Religiøse skikker og ordninger
Bibelen er full av religiøse praksiser som kan være fremmede for oss. Her finner du en forklaring på flere av dem.
Hopp rett til
omskjærelse
Hvert jødisk guttebarn skulle omskjæres åtte dager etter fødselen (Luk 1,59; 2,21). Det vil si at forhuden ble fjernet ved en enkel operasjon. Voksne menn som gikk over til jødedommen, skulle også omskjæres. Denne religiøse handlingen var et tegn på at en tilhørte den pakten som Herren hadde sluttet med Abraham og hans ætt (1 Mos 17,9–14).
Sjekk bibelreferansen
59På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren,
21Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.
9Så sa Gud til Abraham: «Du skal holde min pakt, både du og etterkommerne dine, fra slekt til slekt. 10Dette er pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere og etterkommerne dine: Alt av hankjønn hos dere skal omskjæres. 11Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. 12Hvert guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager gammelt, i slekt etter slekt, både de som er født i huset, og de som er kjøpt for penger hos fremmede, slike som ikke er av din ætt. 13Både de som er født i ditt hus, og de du har kjøpt for penger, skal omskjæres. Slik skal min pakt være en evig pakt på kroppen deres. 14Men en uomskåret, en av hankjønn som ikke har fått forhuden omskåret, en slik skal støtes ut fra folket sitt; for han har brutt min pakt.»
førstefødte
Førstefødte av mennesker og dyr skulle høre Herren til og vies til ham. Dyrene ble brakt fram som offer. Førstefødte sønner skulle etter Moseloven utløses ved ofring av dyr eller innvies til tjeneste for Herren, slik som Samuel (2 Mos 13,2.15; 34,20; 1 Sam 1,11.28). Den eldste sønnen hadde fortrinnsrett når det gjaldt arv og velsignelse (førstefødselsrett). Han ble familiens overhode etter farens død (1 Mos 25,31ff; 5 Mos 21,15ff).
Sjekk bibelreferansene
2«Alle førstefødte skal du hellige til meg. Alt førstefødt hos israelittene, det som åpner morslivet, skal tilhøre meg, enten det er mennesker eller dyr.»
30Aron og israelittene så at det strålte av ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham.
11Hun ga et løfte og sa: « Herre over hærskarene! Se til din tjenestekvinne i hennes nød. Husk på meg, glem ikke din tjenestekvinne, men la meg få en sønn. Så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid, og det skal aldri komme rakekniv på hans hode.»
28Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid. Han skal tilhøre Herren.» Så bøyde de seg og tilba Herren der.
31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.
15Det kan hende at en mann har to koner, en som han elsker, og en som han misliker. Han får sønner med begge to, men den førstefødte er sønn av den han misliker. 16Når den dagen kommer at han skal fordele arven mellom sønnene sine, må han ikke behandle sønnen til den han elsker, som om han var den førstefødte, til skade for den eldste, som er sønn av den han misliker. 17Han må godta den førstefødte, som er sønn av den han misliker, og gi ham dobbel andel av alt han eier. For han var den første frukten av hans manndom, og førstefødselsretten tilhører ham.
nasireer
Nasireer er et hebr. ord som betyr «innviet». Det betegner en som for kortere eller lengre tid ga løfte om å vie livet sitt til Gud. I hele denne tiden måtte nasireeren ikke klippe håret. Han skulle avholde seg fra vin og unngå å komme nær noe som var urent (4 Mos 6,1ff). Enkelte nasireere, som Samson, hadde vigselen på livstid og fikk kraft fra Gud til en særskilt tjeneste i Israel (Dom 13,5.14.25).
Sjekk bibelreferansen
1Herren sa til Moses: 2Tal til israelittene og si til dem: Om noen, mann eller kvinne, høytidelig avlegger et nasireerløfte og vier seg til Herren, 3skal han holde seg borte fra vin og sterk drikk. Han skal ikke drikke eddik som er laget av vin eller av sterk drikk. Han skal heller ikke drikke noen saft laget av druer og ikke spise druer, verken friske eller tørkede. 4Så lenge han er nasireer, skal han ikke spise noe som kommer fra vinstokken, ikke engang druekjerner eller skall. 5Så lenge nasireerløftet gjelder, må det ikke komme barberkniv på hodet hans. Helt til dagene da han er viet til Herren, er over, skal han være hellig. Han skal la håret på hodet vokse og henge fritt. 6Så lenge han er viet til Herren, må han ikke komme nær noe lik. 7Om faren eller moren, broren eller søsteren dør, må han ikke gjøre seg uren på grunn av dem. For hodet hans bærer tegnet på at han er viet til sin Gud. 8Så lenge han er nasireer, er han hellig for Herren. 9Men om noen dør brått og uventet helt inntil ham, så hodet hans blir urent mens det er innviet, skal han barbere hodet den dagen han blir ren. Den sjuende dagen skal han barbere det. 10Den åttende dagen skal han bringe to turtelduer eller to dueunger til presten ved åpningen til telthelligdommen. 11Presten skal ofre den ene som et syndoffer og den andre som brennoffer og slik gjøre soning for ham, for lovbruddet som skjedde da han kom nær liket. Samme dag skal han hellige hodet sitt på ny. 12Han skal vie seg til Herren for like lang tid som han først hadde lovet, og bære fram et årsgammelt lam som skyldoffer. Den første tiden faller bort fordi hodet hans ble urent mens det var innviet. 13Dette er loven for nasireeren: Den dagen nasireertiden hans er over, skal han føres fram foran åpningen til telthelligdommen. 14Han skal bære fram offeret sitt for Herren: et årsgammelt værlam uten feil som brennoffer, et årsgammelt, feilfritt hunnlam som syndoffer og en feilfri vær som fredsoffer, 15en kurv med usyrede brød av fint mel, formet som kaker med olje i og usyrede kjekskaker smurt med olje, dessuten grødeofferet og drikkofrene som hører til. 16Dette skal presten bære fram for Herren. Han skal ofre det som syndoffer og brennoffer for mannen. 17Væren skal han lage til som fredsoffer for Herren sammen med kurven med de usyrede brødene. Presten skal bære fram grødeofferet og drikkofferet hans. 18Så skal nasireeren barbere sitt innviede hode ved åpningen til telthelligdommen. Han skal ta håret som var innviet, og legge det på ilden som er under fredsofferet. 19Presten skal ta den kokte bogen av væren, en usyret kake fra kurven og en usyret kjekskake og legge det i hendene på nasireeren etter at han har barbert av seg det innviede håret. 20Dette skal presten svinge for Herrens ansikt som et svingeoffer. Det er helliget til presten i tillegg til brystet som svinges og låret som gis i avgift. Siden kan nasireeren drikke vin. 21Dette er loven om nasireeren. Den som avlegger løfte om et offer til Herren av det han har råd til, i tillegg til det innvielsen hans krever, må gjøre som han har lovet. Dette kommer i tillegg til loven om innvielsen hans.
5For se, du skal bli med barn og føde en sønn. Det må aldri komme rakekniv på hodet hans, for gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv. Med ham skal frigjøringen av Israel fra filisterne begynne.»
14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. Alt det jeg har pålagt henne, må hun rette seg etter.»
25Og Herrens ånd begynte å drive ham mens han var i Dan-leiren, mellom Sora og Esjtaol.
tiende
Det var en plikt å gi en tiendedel av avling og annen inntekt til Herren. Denne plikten er regulert i lover i 3–5 Mos. En streng tiendepraksis var typisk for fariseerne. Ifølge 3 Mos 27,30 gjaldt loven om tiende blant annet «grøden på marken og frukten på trærne». Fariseerne hadde utvidet praksisen til også å gjelde grønnsaker og krydder, f.eks. mynte, anis og karve (Matt 23,23; jf. Luk 11,42).
Sjekk bibelreferansene
30All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren.
23Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes.
42Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, vinrute og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes.
faste
Faste er den religiøse skikken å avholde seg en tid fra mat og drikke. Faste nevnes i GT som tegn på sorg eller anger og bot (2 Sam 1,12; Jona 3,5.7f). På den store soningsdagen, også kalt «fastedagen», skulle alle faste (3 Mos 16,29; Apg 27,9). Mange jøder fastet dessuten frivillig. På Jesu tid var det vanlig at lovtro jøder fastet regelmessig to dager i uken (Luk 18,12). Jesus fastet selv i ødemarken (Matt 4,2). Han angrep fariseernes fastepraksis, men sa ikke nei til faste som sådan (Matt 6,16–18). Faste ble praktisert i de eldste kristne menighetene (Apg 13,2f; 14,23; 2 Kor 11,27).
Sjekk bibelreferansene
12Helt til kvelden holdt de sørgehøytid og fastet og gråt over Saul og hans sønn Jonatan, over Herrens folk og Israels hus fordi de var falt for sverd.
5Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små.
7Han lot rope ut i Ninive: «Etter påbud fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, må smake noe som helst. De skal ikke beite og ikke drikke vann. 8De skal kle seg i sekkestrie, både mennesker og dyr, og rope til Gud av alle krefter. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra sine overgrep.
29Dette skal være en evig forskrift for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen, skal dere ydmyke dere. Dere skal ikke gjøre noe slags arbeid, verken den som er født i landet, eller innflytteren som bor hos dere.
9Vi hadde brukt lang tid, og det var ikke lenger trygt å ferdes på sjøen, da det allerede var etter fastedagen. Derfor advarte Paulus dem
12Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’
2Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.
16Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. 17Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, 18for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
2En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.» 3Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise. 4Disse to, som altså var blitt sendt ut av Den hellige ånd, dro til Selevkia og seilte derfra til Kypros. 5De kom til Salamis, hvor de forkynte Guds ord i jødenes synagoger. Også Johannes var med dem som medhjelper. 6De dro tvers over øya helt til Pafos. Der støtte de på en jødisk trollmann og falsk profet som het Barjesus. 7Han holdt til hos guvernøren Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord. 8Men Elymas – trollmannen, som navnet hans betyr – motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen.
27i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden.
salving
Salving med olivenolje var i Midtøsten et vanlig middel til kroppspleie og velvære. I det tørre klimaet var det ofte nødvendig å salve både hodet og føttene (Sal 23,5; Luk 7,37f.46). Salving hørte særlig med til fest, og olje ble derfor et symbol på glede (Sal 45,8; Hebr 1,9). I det religiøse livet var salving en innvielseshandling. Slik ble prester og profeter, og særlig konger, innviet til sin gjerning (3 Mos 4,3; 1 Sam 9,16; 10,1; Jes 61,1). Kongen ble derfor kalt «Herrens salvede».
Sjekk bibelreferansene
5Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
37Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.
46Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.
8Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje framfor dine venner.
9Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner med gledens olje.
3Dersom det er den salvede presten som synder og fører skyld over folket, skal han ofre en ung, feilfri okse som syndoffer til Herren for den synden han har gjort.
16«I morgen på denne tiden sender jeg til deg en mann fra Benjamin-landet; ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel. Han skal fri mitt folk fra filisternes hånd; for jeg har sett mitt folks nød, og dets klagerop har nådd meg.»
1Samuel tok en oljekrukke og helte oljen over Sauls hode. Han kysset ham og sa: «Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom.
1Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet,