Riker
I den bibelske historien ligger Israel-landet midt mellom flere av de store verdensrikene. Her finner du en oversikt over flere av disse.
Hopp rett til
Egypt
Egypt var tidlig en stormakt. I mye av det andre tusenåret f.Kr. hadde landet kontroll over Kanaan og større eller mindre deler av Syria. Senere hadde det gamle riket stort sett nok med seg selv, men grep inn i de politiske forholdene i Israel og landene rundt nå og da (1 Kong 14,25f; 2 Kong 23,29ff). Det er vanlig å gå ut fra at Ramses 2. (ca. 1290–1225 f.Kr.) var den som hersket i Egypt da israelittene forlot landet. Sønnen hans, Merneptah, er den første som nevner Israel. Han påstår at han utslettet dette folket under et felttog i Kanaan.
Sjekk bibelreferansene
25I Rehabeams femte regjeringsår dro Sjisjak, kongen i Egypt, opp mot Jerusalem. 26Han tok alle skattene både i Herrens hus og i kongens slott. Han tok også alle gullskjoldene som Salomo hadde fått laget.
29I Josjias dager dro farao Neko, kongen i Egypt, opp mot assyrerkongen og rykket fram til elven Eufrat. Kong Josjia dro ut imot ham, men farao Neko drepte ham ved Megiddo med det samme han fikk se ham. 30Kongens menn kjørte den døde bort fra Megiddo. De førte ham til Jerusalem og gravla ham der. Så tok folket i landet og salvet Joahas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge etter faren. 31Joahas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Hamutal og var datter av Jeremia fra Libna. 32Joahas gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt som fedrene hans hadde gjort. 33Farao Neko tok ham til fange i Ribla i Hamat-landet så han ikke lenger kunne regjere i Jerusalem. Og av landet krevde han en bot på hundre talenter sølv og en talent gull. 34Så gjorde farao Neko Eljakim, Josjias sønn, til konge i farens sted og forandret hans navn til Jojakim. Joahas tok han med seg til Egypt, og der døde han. 35Jojakim betalte sølvet og gullet til farao. Men han måtte legge en skatt på landet for å kunne betale den summen farao krevde. Han inndrev sølvet og gullet hos folket i landet etter som enhver var lignet, og ga det så til farao Neko. 36Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Sebuda og var datter av Pedaja fra Ruma. 37Jojakim gjorde det som var ondt i Herrens øyne, i ett og alt som hans fedre hadde gjort.
Assur
Assur lå på de øvre slettene omkring elven Tigris. Midt på 800-tallet f.Kr. hadde landet mektige krigerkonger som trengte inn i områdene vest for Eufrat. Etter assyriske kilder skal Israels-kongen Ahab ha sendt styrker til et slag mot assyrerne ved Karkar. I 841 f.Kr. betalte kong Jehu skatt til assyrerkongen. Men det var først et hundreår senere at israelittene virkelig fikk smake makten til assyrerriket. Kong Tiglat-Pileser 3. (745–727 f.Kr.) foretok flere hærtog mot vest, knuste Damaskus, tok Galilea og innsatte Hosea som lydkonge i Samaria. Få år senere, i 722 f.Kr., var Nordriket historie. I 701 f.Kr. kom et assyrisk angrep på Juda. Kong Hiskia ble innesperret i hovedstaden «som en fugl i bur», men byen ble stående i et ellers nokså herjet land (Jes 1,7–9). Etter at Assurbanipal døde i 629 f.Kr., begynte Babel å hevde seg for alvor, og i 612 f.Kr. slo babylonerne lag med mederne, tok den assyriske hovedstaden Ninive og gjorde slutt på det mektige riket.
Sjekk bibelreferansene
7Landet deres ligger øde, byene er brent ned, fremmede eter opp jorden rett for øynene på dere. Det er øde som når fremmede har ødelagt. 8Bare datter Sion er igjen som en løvhytte i en vingård, som et vaktskjul på en agurkmark, som en beleiret by. 9Hadde ikke Herren over hærskarene latt noen få av oss leve, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.
Babel (Babylon)
Babel (Babylon) lå på østbredden av Eufrat et stykke sør for Assur. Landet hadde vært mektig i gammel tid, før assyrerne dominerte regionen. Sammen med mederne, som var i ferd med å bygge opp et storrike øst og nord for Assur, la de assyrerriket i grus. Noen få år sloss de med Egypt om makten i områdene mellom Eufrat og Nilen, men da Nebukadnesar (604–561 f.Kr.) kom på tronen, fikk Babel overtaket. Juda ble et lydrike under Nebukadnesar. Men mange hadde fremdeles stor tro på Egypt, og judeerne våget å trosse storkongen flere ganger. I 597 f.Kr. ble kongen og mye av storfolket bortført til Babel. Ti år senere la Babel-kongen Jerusalem i ruiner, brente tempelet, tok flere krigsfanger og satte inn en stattholder over dem som ble igjen i landet. Det babylonske riket varte ikke lenge. Allerede i 539 f.Kr. ble byen Babel nødt til å åpne portene for kongen av Persia.
Både fangenskapet og katastrofene forut for det har hatt sterk innvirkning på israelittenes tro. Også i NT spiller tanken om babylonsk fangenskap en viktig rolle, men da i billedlig betydning, bl.a. når evang. bruker tekster fra Jes og når Åp beskriver et gudfiendtlig Babylon (Åp 17–18; jf. 1 Pet 5,13).
Sjekk bibelreferansene
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg vil vise deg hvordan den store horen får sin dom, hun som sitter ved de veldige vann. 2Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinen fra hennes horeri.» 3I Ånden førte han meg ut i ødemarken. Og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var overstrødd med navn som var en spott mot Gud. Det hadde sju hoder og ti horn. 4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri. 5På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.» 6Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner.Full av undring så jeg henne. 7Men engelen sa til meg: «Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne og har sju hoder og ti horn. 8Dyret du så, det var, men er ikke, og det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte. Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var, men ikke er, og enda skal komme. 9Her trengs det forstand og visdom.De sju hodene er sju fjell, og på dem sitter kvinnen. De er også sju konger. 10Fem av dem er falt, én er nå, og én er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende bare en kort stund. 11Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte. 12De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i én time. 13De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. 14De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.» 15Så sier han til meg: «Vannene du så, der horen sitter, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål. 16Og de ti hornene du så, og dyret, de skal hate horen, legge henne øde og kle henne naken, spise kjøttet hennes og brenne henne opp med ild. 17For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha én og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt. 18Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.» 1Etter alt dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst i glansen fra ham. 2Med mektig røst ropte han: « Falt, falt er Babylon den store! Hun er blitt et tilholdssted for onde ånder, et skjulested for alle urene ånder, et skjulested for alle urene fugler, et skjulested for alle urene og avskyelige dyr. 3For alle folkeslag har drukket vredens vin fra hennes horeri, jordens konger har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige luksus.» 4Fra himmelen hørte jeg en annen røst: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. 5For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud er blitt minnet om all den uretten hun har gjort. 6Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har skjenket opp. 7Gi henne like mye pine og sorg som hun selv har unt seg av prakt og luksus. For hun sier i sitt hjerte: ‘Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og sorg skal jeg aldri vite av.’ 8Derfor skal plagene hennes komme på én og samme dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.» 9Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner. 10Skremt av lidelsene hennes skal de stå langt borte og rope: «Ve, ve du store by, Babylon, du mektige by! På en eneste time kom dommen over deg.» 11Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger: 12skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben og kostbart tre, av kobber og jern og marmor, 13kanel og krydderier, røkelse og salveolje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker. 14«Frukten som var ditt livs begjær, er blitt borte for deg. All din pynt og prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer.» 15Kjøpmennene som handler med slike varer, og som har tjent seg rike på henne, skal stå langt borte, skremt av lidelsene hennes. De skal gråte og sørge 16og si: «Ve, ve over den store by, som var kledd i lin og purpur og skarlagen, og som glitret av gull og edelstener og perler! 17På en eneste time er all denne rikdommen lagt øde.»Alle skippere og alle som seiler langs kystene, sjømenn og alle som lever av sjøfart, de sto langt borte. 18De så røyken stige opp der hun brant, og ropte: «Hvor finnes maken til denne store byen?» 19Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg: «Ve, ve over den store by, hvor alle som har skip på havet, er blitt rike av hennes overflod! På en eneste time ble hun lagt øde.» 20– Fryd deg over henne, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning. 21Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store by, bli styrtet ned med veldig kraft og aldri finnes mer. 22I deg skal det aldri mer høres lyd av harpespillere og sangere, fløytespillere og basunblåsere. I deg skal det aldri mer finnes håndverkere av noe slag. I deg skal det aldri mer høres lyd av kvernstein som durer. 23I deg skal det aldri mer skinne lys fra noen lampe. I deg skal det aldri mer høres stemmer av brudgom og brud. For alle dine kjøpmenn var fyrstene på jorden, og med din trolldomskunst ble folkene bedratt. 24I denne byen ble det funnet blod fra profeter og hellige, fra alle dem på jorden som er blitt slaktet ned.»
13Deres søster i Babylon sender sin hilsen, hun som er utvalgt sammen med dere. Det samme gjør Markus, min sønn.
Persia
Persia var navnet på hele eller deler av det nåværende Iran. Rundt 560 f.Kr. var landet fremdeles en del av mederriket. Men lydkongen Kyros (d. 530 f.Kr.) tok makten fra storkongen og la raskt hele Media under seg. Han dro deretter ut for å undertvinge seg Lydia, før han vendte nesen sørover og ble hersker i Babel. Han lot jødene vende hjem fra Babel og bygge opp tempelet. Sønnen Kambyses (530–522 f.Kr.) innlemmet Egypt i det persiske riket. Dareios (522–486 f.Kr.) var konge mens tempelet i Jerusalem ble gjort ferdig (515 f.Kr.). Han gjorde et stort arbeid med å organisere riket. Han var også den første perserkongen som kom i konflikt med Aten og de greske statene som var allierte med denne byen. Perserriket ble stående i 200 år. Juda var en provins i satrapiet «Bortenfor Eufrat».
hellenistiske riker
I 336 f.Kr. overtok Aleksander den store tronen i Makedonia etter sin far, Filip 2. Han fikk kontroll over de greske bystatene, beseiret perserne, inntok Egypt og kom seg helt til India, før han brått ble syk og døde i 323 f.Kr. Som en del av felttoget mot perserne erobret han i 332 f.Kr. Palestina. (Det var på denne tiden navnet Palestina kom i bruk.) Han åpnet dermed området mot den vestlige verden og gresk-hellenistisk kultur. Etter at Aleksander døde, overtok generaler makten. De kom snart i strid med hverandre, og flere hellenistiske kongeriker ble opprettet. To av disse gjorde krav på Palestina, først det ptolemeiske riket i Egypt (312–ca. 200 f.Kr.) og deretter det selevkidiske riket i Syria (ca. 200–168/142 f.Kr.). Under ptolemeerne var forholdet mellom jødene og herskerne fredelig. Dette endret seg under den selevkidiske kong Antiokos 4. Epifanes, som grep radikalt inn mot jødedommen og tempelet i Jerusalem. Disse overtrampene ble besvart gjennom hasmoneernes (makkabeernes) opprør, som førte til politisk selvstendighet fra 142 f.Kr.
Romerriket
Jødene mistet den politiske selvstendigheten i 63 f.Kr. Da hadde romerne overtatt herredømmet i Middelhavsområdet etter grekerne. Den romerske feltherren Pompeius invaderte de jødiske områdene og gjorde dem til en provins i Romerriket. All makt lå fra nå av hos keiseren i Roma. For å holde kontroll med provinsene utnevnte keiseren romerske embetsmenn eller lydkonger. De skulle holde orden og sørge for at innbyggerne betalte toll og skatt. Da Jesus ble født, styrte kong Herodes den store provinsen Judea. Etter hans død overtok tre av sønnene hans. De styrte hver sin del som landsfyrster. Arkelaos, som styrte over områdene Samaria og Judea, ble erstattet av en romersk landshøvding allerede i år 6 e.Kr. Landshøvdingen bodde i Cæsarea ved havet. På den tiden Jesus døde, hadde Pontius Pilatus denne stillingen.
Jødene gjorde opprør mot romerne gjentatte ganger (Apg 5,36f; 21,38). I 66 e.Kr. brøt det ut en krig som endte med at tempelet og Jerusalem ble ødelagt i år 70 e.Kr.
Sjekk bibelreferansene
36For en tid siden sto Tevdas fram. Han ga seg ut for å være noe stort, og omkring fire hundre mann sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle tilhengerne hans ble spredt og forsvant. 37Etter ham, da folketellingen pågikk, kom galileeren Judas. Han fikk folk med seg, men også han omkom, og alle tilhengerne hans ble spredt.
38Du er altså ikke den egypteren som for en tid siden laget opprør og førte de fire tusen knivmennene ut i ørkenen?»