedning, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?»
28Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
19Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
14Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.
28Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet. 29Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?» 30De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.» 31«Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å ta livet av noen.» 32Slik skulle det ordet bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide. 33Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» 34Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» 35«Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» 36Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» 37«Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» 38«Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. 39Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» 40Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver. 1Pilatus grep nå Jesus og lot ham bli pisket. 2Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de la en purpurkappe om ham. 3Så trådte de fram for ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet. 4Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.» 5Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: «Se det mennesket!» 6Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.» 7Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.» 8Da Pilatus hørte dette, ble han enda reddere. 9Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar. 10«Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?» 11Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.» 12Etter dette ville Pilatus gi ham fri. Men jødene ropte: «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.» 13Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg i dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata. 14Det var helgaften før påske, omkring den sjette time. Pilatus sier da til jødene: «Se, her er kongen deres!» 15Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» «Skal jeg korsfeste kongen deres?» spurte Pilatus. «Vi har ingen annen konge enn keiseren», sa overprestene. 16Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes. 16Så tok de Jesus med seg. 17Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata. 18Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem. 19Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den lød: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» 20Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk, leste mange av jødene denne innskriften. 21Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke: ‘Jødenes konge’, men skriv: ‘Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge’.» 22Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.» 23Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned. 24Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle *dette ordet i• Skriften bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om kappen.Dette gjorde soldatene. 25Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. 26Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» 27Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg. 28Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» 29Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans. 30Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet. 31Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned. 32Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. 33Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. 34Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 35Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant. 36Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham. 37Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret. 38Josef fra Arimatea ba nå Pilatus om tillatelse til å ta ned Jesu kropp. Josef var disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han var redd for jødene. Pilatus ga ham lov, og han kom og tok kroppen ned. 39Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. 40De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder. 41Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i. 42Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la de Jesus i den.
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
14For dere, søsken, har fulgt eksempelet fra Guds menigheter i Judea, de som er i Kristus Jesus. Dere har måttet tåle det samme fra egne landsmenn som de har måttet tåle fra jødene,