Hopp rett til
Svogerekteskap
For en israelitt var det en ulykke å dø uten å ha barn eller etterkommere. I slike tilfeller skulle en bror av den avdøde gifte seg med enken, og den første sønnen i dette ekteskapet skulle regnes som sønn av den døde og dermed føre hans navn videre i slekten (5 Mos 25,5–10; jf. Rut 4,1ff; Matt 22,23ff).
Sjekk bibelreferansene
5Om brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha fått en sønn, skal hans enke ikke gifte seg med en utenfor slekten, med en fremmed. Hennes svoger skal gå inn til henne og gjøre sin plikt som svoger gjennom å ta henne til kone. 6Den første sønnen hun føder, skal bære videre den avdøde brorens navn, så navnet ikke blir utslettet i Israel. 7Men dersom mannen ikke har lyst til å ta sin svigerinne til ekte, skal hun gå til de eldste i byporten og si: «Min svoger nekter å oppfylle svogerplikten og videreføre sin brors navn i Israel. Han er ikke villig til å ta meg til kone.» 8Da skal de eldste i byen kalle mannen til seg og tale ham til rette. Står han på sitt og sier at han ikke vil ta henne til kone, 9skal svigerinnen gå bort til ham i nærvær av de eldste, dra skoen av foten hans, spytte ham i ansiktet og svare ham: «Slik gjør en med den mann som ikke vil bygge sin brors hus.» 10Og siden skal slekten hans kalles «Barfot-slekten» i Israel.
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løsningsmannen forbi som han hadde snakket om. Boas kalte ham ved navn og sa: «Kom hit og sett deg!» Så gikk han dit og satte seg. 2Boas så seg ut ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her!» Og de satte seg. 3Så sa han til løsningsmannen: «Noomi, som er kommet tilbake fra Moab, vil selge det jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek. 4Jeg tenkte at jeg ville gjøre deg kjent med dette og si: Kjøp det i nærvær av dem som sitter her, og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du innløse det, så innløs det. Men hvis du ikke vil, så si det til meg, så jeg vet det. For det er ingen ved siden av deg til å innløse det, men jeg har retten nest etter deg.» Han svarte: «Jeg vil innløse det.» 5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper åkeren av Noomis hånd, må du også ta Rut, den moabittiske enken, slik at den dødes navn kan bevares og jordstykket gå videre i arv.» 6Løsningsmannen svarte: «Da kan jeg ikke løse, for i så fall forringer jeg arven for mine egne barn. Løs du det som jeg skulle ha løst, for jeg kan ikke gjøre det!» 7Før i tiden var det slik i Israel når det gjaldt innløsning og byttehandel, at for å bekrefte en sak skulle man dra av seg sandalen og gi den til den andre parten. Slik ble en sak vitnefast i Israel. 8Løsningsmannen sa til Boas: «Kjøp det du!» Og så dro han av seg sandalen. 9Da sa Boas til de eldste og til hele folket: «Dere er i dag vitner på at jeg kjøper av Noomis hånd alt som har tilhørt Elimelek, og alt som har tilhørt Kiljon og Mahlon. 10Jeg tar også moabittkvinnen Rut, Mahlons kone, til ekte, slik at den dødes navn kan leve videre og jordstykket gå i arv. Slik vil den dødes navn ikke bli utslettet av hans slekt og glemt i porten på hans hjemsted. Dere er i dag vitner på dette.» 11Alt folket og de eldste som var i byporten, svarte: «Ja, vi er vitner. Måtte Herren la den kvinnen som nå kommer inn i ditt hus, bli som Rakel og som Lea, de to som bygde Israels hus! Vis din kraft i Efrata og vinn deg et navn i Betlehem! 12Måtte de etterkommere som Herren gir deg med denne unge kvinnen, gi deg en ætt som ætten til Peres, han som Tamar fødte til Juda!»
23Samme dag kom noen saddukeere til ham; det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål: 24«Mester», sa de, «Moses har sagt: ‘ Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe.’ 25Nå var det sju brødre hos oss. Den eldste giftet seg, men døde barnløs og etterlot sin kone til broren. 26På samme måte gikk det med den nest eldste og med den tredje, ja, med alle sju. 27Sist av dem alle døde kvinnen. 28Når de så står opp igjen, hvem av de sju skal da ha henne som kone? Alle har jo vært gift med henne.» 29Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. 30For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. 31Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: 32‘ Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» 33Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.
løsningsmann
Løsningsmann er en som hadde plikt til å hjelpe en nærstående slektning i en vanskelig situasjon gjennom å kjøpe ham fri fra slaveri eller løse ut jord og eiendom så den ble bevart innenfor slekten (3 Mos 25,24ff; Rut 4,1ff). I religiøs språkbruk omtales Herren som Israels forløser fra slaveri og fangenskap (Jes 41,14).
Sjekk bibelreferansene
24I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet til innløsning av jord. 25Når din bror blir så fattig at han må selge noe av eiendommen sin, skal den løsningsmannen som er nærmest, komme og innløse det som broren har solgt. 26Er det noen som ikke har en løsningsmann, men selv får så god råd at han kan løse inn, 27skal han trekke fra de årene som er gått siden han solgte. Han skal gi kjøperen betaling for den tiden som er igjen, og så kan han vende tilbake til eiendommen sin. 28Men får han ikke råd til å kjøpe den tilbake, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Men i frigivelsesåret blir den fri, og da kan han vende tilbake til eiendommen sin.
1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løsningsmannen forbi som han hadde snakket om. Boas kalte ham ved navn og sa: «Kom hit og sett deg!» Så gikk han dit og satte seg. 2Boas så seg ut ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her!» Og de satte seg. 3Så sa han til løsningsmannen: «Noomi, som er kommet tilbake fra Moab, vil selge det jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek. 4Jeg tenkte at jeg ville gjøre deg kjent med dette og si: Kjøp det i nærvær av dem som sitter her, og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du innløse det, så innløs det. Men hvis du ikke vil, så si det til meg, så jeg vet det. For det er ingen ved siden av deg til å innløse det, men jeg har retten nest etter deg.» Han svarte: «Jeg vil innløse det.» 5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper åkeren av Noomis hånd, må du også ta Rut, den moabittiske enken, slik at den dødes navn kan bevares og jordstykket gå videre i arv.» 6Løsningsmannen svarte: «Da kan jeg ikke løse, for i så fall forringer jeg arven for mine egne barn. Løs du det som jeg skulle ha løst, for jeg kan ikke gjøre det!» 7Før i tiden var det slik i Israel når det gjaldt innløsning og byttehandel, at for å bekrefte en sak skulle man dra av seg sandalen og gi den til den andre parten. Slik ble en sak vitnefast i Israel. 8Løsningsmannen sa til Boas: «Kjøp det du!» Og så dro han av seg sandalen. 9Da sa Boas til de eldste og til hele folket: «Dere er i dag vitner på at jeg kjøper av Noomis hånd alt som har tilhørt Elimelek, og alt som har tilhørt Kiljon og Mahlon. 10Jeg tar også moabittkvinnen Rut, Mahlons kone, til ekte, slik at den dødes navn kan leve videre og jordstykket gå i arv. Slik vil den dødes navn ikke bli utslettet av hans slekt og glemt i porten på hans hjemsted. Dere er i dag vitner på dette.» 11Alt folket og de eldste som var i byporten, svarte: «Ja, vi er vitner. Måtte Herren la den kvinnen som nå kommer inn i ditt hus, bli som Rakel og som Lea, de to som bygde Israels hus! Vis din kraft i Efrata og vinn deg et navn i Betlehem! 12Måtte de etterkommere som Herren gir deg med denne unge kvinnen, gi deg en ætt som ætten til Peres, han som Tamar fødte til Juda!»
14Vær ikke redd, Jakob, du vesle mark, og dere, Israels menn! Jeg hjelper deg, sier Herren. Israels Hellige løser deg ut.
løsepenge
Ordet betegner i GT den summen som måtte betales for å få satt fri en person som ellers var skyldig til døden (2 Mos 21,30; 30,12–16). På gresk brukes «løsepenge» om kjøpesummen som måtte betales for å kjøpe fri en slave. Denne frikjøpingen er i NT brukt som et bilde på Jesu soningsdød (Matt 20,28; Mark 10,45; Ef 1,7; 1 Tim 2,6; 1 Pet 1,18f).
Sjekk bibelreferansene
30Blir han ilagt bot, skal han betale så mye i løsepenger for sitt liv som det blir pålagt ham.
12Når du holder manntall over israelittene, skal alle som telles, gi Herren løsepenger for sitt liv, så ikke noen plage skal ramme dem når de telles. 13Hver den som telles, skal gi en halv sjekel etter helligdommens vekt, som er tjue gera på en sjekel. Denne halve sjekelen skal være en offergave til Herren. 14Alle som telles og er over tjue år, skal gi en offergave til Herren. 15Den rike skal ikke gi mer og den fattige ikke mindre enn en halv sjekel når dere gir offergaven til Herren som soning for deres liv. 16Du skal ta imot soningspengene av israelittene og bruke dem til tjenesten i telthelligdommen. Det skal være en påminnelse om israelittene for Herrens ansikt til soning for deres liv.
28Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
45For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
7I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde,
6han som ga seg selv som løsepenge for alle. Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne,
18Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, 19det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte.
blodhevn
Når en mann ble drept, var det en hellig plikt for den ætten han hørte til, å hevne drapet. En av den dreptes nærmeste slektninger skulle hevne blodet hans. For å unngå misbruk hadde Moseloven bestemmelser om byer der folk kunne søke tilflukt når de var kommet i skade for å volde en annens død (4 Mos 35).