Tidsregning

Hopp rett til

dag og natt

Døgnet ble regnet fra kveld til kveld (1 Mos 1,5). Sabbaten varer altså fra fredag kveld til lørdag kveld (3 Mos 23,32; Mark 1,32). I det gamle Israel ble døgnet likesom i Babel inndelt i seks vakter, tre dagvakter og tre nattevakter (Dom 7,19). Senere fulgte jødene romersk skikk og delte natten i fire vakter: kveld, midnatt, hanegal og morgen (Mark 13,35). Inndeling av dagen i tolv timer nevnes ikke i GT, men er kjent i NT (Matt 20,1ff; Joh 11,9).

Av ukens dager er det bare den sjuende som har eget navn, sabbaten. De andre blir nevnt med nummer: «den første dagen» osv. I den kristne menigheten ble den første dagen i uken kalt «Herrens dag», til minne om Jesu oppstandelse (Åp 1,10).

Sjekk bibelreferansene

5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

Les i nettbibelen

32En sabbat, en hviledag, skal det være for dere, og dere skal ydmyke dere. Fra kvelden den niende dagen i måneden, fra den kvelden til den neste, skal dere holde hviledag.

Les i nettbibelen

32Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke eller hadde onde ånder.

Les i nettbibelen

19Gideon og de hundre mennene som fulgte med ham, kom til utkanten av leiren da midnattsvakten begynte; vaktpostene var nettopp satt ut. Da blåste de i bukkehornene og knuste krukkene som de hadde med seg.

Les i nettbibelen

35Så våk da! For dere vet ikke når husherren kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen.

Les i nettbibelen

1For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. 2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. 3Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. 4Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ 5Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. 6Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ 7‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’ 8Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ 9De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. 10Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. 11De tok imot den, men murret mot jordeieren 12og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ 13Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? 14Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ 16Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»

Les i nettbibelen

9Jesus svarte: «Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke. For han ser denne verdens lys.

Les i nettbibelen

10På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun.

Les i nettbibelen


måneder

Israelittene inndelte året i tolv måneder, hver med 29–30 døgn, etter tiden for månens omløp. Til sammen utgjorde «måneåret» 354 dager. For å komme i samsvar med solårets naturlige årstider måtte de iblant legge inn en skuddmåned.

GT har bevart noen av de gamle kanaaneiske navnene på månedene: høstmåneden etanim (sept.–okt.), regnmåneden bul (okt.–nov.), såtidsmåneden abib (mars–april) og blomstringsmåneden siv (april–mai). Arkeologiske funn gjør det også sannsynlig at ordet sak («varme», «hete») er navn på sommermåneden juni–juli (Jes 18,4). Senere i kongetiden ble det vanlig å nevne månedene med nummer fra 1 til 12. I den eldste tiden var høstmåneden etanim den første måneden.

Etter hjemkomsten fra Babel begynte jødene å bruke babylonske månedsnavn og regnet nå vårmåneden som den første i året:

1. Nisan (mars–april)

2. Ijjar (april–mai)

3. Sivan (mai–juni)

4. Tammus (juni–juli)

5. Ab (juli–aug.)

6. Elul (aug.–sep.)

7. Tisjri (sep.–okt.)

8. Marhesjvan (okt.–nov.)

9. Kislev (nov.–des.)

10. Tebet (des.–jan.)

11. Sjebat (jan.–feb.)

12. Adar (feb.–mars).

Dessuten skuddmåneden Ve’adar (adar 2).