Den jødiske historieskriveren Josefus nevner fire retninger innenfor jødedommen: fariseerne, saddukeerne, selotene og esseerne. NT nevner de tre første av disse. Jesus var ofte i diskusjon med fariseerne. Saddukeerne møtte han når han var i Jerusalem, selotene gjennom disippelen sin, Simon. NT omtaler også samaritaner, men de var ikke aksepterte som jøder av de andre retningene.
Fariseerne var et ledende parti i jødedommen på Jesu tid. Navnet betyr antakelig «de som skiller seg ut». Til fariseerpartiet hørte de fleste av de skriftlærde og dessuten mange fromme lekmenn. Fariseerne var populære i det brede lag av folket og hadde en ledende rolle i synagogene. Til forskjell fra saddukeerne trodde de på oppstandelse og evig liv og på ånder og engler.
I tillegg til den skrevne Moseloven var fariseerne forpliktet av muntlige tradisjoner om rett livsførsel (Mark 7,3; Gal 1,14). De la vekt på å overholde sabbaten, å følge forskriftene om renhet og å gi tiende (Matt 23,23; Mark 7,1ff). Den muntlige loven skulle danne et «gjerde rundt loven» og være et spesielt vern om det utvalgte folket, så det holdt seg rent og hellig. Paulus hørte til denne retningen innenfor jødedommen før han ble kristen (Apg 26,5; jf. Fil 3,5).
3For fariseerne, og jøder i det hele tatt, spiser ikke før de har helt en håndfull vann over hendene, i lydighet mot overleveringen fra de gamle.
14Jeg gikk lenger i min jødedom enn mange jevnaldrende i mitt folk og brant enda sterkere av iver for overleveringene fra fedrene.
23Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes.
1Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus. 2De la merke til at noen av disiplene hans spiste med urene hender, det vil si uten å skylle dem. 3For fariseerne, og jøder i det hele tatt, spiser ikke før de har helt en håndfull vann over hendene, i lydighet mot overleveringen fra de gamle. 4Og når de kommer fra torget, spiser de ikke noe uten å ha tatt et renselsesbad. De har også mange andre skikker som de har overtatt og overholder, som å dyppe krus og kar og kobberkjeler i vann. 5Derfor spurte fariseerne og de skriftlærde ham: «Hvorfor følger ikke disiplene dine overleveringen fra de gamle, men spiser med urene hender?» 6Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. 7Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud. 8Dere har forlatt Guds bud, men holder fast på menneskers overlevering.» 9Og han sa til dem: «Ja, dere får det fint til! Dere avskaffer Guds bud for å innføre deres egen overlevering! 10For Moses sa: ‘ Hedre din far og din mor’, og: ‘ Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø’. 11Men dere godkjenner likevel at noen sier til sin far eller mor: ‘Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en korban’ – det betyr en gave til tempelet. 12Da hindrer dere ham i å gjøre noe for far eller mor. 13Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til den overlevering dere har mottatt og gitt videre. Og mye annet av samme slag gjør dere.» 14Han kalte igjen folket til seg og sa: «Hør på meg alle, og forstå! 15Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Nei, det er det som går ut fra mennesket, som gjør mennesket urent. 16*Om noen har ører å høre med, så hør!•» 17Da han var kommet innendørs, bort fra mengden, spurte disiplene ham om lignelsen. 18«Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? 19Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut og dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren. 20Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. 21For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, 22ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. 23Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»
5Derfor vet de også, hvis de bare ville vitne om det, at jeg først levde som fariseer og hørte til den strengeste retningen i vår religion.
5Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer,
Skriftlærde nevnes ofte sammen med fariseerne (Matt 5,20; Mark 2,16; Luk 11,53; Apg 23,9). De var en gruppe lærere som hadde ansvaret for å utlegge loven i det jødiske samfunnet. Skriftlærde hadde bak seg et langt lovstudium som omfattet både religiøse, juridiske og andre kunnskapsområder. De la stor vekt på å rettlede i overensstemmelse med det fedrene hadde sagt før dem. På grunn av lærdommen sin nøt de stor anseelse. Det kom til uttrykk bl.a. gjennom tiltalen «rabbi». Til vanlig skulle de skriftlærde ikke livnære seg ved å utlegge loven. De skulle lære seg et håndverk ved siden av studiet (Apg 18,3). I GT omtales Esra som skriftlærd (Esra 7,6.11; Neh 8,1.4). De fleste skriftlærde som omtales i NT, var trolig fariseere (Joh 3,1.10; Apg 5,34). Derimot var ikke alle fariseere skriftlærde (Mark 2,16). Andre betegnelser som brukes om de skriftlærde, er «lovkyndig» og «lovlærer» (Luk 11,52; 5,17; Apg 5,34).
20Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.
16Da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med syndere og tollere, sa de til disiplene: «Hvorfor spiser han sammen med tollere og syndere?»
53Da Jesus gikk derfra, var de skriftlærde og fariseerne rasende og trengte seg inn på ham med alle mulige spørsmål.
9De begynte å rope og skrike, og noen av de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Tenk om det var en ånd eller en engel som talte til ham?»
3og fordi de hadde samme håndverk, ble han boende hos dem, og de arbeidet sammen. De var teltmakere av fag.
6– at denne Esra dro opp fra Babel. Han var en skriver som var lærd i Moseloven, den som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Fordi Herren, hans Gud, holdt sin hånd over ham, ga kongen ham alt han ba om.
11Dette er en avskrift av det dokumentet som kong Artaxerxes ga til presten og skriveren Esra, som var skriftlærd i Herrens bud og forskrifter for Israel:
1Da samlet folket seg, alle som en, på plassen foran Vannporten. De ba Esra, den skriftlærde, om å hente boken med Moseloven, som Herren hadde gitt Israel.
4Esra, den skriftlærde, sto på en forhøyning av tre som de hadde laget til dette. På hans høyre side sto Mattitja, Sjema, Anaja, Uria, Hilkia og Maaseja, og på hans venstre side sto Pedaja, Misjael, Malkia, Hasjum, Hasjbaddana, Sakarja og Mesjullam.
1Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer.
10Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det?
34Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt. Han befalte dem å føre mennene ut en liten stund
16Da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med syndere og tollere, sa de til disiplene: «Hvorfor spiser han sammen med tollere og syndere?»
52Ve dere lovkyndige! Dere har tatt bort nøkkelen til kunnskapen. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville gå inn, har dere hindret.»
17En dag holdt Jesus på med å undervise. Det satt fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede.
34Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt. Han befalte dem å føre mennene ut en liten stund
Saddukeerne har sannsynligvis fått sitt navn etter Sadok, som var overprest under kongene David og Salomo og stamfar for presteskapet i Jerusalem (1 Kong 1,8; 4,2). Medlemmene i saddukeerpartiet hørte til de høyere lag av prestene og fornemme kretser som sluttet seg til dem. En tid hadde saddukeerne nokså stor politisk innflytelse og kjempet med fariseerne om makten. Men de var lojale mot den romerske okkupasjonsmakten. I religiøst henseende var de konservative. De avviste troen på de dødes oppstandelse og på engler og ånder (Mark 12,18; Apg 23,8).
8Men det var andre som ikke holdt med Adonja: presten Sadok og Benaja, sønn av Jojada, profeten Natan, Sjimi, Re'i og Davids beste krigere.
2Dette var hans øverste embetsmenn: Asarja, sønn av Sadok, var prest;
18Det kom noen saddukeere til ham, de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål:
8For saddukeerne hevder at det ikke er noen oppstandelse, og at det heller ikke finnes engler og ånder, mens fariseerne tror på begge deler.
esseerne
Esseerne nevnes ikke i NT. Navnet kommer trolig fra det arameiske ordet for «from». Esseerne var en bevegelse som var aktiv fra 2. årh. f.Kr. til 1. årh. e.Kr. De er omtalt av den jødiske filosofen Filon og av den jødiske historieskriveren Josefus. Forskerne regner med at gruppen ble etablert av prester som kom i opposisjon til makkabeerne, den jødiske presteslekten som hadde makten i Jerusalem i det 2. årh. f.Kr. Lederen for esseerne ble kalt «Den rette lærer» eller «Rettferdighetens lærer». De hadde et studiesenter ved Qumran. Dødehavsrullene stammer sannsynligvis fra biblioteket til dette senteret. Det klosterlignende samfunnet hadde bare plass til mellom 50 og 150 menn. Når Josefus angir esseernes antall til 4000, er det derfor bare en liten del av dem som har holdt til i Qumran.
Navnet betyr «en som viser (religiøs) iver», i negativ mening nærmest lik «fanatiker». Selotene var en ytterliggående, nasjonalistisk jødisk motstandsbevegelse som kjempet mot det romerske styret i Palestina. De mente at romerne hadde ranet til seg en makt over det hellige folket som bare Gud skulle ha. Opprøret som de ledet i 66–70 e.Kr., førte imidlertid til at Jerusalem og tempelet ble lagt i grus. Et nytt opprør i 132–135 e.Kr. endte også med fullstendig nederlag, og selotene forsvant ut av historien. Jesu disippel Simon var trolig med i denne bevegelsen, jf. tilnavnet «seloten» (Luk 6,15; Apg 1,13). I apostellisten i Matt 10,4 har han tilnavnet «Kananeus». Det er trolig dannet av et arameisk ord med samme betydning som det greske ordet for selot.
15Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten,
13Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.
4Simon Kananeos og Judas Iskariot, han som forrådte ham.