Hopp rett til
spedalskhet
I 3 Mos 13 finnes det en rekke forskrifter om forskjellige hudsykdommer og ulike former for utslett. Det hebr. ordet som ligger til grunn, brukes også om mugg på klær og om sopp på hus (3 Mos 13,47–59; 14,33–57). Når det i evangeliene er tale om spedalskhet, gr. lepra, går det fram av sammenhengen at bestemmelsene fra 3 Mos ble anvendt (Matt 8,2f; Luk 17,12ff). Det er ikke sikkert at dette er den samme sykdommen som kalles lepra i moderne medisin.
En som var angrepet av hudsykdom, en «spedalsk», måtte leve isolert fordi den syke ble regnet som uren i gudstjenestelig sammenheng (3 Mos 13,45f; 4 Mos 5,1; Luk 17,12). Det var en av prestens oppgaver å erklære en som var angrepet av hudsykdom, for ren (3 Mos 14,2–32; Matt 8,4; Luk 17,14).
Sjekk bibelreferansene
47Det kan hende at det kommer et angrep av muggsykdom på et klesplagg av ull eller lin 48eller på noe som er vevd eller knyttet av lin eller ull, eller på skinn eller noe som er laget av skinn. 49Det er grønnlige eller rødlige områder på klesplagget eller skinnet eller det som er vevd eller knyttet eller laget av skinn. Da er det et angrep av muggsykdom. Det skal vises fram for presten. 50Presten skal undersøke plagget som er angrepet, og holde det innelåst i sju dager. 51Den sjuende dagen skal han undersøke det igjen. Har angrepet da bredt seg på klesplagget eller på det som er vevd eller knyttet, eller på skinnet eller på det som er laget av skinn, da er det tærende sykdom. Da er det urent. 52Han skal brenne opp det som er angrepet, enten det er et klesplagg eller noe som er vevd eller knyttet av ull eller lin, eller noe som er laget av skinn. For det er tærende sykdom. Det skal brennes opp. 53Men hvis presten undersøker det, og angrepet ikke har bredt seg på klesplagget eller på det som er vevd eller knyttet eller laget av skinn, 54da skal han sette noen til å vaske det som er angrepet, og holde det innelåst i sju dager til. 55Så skal presten undersøke det etter at det er vasket. Hvis plagget som er angrepet, ikke ser annerledes ut enn før, da er det urent, selv om angrepet ikke har bredt seg. Du skal brenne det opp. Det er slikt som eter seg inn, på retten eller vrangen. 56Men hvis presten undersøker det og området som er angrepet, er blitt blekt etter vasken, da skal han rive det av klesplagget eller skinnet eller av det som er vevd eller knyttet. 57Viser sykdommen seg igjen på klesplagget eller på det som er vevd eller knyttet eller laget av skinn, da bryter den ut. Du skal brenne opp det som er angrepet. 58Men går det av i vask på klesplagget eller det som er vevd eller knyttet eller laget av skinn, da skal det vaskes en gang til. Da er det rent. 59Dette er loven om angrep av muggsykdom på klær av ull eller lin og på det som er vevd eller knyttet, og på alle slags ting av skinn. Etter den skal de erklæres for rene eller urene.
33Herren sa til Moses og Aron: 34Når dere kommer inn i Kanaans land, som jeg gir dere til eiendom, og jeg lar det komme et angrep av soppsykdom på et hus i deres eiendomsland, 35da skal husets eier gå og melde fra til presten og si: «Det ser ut til å være soppangrep på huset.» 36Da skal presten la huset rydde før han selv kommer for å undersøke soppangrepet, så ikke alt det som er i huset, blir urent. Etterpå kan presten komme og undersøke huset. 37Han skal undersøke angrepet. Hvis husveggene som er angrepet, har grønnlige eller rødlige fordypninger og overflaten på dem ligger dypere enn veggen, 38da skal presten gå ut av huset, til inngangen til huset, og stenge huset for sju dager. 39Den sjuende dagen skal presten komme tilbake og undersøke det. Har soppangrepet da bredt seg på husveggene, 40skal presten sette folk til å bryte ut de steinene som er angrepet, og kaste dem utenfor byen, på et urent sted. 41De skal skrape huset ned innvendig, helt rundt, og murpussen som er skrapt av, skal kastes utenfor byen, på et urent sted. 42Så skal en ta andre steiner og sette inn i stedet for de gamle og ta ny mørtel og pusse huset med. 43Blir huset på nytt angrepet etter at steinene er tatt ut og huset er skrapt og pusset, 44skal presten komme og undersøke det. Har angrepet da bredt seg på huset, er det tærende sykdom på det. Da er det urent. 45Huset skal rives ned, både steinene, treverket og all murpussen, og føres utenfor byen til et urent sted. 46Den som går inn i huset så lenge det holdes stengt, blir uren helt til kvelden. 47Den som legger seg ned i huset, skal vaske klærne sine, og den som spiser i huset, skal vaske klærne sine. 48Men hvis presten kommer og undersøker huset og soppangrepet ikke har bredt seg i huset etter at det ble pusset, da skal presten erklære huset for rent. For soppangrepet er leget. 49For å rense huset skal han ta to fugler, sedertre, karmosinrød ull og isop. 50Den ene fuglen skal han slakte over et leirkar som er fylt med friskt vann. 51Så skal han ta sedertreet, isopen, den karmosinrøde ullen og den levende fuglen og dyppe det i blodet av den fuglen som er slaktet, og i det friske vannet og skvette på huset sju ganger. 52Når han på denne måten har renset huset for synd med fugleblodet, det friske vannet, den levende fuglen, sedertreet, isopen og den karmosinrøde ullen, 53skal han la den levende fuglen fly ut over marken utenfor byen. Slik skal han gjøre soning for huset. Da er det rent. 54Dette er loven om alle slags angrep av hudsykdom og om skurv, 55om sykdom på klær og på hus, 56om blemmer, utslett og lyse flekker, 57så dere kan avgjøre når noe er urent, og når det er rent. Dette er loven om hudsykdom.
2Nå kom det en mann som var spedalsk. Han kastet seg ned for ham og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» 3Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Og straks ble mannen renset for spedalskheten.
12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» 14Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 19Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»
45Den som er angrepet av en slik sykdom, skal flerre klærne sine og la håret henge fritt. Han skal skjule skjegget og rope: «Uren, uren!» 46Så lenge han er angrepet, er han uren. Han skal bo for seg selv. Utenfor leiren skal han holde til.
1Herren sa til Moses:
12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna
2Dette er loven om renselsesdagen for den som er angrepet av hudsykdom: Han skal føres til presten, 3og presten skal gå utenfor leiren og undersøke ham. Hvis den som er angrepet av sykdommen, er blitt frisk av den, 4skal presten få noen til å hente to levende, rene fugler, litt sedertre, karmosinrød ull og isop til renselsen av ham. 5Presten skal la den ene fuglen slakte over et leirkar som er fylt med friskt vann. 6Så skal han ta den levende fuglen, sedertreet, den karmosinrøde ullen og isopen og dyppe alt sammen, også den levende fuglen, i blodet av den fuglen som er slaktet over det friske vannet, 7og skvette det sju ganger på den som skal renses for hudsykdom. Slik skal han rense ham. Så skal han slippe den levende fuglen fri på åpen mark. 8Den som skal renses, skal vaske klærne sine, barbere av seg alt håret og bade. Da er han ren. Siden kan han få komme inn i leiren. Men han skal holde seg utenfor teltet sitt i sju dager. 9På den sjuende dagen skal han barbere alt håret sitt, hodet, skjegget og øyenbrynene, alt håret skal han barbere av seg. Og han skal vaske klærne sine og seg selv i vann. Da er han ren. 10Den åttende dagen skal han ta to feilfrie værlam og et årsgammelt, feilfritt hunnlam og til grødeoffer tre tiendedels mål fint mel blandet med olje, og så en log olje. 11Presten som foretar renselsen, skal føre den som skal renses og offergavene hans fram for Herrens ansikt, foran inngangen til telthelligdommen. 12Så skal presten ta det ene værlammet og bære det fram som skyldoffer sammen med den log olje som hører til, og han skal svinge det for Herrens ansikt. 13Han skal slakte lammet på det stedet hvor man slakter syndofferet og brennofferet, på det hellige stedet. For det er med skyldofferet som med syndofferet: Det hører presten til. Det er høyhellig. 14Presten skal ta noe av blodet fra skyldofferet og stryke på den som skal renses, på høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå. 15Presten skal ta noe av den oljen som hører til, og helle i sin venstre hånd, 16dyppe høyre pekefinger i oljen som han har i venstre hånd, og skvette litt av oljen med fingeren sju ganger for Herrens ansikt. 17Noe av den oljen som er igjen i hånden, skal han stryke på den som skal renses, på høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå, over blodet av skyldofferet. 18Resten av oljen som presten har i hånden, skal han smøre på hodet til den som skal renses. Slik skal presten gjøre soning for ham for Herrens ansikt. 19Så skal presten bære fram syndofferet og gjøre soning for den som skal renses for sin urenhet. Siden skal han slakte brennofferet. 20Og presten skal bære fram brennofferet og grødeofferet på alteret og gjøre soning for ham. Da er han ren. 21Men er det en fattig mann som ikke har råd til så mye, skal han ta et værlam til skyldoffer. Det skal svinges til soning for ham. Sammen med det skal han ta en tiendedels mål fint mel blandet med olje til grødeoffer, og en log olje, 22dessuten to turtelduer eller to dueunger, så mye han har råd til. Den ene skal være til syndoffer og den andre til brennoffer. 23Den åttende dagen etter at han er blitt ren, skal han komme med disse offergavene til presten, til inngangen til telthelligdommen, for Herrens ansikt. 24Presten skal ta skyldofferlammet og den oljen som hører til, og presten skal svinge det som et svingeoffer for Herrens ansikt. 25Når skyldofferlammet er slaktet, skal presten ta noe av blodet fra skyldofferet og stryke på den som skal renses, på høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå. 26Presten skal helle noe av oljen i sin venstre hånd, 27og med høyre pekefinger skal presten skvette litt av oljen som han har i venstre hånd, sju ganger for Herrens ansikt. 28Noe av den oljen som presten har i hånden, skal han stryke på den som skal renses, på høyre øreflipp, høyre tommelfinger og høyre stortå, på de stedene hvor blodet av skyldofferet er. 29Resten av oljen som presten har i hånden, skal han smøre på hodet til den som skal renses. Slik skal han gjøre soning for ham for Herrens ansikt. 30Så skal han gjøre i stand den ene av turtelduene eller dueungene, etter som han har råd til, 31den ene som syndoffer og den andre som brennoffer, etter som han har råd til, og sammen med dem grødeofferet. Slik skal presten gjøre soning for den som skal renses, for Herrens ansikt. 32Dette er den loven dere skal følge når en som har dårlig råd, er angrepet av hudsykdom og skal renses.
4Men Jesus sa til ham: «Si ikke dette til noen, men gå og vis deg for presten og bær fram det offeret som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
14Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene.
sykdom og synd
Det er i GT en nær sammenheng mellom sykdom og synd. Gud har makt både til å gjøre mennesker syke og til å helbrede dem (Job 1,21; 5,18). Sykdom fremstilles ofte som en følge av synd. Gud bruker sykdom som middel til å advare, straffe eller oppdra enkeltmennesker, hele folket eller fiendene (1 Mos 12,10–20; 4 Mos 12; 5 Mos 28,15–68; 1 Sam 5; Job 5,17). God helse er en belønning eller gave fra Gud. I GT reiser særlig Jobs bok spørsmål ved denne forståelsen av forholdet mellom synd og sykdom. Selv om både ulykke og sykdom har rammet Job, hevder han at han er rettferdig, og Gud gir ham rett.
NT kan omtale sykdom som å bli plaget av Satan (Luk 13,16; 2 Kor 12,7), men holder samtidig fast på at Gud har makt over liv og død. Jesus avviser at det er en nær sammenheng mellom synd og sykdom (Luk 13,1–3). Han understreker at Gud kan vende sykdom og lidelse til det gode (Joh 9,1–3). Gud bruker Jesus til å lindre lidelse og helbrede sykdom (Matt 12,22–28). Slik oppfyller han Guds løfter i GT (Luk 4,16–19). Når han helbreder, er det et tegn på at Guds rike er kommet nær, dvs. at makten til det onde og djevelen er brutt, og at frelsestiden står for døren.
Sjekk bibelreferansene
21Han sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!»
18For han sårer, og han forbinder. Han knuser, og hans hånd leger.
10Det var hungersnød i landet. Da dro Abram ned til Egypt for å bo der som innflytter, for nøden var stor i landet. 11Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Hør på meg: Jeg vet at du er en vakker kvinne. 12Når egypterne får se deg, kommer de til å si: Dette er hans kone. Så slår de meg i hjel og lar deg leve. 13Kan du ikke si at du er søsteren min? Så går det meg godt for din skyld, og jeg får beholde livet takket være deg!» 14Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var svært vakker. 15Og faraos stormenn fikk se henne og roste henne for farao. Så ble kvinnen hentet til faraos hus. 16Og farao gjorde godt mot Abram for hennes skyld. Han fikk småfe, storfe og esler, slaver og slavekvinner, eselhopper og kameler. 17Men Herren lot svære plager ramme farao og hans hus på grunn av Sarai, Abrams kone. 18Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone? 19Hvorfor sa du at hun er din søster, slik at jeg tok henne til kone? Se, her har du din kone! Ta henne og gå!» 20Farao påla noen menn å sende ham bort sammen med hans kone og alt han eide.
1En gang tok Mirjam og Aron til orde mot Moses på grunn av hans kusjittiske kone; for han hadde tatt seg en kone fra Kusj. 2De sa: «Er det bare Moses Herren har talt med? Har han ikke talt med oss også?» Dette hørte Herren. 3Men Moses var en svært ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden. 4Med ett sa Herren til Moses og til Aron og Mirjam: «Gå ut til telthelligdommen, alle tre!» Alle tre gikk ut. 5Da steg Herren ned i en skysøyle og stilte seg i åpningen til teltet. Han kalte på Aron og Mirjam, og begge kom fram. 6Så sa Herren: Hør mine ord! Er det en profet hos dere? I syn gir jeg meg til kjenne for ham, i drømmer taler jeg til ham. 7Slik er det ikke med min tjener Moses. I hele mitt hus er han den mest betrodde. 8Ansikt til ansikt snakker jeg med ham, i klare syn, ikke i gåter, Herrens skikkelse ser han. Hvorfor var dere ikke redde for å ta til orde mot min tjener Moses? 9Herrens vrede flammet opp mot dem, og han gikk bort. 10Da skyen trakk seg bort fra teltet, se, da var Mirjam angrepet av en hudsykdom, og huden hennes var som snø. Med det samme Aron snudde seg mot Mirjam, så han at hun var syk. 11Han sa til Moses: «Herre, straff oss ikke for en synd vi gjorde i dårskap. 12La ikke Mirjam være lik et dødt foster som er halvveis borttært når det kommer ut av mors liv!» 13Moses ropte til Herren: «Gud, helbred henne!» 14Men Herren svarte Moses: «Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, måtte hun ikke da ha båret skammen i sju dager? Hun skal stenges ute fra leiren i sju dager. Siden kan hun komme tilbake.» 15Så ble Mirjam stengt ute fra leiren i sju dager, og folket brøt ikke opp før hun var tilbake. 16Men da dro de videre fra Haserot og slo leir i Paran-ørkenen.
15Men hvis du ikke adlyder Herren din Guds røst, ikke holder alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, og ikke gjør etter dem, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg: 16Forbannet er du i byen og forbannet ute på marken! 17Forbannet er din kurv og ditt bakstetrau! 18Forbannet er frukten av ditt morsliv og frukten av din åkerjord, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe! 19Forbannet er du når du går inn, og forbannet når du går ut! 20Herren skal sende forbannelse, forvirring og plage over deg og over alt dine hender gjør, til du blir utryddet og brått går til grunne, fordi du gjorde det onde og forlot meg. 21Herren skal la pesten bli hengende ved deg til den gjør ende på deg i det landet du nå går inn i for å legge det under deg. 22Herren skal slå deg med tæring og betennelse, med frysninger og feber, med tørke, kornsot og svartrust, og det skal forfølge deg til du går til grunne. 23Himmelen over hodet ditt skal bli til bronse og jorden under deg til jern. 24Herren skal forvandle regnet over landet ditt til sand og støv. Fra himmelen skal det falle ned over deg til du blir utryddet. 25Herren skal gjøre det slik at du beseires av dine fiender. Drar du ut mot dem på én vei, skal du flykte for dem på sju. Du skal bli til skrekk for alle riker på jorden. 26Likene av dere skal bli til føde for alle fugler under himmelen og for dyrene på marken, og ingen skal skremme dem bort. 27Herren skal slå deg med Egypts verkebyller, med byller, skabb og skurv som ikke kan helbredes. 28Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og sinnsforvirring. 29Midt på dagen skal du famle deg fram som den blinde famler i mørke.Du skal ikke lykkes på din vei. Du blir undertrykt og utplyndret dag etter dag, og det er ingen som hjelper. 30Binder du deg til en kvinne, skal en annen mann voldta henne. Bygger du et hus, får du ikke bo i det. Planter du en vinmark, får du ikke ta den i bruk. 31Oksen din skal slaktes mens du ser på, og du får ikke spise kjøttet. Eselet ditt skal røves rett for øynene på deg og kommer aldri tilbake til deg. Småfeet ditt skal fiendene få, og det er ingen som hjelper deg. 32Sønnene og døtrene dine skal overgis til et fremmed folk. Du skal se og lengte etter dem hele tiden, men forgjeves, for du er maktesløs. 33Et folk du ikke kjenner, skal ete opp grøden av jorden din og det du har vunnet med alt ditt strev. Du blir undertrykt og tråkket på, dag etter dag. 34Du skal bli gal av det synet du får se. 35Herren skal slå deg på knærne og på lårene med ondartede verkebyller som ikke kan helbredes; de skal bre seg fra hode til hæl. 36Herren skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folkeslag som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og stein. 37Du skal bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som Herren fører deg bort til. 38Mye korn skal du så i åkeren, men lite får du høste inn, for gresshoppene eter det opp. 39Vinmarker skal du plante og dyrke, men du får verken drikke eller lagre vin, for marken eter dem opp. 40Oliventrær skal du ha overalt i landet ditt, men du får ikke salve deg med olje, for olivenfrukten faller ned. 41Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke tilhøre deg, for de må gå i fangenskap. 42Alle trærne dine og grøden på jorden din skal gresshoppene ta. 43Innflytteren som bor hos deg, skal komme høyere og høyere over deg, men du skal komme lavere og lavere. 44Han skal låne ut til deg, men du kan ikke låne ham noe. Han skal bli hode, og du skal bli hale. 45Alle disse forbannelsene skal komme over deg. De skal forfølge deg og nå deg igjen til du blir utryddet, fordi du ikke adlød Herren din Gud og ikke holdt de budene og forskriftene som han har gitt deg. 46De skal være tegn og varsel for deg og etterkommerne dine til alle tider. 47Fordi du ikke tjente Herren din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod, 48må du tjene de fiendene Herren sender mot deg, og være sulten, tørst og naken og mangle alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, helt til han har utryddet deg. 49Herren skal sende over deg et folkeslag fra det fjerne, fra jordens ende, som en stupende ørn, et folk med et språk som du ikke forstår, 50et folkeslag med harde ansikter, som ikke tar hensyn til de gamle og ikke er nådig mot de unge. 51De skal ete opp frukten av buskapen din og frukten av åkerjorden, til du blir utryddet. De lar verken korn, ny vin eller fin olje være igjen til deg, verken avkommet av storfeet ditt eller tilveksten til småfeet. De fortsetter til de har utryddet deg. 52De skal omringe deg i alle byene dine, helt til de styrter ned, de høye festningsmurene som du stolte på overalt i landet ditt. De skal omringe deg i alle byene i hele landet som Herren din Gud gir deg. 53Og i den trengsel og nød som fienden fører over deg, skal du spise dine egne barn, kjøttet av sønnene og døtrene som Herren din Gud har gitt deg. 54Den fineste og mest bortskjemte mann hos deg vil være så ond mot sin bror og sin egen kone og mot de barna han ennå har tilbake, 55at han ikke unner en eneste av dem å få kjøtt av barna han spiser. For han har ikke noe annet igjen i den trengsel og nød som fienden fører over deg i alle byene dine. 56Og den fineste og mest bortskjemte kvinne, som aldri har prøvd å sette foten på jorden, så fin og bortskjemt som hun var, skal ikke unne sin egen mann og sin sønn og datter 57etterbyrden som kommer ut mellom beina hennes, eller barna hun har født. Fordi hun mangler alt, spiser hun dem i hemmelighet, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i byene dine. 58Dersom du ikke trofast følger hvert ord i denne loven som er skrevet i denne boken, og ikke frykter dette ærerike og skremmende navnet, Herren din Gud, 59da skal Herren sende ufattelige plager over deg og dine etterkommere, store plager og onde sykdommer som ingen ende vil ta. 60Han skal igjen sende over deg alle Egypts smittsomme sykdommer som du gruer for, og de skal bli hengende ved deg. 61Også alle de sykdommer og plager som ikke er nevnt i denne lovboken, skal Herren sende over deg, helt til du blir utryddet. 62Bare en liten flokk skal bli igjen av dere som før var tallrike som stjernene på himmelen. For du adlød ikke Herren din Gud. 63Slik Herren før gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, skal han nå glede seg over å gjøre ende på dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp av det landet du nå går inn i og skal legge under deg. 64Herren skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du dyrke andre guder som verken du eller dine fedre har kjent: stokk og stein. 65Blant disse folkeslagene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal Herren gi deg et urolig hjerte, et sviktende syn og et motløst sinn. 66Livet ditt skal henge i en tråd. Dag og natt skal du leve i frykt og aldri være trygg for ditt liv. 67Om morgenen skal du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden: «Bare det var morgen!» Slik frykt skal du kjenne i ditt hjerte, og så redselsfullt er det du får se. 68Herren skal føre deg på skip tilbake til Egypt, den veien jeg sa at du aldri mer skulle se. Der skal dere by dere fram til å bli solgt til fiendene som slaver og slavekvinner, men ingen vil kjøpe.
1Filisterne tok Guds paktkiste og førte den fra Eben-Eser til Asjdod. 2De brakte paktkisten inn i Dagons tempel og stilte den opp ved siden av Dagon. 3Da folket i Asjdod sto opp tidlig neste morgen, fant de Dagon liggende med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste. De reiste ham opp og satte ham på plass igjen. 4Men tidlig morgenen etter lå Dagon igjen med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste. Hodet og begge hendene hans var slått av mot dørterskelen. Bare kroppen var igjen av Dagon. 5Derfor er det slik den dag i dag at verken Dagons prester eller noen annen som går inn i Dagons tempel i Asjdod, setter foten på terskelen. 6Herrens hånd lå nå tungt på folket i Asjdod, og han lot ødeleggelse komme over dem. Han slo dem også med byller både i Asjdod og i områdene omkring. 7Da mennene i Asjdod så at det gikk slik, sa de: «Paktkisten til Israels Gud må ikke bli hos oss. For hans hånd ligger tungt på oss og på vår gud Dagon.» 8De sendte bud og samlet alle filisternes byhøvdinger hos seg og spurte dem: «Hva skal vi gjøre med paktkisten til Israels Gud?» De svarte: «Flytt den til Gat.» Så flyttet de paktkisten til Gat. 9Men da de hadde flyttet den dit, rammet Herrens hånd byen og skapte stor redsel og forvirring. Han hjemsøkte folket i byen, og det brøt ut byller både på små og store. 10Så sendte de Guds paktkiste til Ekron. Men da den kom dit, skrek innbyggerne i byen: «De har flyttet paktkisten til Israels Gud hit for å drepe oss og alle våre.» 11De sendte bud og samlet alle filisternes byhøvdinger og sa: «Send paktkisten til Israels Gud vekk og la den komme tilbake dit hvor den hører hjemme, så den ikke dreper oss og vårt folk.» For det var kommet dødsangst over hele byen. Guds hånd lå meget tungt på den. 12De som ikke døde, ble slått med byller, og klageskriket fra byen steg opp mot himmelen.
17Salig er den som Gud viser til rette. Du skal ikke forakte formaning fra Den veldige!
16Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?»
7For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig.
1På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret. 2Da tok Jesus til orde: «Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre i Galilea, siden det gikk så ille med dem? 3Nei, sier jeg dere. Men dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.
1Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 3Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.
22Nå kom de til ham med en mann som hadde en ond ånd. Han var blind og stum, og Jesus helbredet ham, så han kunne både tale og se. 23Hele folkemengden var ute av seg av undring og sa: «Kanskje dette er Davidssønnen?» 24Men da fariseerne hørte det, sa de: «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.» 25Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående. 26Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående? 27Og om det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. 28Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet: 18Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri 19og rope ut et nådens år fra Herren.