Prest

Prestene i Israel skulle bære fram offer på folkets vegne og gi menneskene råd og rettledning fra Gud. Dette var de viktigste oppgavene de var innviet til. Slik formidlet de samfunn mellom Gud og mennesker. Prestetjenesten gikk i arv innenfor visse familier, særlig i Levis stamme. Fra kong Davids tid fikk presteskapet i Jerusalem, som var av Sadok-ætten, en ledende stilling. Etter hjemkomsten fra Babel økte innflytelsen deres. Prestene var delt inn i grupper som gjorde tjeneste i tempelet etter tur. Slik var det også på Jesu tid (Luk 1,8).

øverstepresten

Øverstepresten sto i spissen for presteskapet i Jerusalem. Han ble innviet til sin gjerning ved salving og fikk en egen embetsdrakt, slik det fortelles om Aron (2 Mos 29,29; 39,1ff; 3 Mos 8,1ff). Det var bare øverstepresten som kunne forrette i Det aller helligste på den store soningsdagen (3 Mos 16). Han hadde også politisk makt. Under romerveldet på Jesu tid var han folkets fremste talsmann og leder for Det høye råd.

Sjekk bibelreferansene

29Arons hellige klær skal sønnene hans overta etter ham. De skal bære dem når de blir salvet og innsatt.

Les i nettbibelen

1Av det purpurblå, purpurrøde og karmosinrøde stoffet laget de prestedrakten til tjenesten i helligdommen. De laget de hellige klærne til Aron, slik som Herren hadde befalt Moses. 2Efod-drakten laget de av gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin. 3Gullet hamret de ut i plater og skar det opp til tråd, så det kunne veves inn i det purpurblå, purpurrøde og karmosinrøde stoffet og i det fine linet, alt i kunstvevning. 4Til efod-drakten laget de to skulderbånd som var festet i hjørnene og holdt den sammen. 5Beltet som satt fast på efoden, gikk i ett med den. Det var også vevd av gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt garn og fint, tvinnet lin, slik Herren hadde befalt Moses. 6De satte onyks-steinene i innfatninger av gull. På steinene var navnene til Israels sønner gravert inn, som i et signet. 7De satte dem på skulderbåndene på efoden. De skulle minne om Israels sønner, slik Herren hadde befalt Moses. 8De laget bryststykket i kunstvevning slik som efod-drakten. Det var av gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin. 9Bryststykket var firkantet og brettet dobbelt. Det var ett fingerspenn langt og ett fingerspenn bredt når det var lagt dobbelt. 10De satte fire rader med steiner på det. I den ene raden var det en rubin, en topas og en smaragd, 11i den andre raden en turkis, en safir og en diamant, 12i den tredje raden en opal, en agat og en ametyst 13og i den fjerde raden en krysolitt, en onyks og en jade. De ble satt i innfatninger av gull. 14De tolv steinene bar navnene på Israels sønner, en for hvert navn. På hver stein var navnet på en av de tolv stammene gravert inn, slik som i et signet. 15Til bryststykket laget de kjeder av rent gull. De var flettet slik man fletter snorer. 16De laget også to innfatninger av gull og to ringer av gull. Ringene satte de i hvert sitt hjørne av bryststykket. 17De to gullsnorene festet de i de to ringene i hjørnene av bryststykket. 18De andre to endene av gullsnorene festet de til de to innfatningene og satte dem på efod-draktens skulderbånd, på forsiden. 19Så laget de to gullringer til og satte dem i de to andre hjørnene av bryststykket, ved den indre kanten som vender inn mot efod-drakten. 20Så laget de enda to gullringer og satte dem nederst på de to skulderbåndene på forsiden, ved sømmen over efod-beltet. 21Ringene på bryststykket bandt de til ringene på efod-drakten med en purpurblå snor, slik at bryststykket ble sittende over beltet og ikke kunne løsne fra drakten, slik Herren hadde befalt Moses.

Les i nettbibelen

1Herren sa til Moses: 2«Hent Aron og sønnene hans, ta presteklærne, salvingsoljen, syndofferoksen, de to værene og kurven med usyret brød. 3Kall sammen hele menigheten ved inngangen til telthelligdommen!» 4Moses gjorde som Herren hadde pålagt ham, og menigheten samlet seg ved inngangen til telthelligdommen. 5Moses sa til menigheten: «Dette har Herren pålagt meg å gjøre.» 6Så førte Moses Aron og sønnene hans fram og vasket dem med vann. 7Han tok på Aron kjortelen, spente beltet om ham, kledde ham i kappen, hengte efod-drakten på ham med beltet som hørte til, og festet drakten på ham med det. 8Han satte bryststykket på ham, og i bryststykket la han urim og tummim. 9Han satte turbanen på hodet hans, og foran på turbanen festet han gullplaten, det hellige diademet, slik Herren hadde pålagt ham.

Les i nettbibelen

1Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, de som døde da de trådte fram for Herrens ansikt. 2Herren sa til Moses: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå innenfor forhenget i helligdommen, fram til soningsstedet som er lokket på paktkisten, for da må han dø. For jeg viser meg i skyen over soningsstedet. 3Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. 4Han skal kle seg i en hellig kjortel av lin, dekke kroppen med bukser av lin, spenne et linbelte om livet og ta på seg en turban av lin. Dette er de hellige klærne. Han skal vaske kroppen med vann før han tar dem på seg. 5Fra Israels menighet skal han ta to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 6Aron skal føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sitt hus. 7Så skal han ta de to bukkene og stille dem fram for Herrens ansikt, i inngangen til telthelligdommen. 8Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel. 9Den bukken som loddet for Herren faller på, skal Aron føre fram og lage til som syndoffer. 10Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles levende fram for Herrens ansikt. Ved den skal det gjøres soning når den sendes ut i ørkenen til Asasel. 11Aron skal føre fram sin egen syndofferokse og gjøre soning for seg og sitt hus. Han skal slakte syndofferoksen sin. 12Så skal han fylle glopannen med glør fra alteret foran Herrens ansikt, og ta to fulle hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. 13Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens ansikt så skyen av røkelsen skjuler soningsstedet som er over vitnesbyrdet; ellers må han dø. 14Så skal han ta litt av okseblodet og skvette det med fingeren mot soningsstedet, på østsiden. Foran soningsstedet skal han sju ganger skvette litt blod med fingeren. 15Deretter skal han slakte den syndofferbukken som er for folket, og bære blodet innenfor forhenget. Han skal gjøre med blodet som han gjorde med blodet av oksen: skvette det på soningsstedet og foran soningsstedet. 16Han skal gjøre soning for helligdommen på grunn av israelittenes urenhet, lovbruddene og alle syndene deres. Slik skal han gjøre med telthelligdommen, som står hos dem midt i deres urenhet. 17Det må ikke være noe menneske i telthelligdommen fra Aron går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han kommer ut igjen. Han skal gjøre soning for seg selv og sitt hus og for hele Israels forsamling. 18Så skal han gå ut til alteret som står for Herrens ansikt, og gjøre soning for det. Han skal ta litt av okseblodet og litt av bukkeblodet og stryke det rundt om på alterhornene. 19Sju ganger skal han skvette noe av blodet på alteret med fingeren, rense det for israelittenes urenhet og gjøre det hellig. 20Når Aron har fullført soningen for det hellige stedet, telthelligdommen og alteret, skal han føre fram den levende bukken, 21legge begge hendene på hodet til bukken og bekjenne over den hele israelittenes skyld, alle lovbruddene og syndene deres. Han skal legge dem på hodet til bukken. Så skal han la en mann som står ferdig, sende den ut i ørkenen. 22Bukken skal bære alle deres synder ut i villmarken. Bukken skal sendes ut i ørkenen. 23Deretter skal Aron gå inn i telthelligdommen og ta av seg linklærne som han hadde på da han gikk inn i helligdommen, og han skal legge dem der. 24Han skal vaske kroppen med vann på et hellig sted, ta på seg sine egne klær og så gå ut og lage i stand sitt eget brennoffer og brennofferet for folket. Han skal gjøre soning for seg og for folket. 25Han skal la fettet av syndofferet gå opp i røyk på alteret. 26Den mannen som sendte bukken ut til Asasel, skal vaske klærne sine og kroppen med vann. Så kan han få komme inn i leiren. 27Når blodet er båret inn i helligdommen til soning, skal syndofferoksen og syndofferbukken føres utenfor leiren, og skinnet og kjøttet og mageinnholdet skal brennes opp. 28Den som brenner det, skal vaske klærne sine og kroppen med vann. Så kan han få komme inn i leiren. 29Dette skal være en evig forskrift for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen, skal dere ydmyke dere. Dere skal ikke gjøre noe slags arbeid, verken den som er født i landet, eller innflytteren som bor hos dere. 30For den dagen skal det gjøres soning for dere så dere blir rene. Dere skal renses fra alle syndene deres for Herrens ansikt. 31En sabbat, en hviledag skal den være for dere, og dere skal ydmyke dere. Det er en evig forskrift. 32Den presten som blir salvet og innsatt til å gjøre prestetjeneste etter sin far, skal utføre soningen. Han skal ta på seg linklærne, de hellige klærne, 33og gjøre soning for Det aller helligste. Han skal gjøre soning for telthelligdommen og alteret, for prestene og for hele folket som er samlet. 34Dette skal være en evig forskrift for dere: Én gang om året skal det gjøres soning for israelittenes synder.Det som Herren hadde befalt Moses, ble utført.

Les i nettbibelen


klesdrakt

Prestene var kledd i luer og kjortler av lin (2 Mos 28,39f). Framme på lua hadde øverstepresten en gullplate der det sto «helliget Herren» (2 Mos 28,36ff). Over kjortelen bar han en kappe av purpurblå ull med gullbjeller rundt kappefolden (2 Mos 28,31ff). Over kappen hadde han et kunstvevet klede av lin, en efod (2 Mos 28,4ff). Til efoden var det festet en brystduk med tolv edelstener på. De representerte de tolv stammene i Israel.

Sjekk bibelreferansene

39Du skal veve en rutet kjortel av fint lin og lage en turban av fint lin. Du skal også lage et belte i farget vev. 40Til Arons sønner skal du også lage kjortler og belter og turbaner, til ære og pryd.

Les i nettbibelen

36Du skal lage en plate av rent gull. På den skal du gravere inn som i et signet: «Helliget Herren». 37Du skal feste den til en purpurblå snor, og den skal sitte på turbanen; framme på turbanen skal den sitte. 38Den skal være på Arons panne. Slik kan Aron bære den synden som henger ved de hellige ofrene som israelittene vier til Herren når de bærer fram sine hellige gaver. Den skal alltid sitte på pannen hans, for at gavene kan være til glede for Herren.

Les i nettbibelen

31Kappen som hører til efod-drakten, skal være ensfarget purpurblå. 32Midt på den skal det være en åpning for hodet med en vevd kant omkring. Den skal være som åpningen på en brynje, slik at den ikke skal revne. 33Rundt på den nedre kanten av kappen skal du sette granatepler av purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt garn, og mellom dem gullbjeller helt rundt. 34En gullbjelle og et granateple, så en gullbjelle og et granateple, slik skal det være nederst på kanten hele veien rundt. 35Denne kappen skal Aron ha på seg når han gjør tjeneste. Det skal høres når han går inn i helligdommen og trer fram for Herrens ansikt, og når han går ut igjen, så han ikke skal dø.

Les i nettbibelen

4Disse klærne skal de lage: et bryststykke, en efod-drakt, en kappe, en rutet kjortel, en turban og et belte. Dette er de hellige klærne som de skal lage til din bror Aron og sønnene hans, så de kan være prester for meg. 5Til dette skal de bruke gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint lin. 6Efod-drakten skal de lage av gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin. Den skal være i kunstvevning. 7Den skal ha to skulderbånd som er festet i hjørnene og holder den sammen. 8Beltet som sitter fast på efoden og går i ett med den, skal veves på samme måte: av gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin. 9Du skal ta to onyks-steiner, og på dem skal du gravere inn navnene på Israels sønner, 10seks navn på den ene steinen og de andre seks på den andre steinen, etter alderen. 11Som en håndverker graverer et signet i stein, skal du gravere inn navnene til Israels sønner på disse to steinene. Og du skal sette dem i innfatninger av gull. 12Så skal du sette begge steinene på skulderbåndene til efoden. De skal minne om Israels sønner. På skuldrene skal Aron bære navnene fram for Herrens ansikt som en påminnelse. 13Du skal lage innfatninger av gull 14og to kjeder av rent gull. De skal være flettet som man fletter snorer. Du skal feste disse kjedene til innfatningene.

Les i nettbibelen


urim og tummim

Urim og tummim lå i brystduken på øversteprestens klesdrakt og var lodd som presten brukte til hellig loddkasting (2 Mos 28,29f; 5 Mos 33,8). I det gamle Israel var loddkasting et vanlig middel til å avgjøre hva som var rett eller i samsvar med Guds vilje. Slik kunne de f.eks. finne ut hvem som var skyld i en misgjerning, eller hvem Gud ville utpeke til en bestemt oppgave (Jos 7,14ff; 1 Sam 10,17ff).

Sjekk bibelreferansene

29Når Aron går inn i helligdommen, skal han ved sitt hjerte bære navnene på Israels sønner på bryststykket for domsavgjørelser. Det skal være som en stadig påminnelse om dem for Herrens ansikt. 30I bryststykket skal du legge urim og tummim. De skal ligge ved Arons hjerte når han trer fram for Herren. Aron skal alltid bære domsavgjørelsene for Israels sønner ved sitt hjerte for Herrens ansikt.

Les i nettbibelen

8Om Levi sa han: Dine tummim og urim skal være hos din trofaste mann, han som du satte på prøve ved Massa og kjempet mot ved Meriba-kilden.

Les i nettbibelen

14I morgen tidlig skal dere stige fram, stamme for stamme. Den stammen som Herren tar ut, skal stige fram, slekt for slekt. Den slekten som Herren tar ut, skal stige fram, familie for familie. Og den familien Herren tar ut, skal stige fram, mann for mann. 15Den som blir tatt med bannlyst gods, skal brennes i ilden, han og alt som er hans. For han har brutt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel.» 16Neste morgen sto Josva tidlig opp og lot Israel stige fram, stamme for stamme. Og Judas stamme ble tatt ut. 17Han lot da slektene i Juda stige fram, og Serah-slekten ble tatt ut. Så lot han Serah-slekten stige fram, familie for familie, og Sabdis familie ble tatt ut. 18Til slutt lot han Sabdis familie stige fram, mann for mann, og Akan ble tatt ut. Han var sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah av Judas stamme. 19Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære, og takk ham! Fortell meg hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.» 20Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud. Dette har jeg gjort: 21Blant byttet så jeg en kostbar kappe fra Sjinar, to hundre sjekel sølv og en gullbarre på femti sjekel. Jeg fikk lyst på dette og tok det. Nå ligger det gjemt under jorden inne i teltet mitt, med sølvet nederst.» 22Da sendte Josva noen menn av sted, og de løp bort til teltet. Byttet var gjemt i teltet, med sølvet nederst. 23De tok det med seg fra teltet og brakte det til Josva og alle israelittene og tømte det ut foran Herrens ansikt. 24Josva og hele Israel tok Akan, Serahs sønn, sammen med sølvet, kappen og gullbarren, med sønner og døtre, storfe, esler og småfe, teltet og alt han eide, og de førte det opp til Akor-dalen. 25Josva sa: «For en ulykke du har ført over oss! I dag skal Herren føre ulykke over deg.» Og hele Israel steinet ham. De brente og steinet alt og alle. 26Så kastet de en stor steinhaug over ham, og den ligger der den dag i dag. Da vendte Herren om fra sin brennende vrede.Derfor kalles dette stedet Akor-dalen den dag i dag.

Les i nettbibelen

17Siden kalte Samuel folket sammen til Herren i Mispa. 18Der sa han til israelittene: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og fridde dere fra egypternes hånd og fra alle de andre rikene som undertrykte dere. 19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som berget dere ut av all nød og ulykke. Dere har sagt: Nei, sett en konge over oss! – Tre nå fram for Herrens ansikt, stamme for stamme og slekt for slekt!» 20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og loddet falt på Benjamins stamme. 21Så lot han Benjamins stamme komme fram, slekt for slekt, og loddet falt på Matri-slekten. Deretter falt loddet på Saul, sønn av Kisj. De lette etter ham, men kunne ikke finne ham. 22Da spurte de Herren en gang til: «Er mannen kommet hit?» Herren svarte: «Han har gjemt seg blant krigsutstyret.» 23De sprang og hentet ham der, og han trådte fram midt blant folket. Han var et hode høyere enn alle andre. 24Samuel sa da til folket: «Her ser dere ham som Herren har utvalgt! Det finnes ikke hans like i hele folket.» Og hele folkemengden satte i et hyllingsrop: «Leve kongen!»

Les i nettbibelen


efod

Efod var en del av øversteprestens klesdrakt, se ovenfor. Ordet kan også brukes mer generelt om prestedrakten (1 Sam 2,18.28). Ellers er ordet efod brukt om en gjenstand som nevnes i forbindelse med husguder og gudebilder. Det er ikke helt klart hva det dreier seg om; kanskje er det klesdrakten til et gudebilde (Dom 8,27; 17,5).

Sjekk bibelreferansene

18Men Samuel gjorde tjeneste for Herrens ansikt; allerede som gutt bar han presteklær av lin.

Les i nettbibelen

28Og jeg valgte dem ut blant alle Israels stammer til å gjøre prestetjeneste for meg og stige opp til mitt alter, brenne røkelse og bære presteklær for mitt ansikt. Din fars slekt har jeg gitt retten til alle israelittenes gaveoffer.

Les i nettbibelen

27Av gullet laget Gideon seg en efod som han satte opp i Ofra, hjembyen sin. Alle israelittene der kom og drev hor med den, og den ble til en snare for Gideon og hans hus.

Les i nettbibelen

5Mika hadde et gudshus. Han hadde laget en efod og noen terafer og hadde innsatt en av sønnene sine til prest for seg.

Les i nettbibelen