Nabofolk
Israelsfolket var stadig vekk i kontakt med folkene rundt. Her finner du en oversikt over noen av nabofolkene vi møter oftest i bibelhistoriene.
Hopp rett til
edomittene
Edomittene ble regnet som etterkommere av Esau (også kalt Edom). Landet deres lå i Se’ir-fjellene sør for Dødehavet og områdene ned til Akaba-bukten. Kongen i Edom nektet israelittene å gå gjennom landet hans på veien fra ørkenen til Kanaan (4 Mos 20,14ff).
Sjekk bibelreferansene
14Fra Kadesj sendte Moses budbærere til kongen i Edom: «Så sier din bror Israel: Du vet hvor mange vanskeligheter vi har møtt. 15Fedrene våre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Men egypterne mishandlet oss og våre fedre. 16Da ropte vi til Herren, og han hørte våre rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by som ligger ved grensen til ditt land. 17La oss få dra gjennom landet ditt! Vi skal ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker og ikke drikke vann av brønnene. Vi skal følge kongsveien og ikke ta av verken til høyre eller til venstre før vi har krysset landområdet ditt.» 18Men svaret fra Edom var: «Du får ikke dra gjennom hos meg. Gjør du det, kommer jeg ut og møter deg med sverd.» 19Da sa israelittene til ham: «Vi skal følge hovedveien, og dersom jeg eller buskapen min drikker av vannet som er ditt, skal vi betale for det. Det er ingen stor sak, jeg vil bare få dra gjennom til fots.» 20Men han svarte: «Du får ikke dra gjennom!» Og Edom dro ut mot dem med en tungt bevæpnet hær og med sterk hånd. 21Edom nektet Israel å dra gjennom hans land, og Israel bøyde av.
moabittene
Moabittene ble holdt for å være i slekt med Israel gjennom Lot, Abrahams brorsønn (1 Mos 19,36f). Landet Moab lå på høyslettene øst for Dødehavet. Hovedstaden het Kir-Hareset. Under Omri og Ahab betalte landet skatt til Israel (2 Kong 3,4).
Sjekk bibelreferansene
36Nå skulle begge døtrene til Lot ha barn med faren sin. 37Den eldste fødte en sønn og ga ham navnet Moab. Han er stamfar til moabittene, som finnes den dag i dag.
4Mesja, kongen i Moab, drev med saueavl. Han pleide å betale Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer i skatt.
ammonittene
Ammonittene ble også regnet som etterkommere av Lot (1 Mos 19,38). De slo seg ned omkring elven Jabbok, som renner ned i Jordanelven fra øst, i det 12. århundret f.Kr. Helt fra dommertiden kom de i strid med israelittene (1 Sam 10,27ff). Hovedstaden het Rabba (nå Amman).
Sjekk bibelreferansene
38Også den yngste fødte en sønn og ga ham navnet Ben-Ammi. Han er stamfar til ammonittene, som finnes den dag i dag.
27Men det var noen gudløse menn som sa: «Hvordan kan denne mannen redde oss?» De foraktet ham og kom ikke med noen hyllingsgave til ham.*Nahasj, kongen over ammonittene, undertrykte gadittene og rubenittene med makt. Han stakk ut det høyre øyet på dem, og det fantes ingen redningsmann for Israel. Det var ingen israelitter igjen på den andre siden av Jordan som ikke Nahasj, kongen over ammonittene, hadde stukket ut det høyre øyet på. Men se, sju tusen mann berget seg fra ammonittenes hånd, og de kom til Jabesj i Gilead. 1En måned senere• dro ammonitten Nahasj opp og omringet Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til ham: «Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.» 2Men ammonitten Nahasj svarte dem: «Jeg skal slutte en pakt med dere på den måten at jeg stikker ut det høyre øyet på dere alle sammen, til vanære for hele Israel.» 3Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Gi oss en frist på sju dager så vi kan sende bud rundt om i hele Israel. Er det da ingen som hjelper oss, skal vi overgi oss til deg.» 4Da sendebudene kom til Sauls Gibea, bar de ærendet sitt fram for folket, og hele folket brast i gråt. 5I samme stund kom Saul fra åkeren med oksene sine, og han spurte: «Hva er i veien med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt. 6Da Saul hørte dette, kom Guds ånd over ham, og han ble brennende harm. 7Han tok et spann okser og skar dem opp i stykker som han sendte rundt i hele Israel med dette budskapet: «Slik skal det gjøres med oksene til den som ikke drar ut med Saul og Samuel.» Da falt det redsel for Herren over folket, og de dro ut, alle som en. 8Saul mønstret dem i Besek; det var 300 000 israelitter og 30 000 judeere. 9De sa til budbærerne som var kommet: «Si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen når solen brenner hett, skal det komme hjelp til dere.» Da budbærerne kom og meldte dette til mennene i Jabesj, ble de glade. 10De sa: «I morgen skal vi overgi oss til dere, så kan dere gjøre med oss som dere finner for godt.» 11Dagen etter delte Saul folket i tre avdelinger, og i morgenvakten brøt de inn i leiren. Da dagen var på det heteste, hadde de slått ammonittene. De som overlevde, ble spredt. Det var ikke to mann igjen på samme sted.
arameerne
Arameerne var en semittisk folkegruppe som fra først av bodde i Nord-Mesopotamia. Siden opprettet de flere mindre kongedømmer i det området som senere blir kalt Syria. Det viktigste var Damaskus med omland. I kongetiden var det ofte konflikt mellom Israel (Nordriket) og Damaskus. Andre ganger kunne de gå sammen mot felles fiender.
fønikerne
Fønikerne kontrollerte mye av handelen på Middelhavet. De fikk etter hvert mange handelskolonier vestover. I tillegg var de langt framme når det gjaldt forskjellige slags håndverk (1 Kong 5,6; 7,13ff). De fønikiske områdene var organisert i flere bystater, bl.a. Gebal, Sidon og Tyros (Esek 27,9; 1 Mos 49,13; Dom 18,28; Sal 45,13; Esek 28,2). Israel hadde allianser med Tyros under David og Salomo og senere under Omri og etterkommerne hans (1 Kong 5,1ff; 16,31). Sammen kunne de dra nytte av handelen mellom tre verdensdeler.
Sjekk bibelreferansene
6Gi nå dine folk befaling om å hugge sedertrær til meg fra Libanon. Så skal mine folk arbeide sammen med dine, og jeg skal gi deg det du ber om i lønn til folkene dine. For du vet at det ikke er noen hos oss som skjønner seg så godt på å hugge trær som sidonerne.»
13Kong Salomo sendte bud etter Hiram fra Tyros. 14Han var sønn av en enke fra Naftali stamme, og hans far var en kobbersmed fra Tyros. Hiram var full av visdom, innsikt og kunnskap, så han kunne utføre all slags arbeid i bronse. Han kom til Salomo og utførte alt håndverket for kongen. 15Hiram støpte de to bronsesøylene. Den ene søylen var atten alen høy, og det trengtes en snor på tolv alen for å nå omkring den. Den andre søylen var like stor. 16Så laget han to søylehoder til å sette på toppen av søylene. De var støpt av bronse, og hvert søylehode var fem alen høyt. 17På søylehodene øverst på søylene var det slyngornamenter: blomsterranker i form av lenkearbeid, sju for hvert av søylehodene. 18Han laget to rader med granatepler omkring det ene av ornamentene som skulle dekke søylehodene øverst på søylene. Slik gjorde han også med det andre søylehodet. 19Hodene øverst på søylene i forhallen var formet som lotusblomsten og målte fire alen. 20Rundt begge søylehodene, like ovenfor den buede formen på den andre siden av ornamentet, var det to hundre granatepler i rekker. 21Han reiste søylene ved forhallen til tempelet. Han reiste opp den høyre søylen og kalte den Jakin. Så reiste han opp den venstre søylen og kalte den Boas. 22Øverst på søylene var det lotusblomster, skåret ut for hånd. Nå var arbeidet med søylene fullført. 23Så laget han havet av støpt metall. Det var sirkelformet og målte ti alen fra kant til kant. Høyden var fem alen, og omkretsen målte tretti alen med målesnor. 24Nedenfor kanten var det prydgresskar hele veien rundt. De omkranset hele havet, ti på hver alen. Det var to rader med gresskarutsmykning, støpt i ett med havet. 25Havet sto på tolv okser; tre av dem vendte mot nord, tre mot vest, tre mot sør og tre mot øst, og de sto alle med bakkroppen innover. Havet hvilte på dem. 26Det var en håndsbredd tykt, og kanten var laget som kanten på et beger, formet som en lotusblomst. Havet rommet to tusen bat. 27Så laget han ti vognstativer i bronse. Hvert stativ var fire alen langt, fire alen bredt og tre alen høyt. 28Vognstativene var laget slik: De hadde tverrlister, og tverrlistene lå mellom rammelistene. 29På tverrlistene mellom rammelistene var det løver, okser og kjeruber, og det var det også over rammelistene. Under løvene og oksene var det kranser av hamret arbeid. 30Hvert vognstativ hadde fire hjul av bronse og aksler av bronse. På de fire føttene var det bærearmer som var støpt på under vannfatet. Bak hver av dem var det kranser. 31Åpningen for hvert vognstativ var innenfor kransen og nådde en alen opp over den. Åpningen var rund, hadde form av en sokkel og var på halvannen alen. Også på åpningen var det utskjæringer. Men tverrlistene var firkantede, ikke runde. 32De fire hjulene var under tverrlistene, og hjulakslene satt på vognstativet. Hvert hjul var halvannen alen høyt. 33Hjulene var formet som vognhjul; akslene, hjulringene, eikene og navene på dem – alt var støpt. 34De fire bærearmene var festet til de fire hjørnene på hvert vognstativ. Bærearmene var en del av stativet. 35Øverst på hvert vognstativ var det en runding som var en halv alen høy. Håndtakene og bærearmene satt øverst og var en del av stativet. 36På flatsidene av håndtakene og på tverrlistene skar han ut kjeruber, løver og palmer etter som det var plass til, og kranser rundt omkring. 37Slik laget han de ti vognstativene. De var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og form. 38Så laget han ti bronsefat. Hvert fat tok førti bat og målte fire alen. Det var ett fat for hvert av de ti vognstativene. 39Fem av vognstativene satte han på høyre side av tempelet og fem på den venstre. Havet satte han på tempelets høyre side mot sørøst. 40Hiram laget grytene, ildskuffene og offerskålene. Dermed var Hiram ferdig med alt håndverksarbeid han skulle gjøre for kong Salomo til Herrens hus: 41to søyler; to skåler på søylehodene øverst på søylene; to slyngornamenter til å dekke de to skålene; 42de fire hundre granateplene til de to slyngornamentene – to rader granatepler til hvert ornament, til å dekke de to skålene på søylehodene øverst på søylene; 43de ti vognstativene og de ti fatene til hvert av dem; 44havet – det var bare ett – og de tolv oksene under det; 45grytene, ildskuffene og offerskålene. Alt dette utstyret som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av skinnende bronse. 46Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i den faste leirjorden mellom Sukkot og Saretan. 47Salomo satte på plass alt utstyret, som var i slike mengder at det ikke var mulig å si hvor mye bronsen veide. 48Salomo fikk også laget alle de andre gjenstandene som skulle være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet til skuebrødene; 49lysestakene, fem til høyre og fem til venstre foran Det aller helligste, av rent gull, blomsterornamentene, lampene og tengene av gull; 50bollene, lysesaksene, offerskålene, kannene og glopannene av rent gull. Panelet på dørene til det innerste rommet, Det aller helligste, og panelet på dørene til tempelhallen var dekket av gull. 51Så var det fullført, alt arbeidet som kong Salomo hadde latt utføre på Herrens hus. Og han flyttet dit de tingene som hans far David hadde viet til Herren: både sølvet og gullet og alt utstyret. Han la det inn i skattkamrene i Herrens hus.
9Gebals eldste og klokeste menn var dine skipstømrere. Alle skip og sjøfolk på havet kom til deg for å bytte varer.
13Sebulon bor ved havets kyst, kysten der skipene legger til, hans grense går til Sidon.
28og det var ingen som kunne hjelpe. For de bodde langt fra sidonerne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde den opp igjen og bosatte seg der.
13Tyros' datter og de rike i folket skal søke din gunst med gaver.
2Menneske, si til fyrsten av Tyros: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, har du sagt: «Jeg er en gud. Jeg sitter på gudetrone midt ute på havet.» Men du er et menneske og ikke en gud, du har gjort hjertet ditt lik et gudehjerte.
1Hiram, kongen i Tyros, sendte noen av sine tjenere til Salomo, for han hadde hørt at Salomo var blitt salvet til konge etter faren. For Hiram hadde alltid vært en god venn av David. 2Siden sendte Salomo bud til Hiram og sa: 3«Du vet at min far David ikke fikk bygd et hus for Herren sin Guds navn, fordi det var krig rundt ham på alle kanter, inntil Herren la fiendene under hans føtter. 4Men nå har Herren min Gud gitt meg fred rundt omkring. Det finnes ingen motstander og ingen truende fare mer. 5Derfor tenker jeg nå å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik som Herren sa til min far David: Din sønn, som jeg vil sette på tronen etter deg, han skal bygge huset for mitt navn. 6Gi nå dine folk befaling om å hugge sedertrær til meg fra Libanon. Så skal mine folk arbeide sammen med dine, og jeg skal gi deg det du ber om i lønn til folkene dine. For du vet at det ikke er noen hos oss som skjønner seg så godt på å hugge trær som sidonerne.»
31Det var ikke nok med at han gjorde de samme syndene som Jeroboam, Nebats sønn. Han giftet seg også med Jesabel, datter til Etbaal, sidonernes konge, og begynte å dyrke Baal og tilbe ham.