Vanlige navn

Her finner du en oversikt over de vanligste navnene i Bibelen.

Hopp rett til

Jakob

  1. sønn av Isak og Rebekka, Esaus tvillingbror og den tredje av Israels stamfedre. Han var far til Josef og brødrene hans, som ble fedrene til tolvstammefolket (1 Mos 25–35; 45–50). Jakob kalles også Israel (1 Mos 32,28). Han er også omtalt i NT, f.eks. Joh 4,5f.12; Apg 7,8–16; Hebr 11,20f.
  2. sønn av Mattan, far til Josef som ble Marias ektemann (Matt 1,15f).
  3. en av Jesu brødre (Matt 13,55). Han anerkjente ikke Jesus som Messias mens Jesus levde, men ble et vitne til oppstandelsen (1 Kor 15,7). Fra midten av 40-tallet e.Kr. var han leder i den første menigheten i Jerusalem (Apg 15,13; Gal 1,19; 2,9.12). Den jødiske historieskriveren Josefus forteller at Jakob ble henrettet ved steining ca. 62 e.Kr. Etter tradisjonen er han forfatter av Jakobs brev.
  4. en av Jesu disipler, bror til Johannes og sønn av Sebedeus og Salome. Han var til stede ved avgjørende hendelser i Jesu liv (Matt 4,21; 10,2; 17,1; Mark 5,37; 14,33). Han ble henrettet av Herodes Agrippa 1., trolig i år 44 e.Kr. (Apg 12,2).
  5. en annen av Jesu disipler, sønn av Alfeus (Matt 10,3).
  6. en person som er omtalt i forbindelse med Jesu korsfestelse, sønn av Maria og Klopas (Matt 27,56).
  7. far til Jesu disippel Judas (ikke Judas Iskariot; Luk 6,16; Apg 1,13).

Sjekk bibelreferansene

28Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»

Les i nettbibelen

5og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. 6Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.

Les i nettbibelen

12Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.»

Les i nettbibelen

8Siden ga Gud ham omskjærelsespakten, og han ble far til Isak og omskar ham på den åttende dagen. Slik gjorde også Isak med Jakob, og Jakob med de tolv stamfedrene. 9Stamfedrene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham 10og berget ham ut av all nød. Han ga ham visdom og lot ham vinne velvilje hos farao, egypterkongen, og kongen satte ham til å styre Egypt og hele sitt hus. 11Så ble hele Egypt og Kanaan rammet av hungersnød, og nøden var stor. Våre fedre fikk ikke tak i mat. 12Da Jakob hørte at det skulle være korn i Egypt, sendte han fedrene dit for første gang. 13Andre gangen de kom, ga Josef seg til kjenne for brødrene sine, og farao fikk vite om slekten til Josef. 14Da sendte Josef bud og kalte til seg sin far Jakob og hele familien – syttifem personer. 15Så reiste Jakob ned til Egypt, og der døde både han og fedrene våre. 16De ble ført til Sikem og lagt i den graven Abraham hadde kjøpt av Hamors sønner i Sikem og betalt med sølv.

Les i nettbibelen

20I tro var det Isak velsignet Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme. 21I tro velsignet Jakob, da han skulle dø, begge sønnene til Josef. Og bøyd over toppen av staven sin lovpriste han og tilba.

Les i nettbibelen

15Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, Mattan fikk Jakob, 16og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.

Les i nettbibelen

55Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?

Les i nettbibelen

7Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.

Les i nettbibelen

13På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Der satte vi oss ned og talte til kvinnene som var samlet.

Les i nettbibelen

19Noen annen av apostlene traff jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror.

Les i nettbibelen

9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne.

Les i nettbibelen

12Før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med de hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, for han var redd de omskårne.

Les i nettbibelen

21Da han gikk videre, fikk han se to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus og bøtte garn. Han kalte dem,

Les i nettbibelen

2Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon, som kalles Peter, så hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes,

Les i nettbibelen

1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.

Les i nettbibelen

37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.

Les i nettbibelen

33Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru,

Les i nettbibelen

2Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd.

Les i nettbibelen

3Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus,

Les i nettbibelen

56Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.

Les i nettbibelen

16Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, han som ble forræder.

Les i nettbibelen

13Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.

Les i nettbibelen


Johannes

  1. døperen Johannes, sønn av presten Sakarja og Elisabet (Luk 1,5). Han begynte sin offentlige virksomhet i keiser Tiberius’ 15. regjeringsår, dvs. 28–29 e.Kr. (Luk 3,1f). Johannes virket i ødemarken omkring Jordanelven der han samlet disipler rundt seg, forkynte omvendelse og døpte (Matt 11,2). Også Jesus lot seg døpe av ham (Matt 3,13–15). Han ble fengslet og henrettet av Herodes Antipas (Matt 14,1–12). Bare Luk forteller om hans fødsel og barndom (Luk 1,5–25.57–80). Johannes hadde tilhengere også etter sin død, til og med utenfor Palestina (Apg 18,25; 19,1–7). Han er omtalt av den jødiske historieskriveren Josefus.
  2. en av Jesu disipler, sønn av Sebedeus og bror av Jakob. Sammen med Jakob og Peter hørte Johannes til den nærmeste kretsen rundt Jesus (Matt 17,1). Han er regnet som en av lederne i den første menigheten i Jerusalem (Gal 2,9). Etter tradisjonen er han den disippelen «som Jesus hadde kjær» (Joh 13,23; 19,26). Han regnes som forfatter av Joh, 1-3 Joh og Åp.
  3. far til apostelen Peter (Joh 1,42; 21,15–17).
  4. en slektning av øverstepresten Annas (Apg 4,6).
  5. Johannes med tilnavnet Markus. Han er omtalt som en kristen medarbeider (Apg 12,12.25; 13,5.13; 15,37.39). Kanskje er han den samme som søskenbarnet til Barnabas i Kol 4,10 og den Markus som er nevnt i 2 Tim 4,11; Filem 24; 1 Pet 5,13. Ifølge oldkirkelig tradisjon er han regnet som forfatter av Mark.

Sjekk bibelreferansene

5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet.

Les i nettbibelen

1I keiser Tiberius' femtende regjeringsår, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis, og Lysanias over Abilene, 2og mens Annas og Kaifas var øversteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken.

Les i nettbibelen

2I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte:

Les i nettbibelen

13Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. 14Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» 15Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje.

Les i nettbibelen

1På den tiden fikk landsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus. 2Han sa da til tjenerne sine: «Dette er døperen Johannes. Han er blitt reist opp fra de døde, derfor virker slike krefter i ham.» 3Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og satt ham i fengsel. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med hans bror Filip. 4For Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne.» 5Herodes ville gjerne ha drept ham, men var redd folket, for de mente at Johannes var en profet. 6Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset Herodias' datter for gjestene. Herodes ble så betatt 7at han med ed lovet å gi henne hva hun så ba om. 8Da fikk moren henne til å si: «Gi meg døperen Johannes' hode på et fat.» 9Kongen ble bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, befalte han at hun skulle få det, 10og han lot Johannes bli halshugget i fengselet. 11Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor. 12Men disiplene hans kom og hentet liket og gravla det. Så gikk de til Jesus og fortalte hva som hadde hendt.

Les i nettbibelen

5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. 6Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter. 7Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene. 8En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift. 9De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse. 10Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba. 11Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. 12Sakarja ble slått av redsel da han så dette. 13Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født, 15for han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd. 16Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. 17Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.» 18Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.» 19Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. 20Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.» 21Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet. 22Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum. 23Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem. 24En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder. 25«Dette har Herren gjort for meg», sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.»

Les i nettbibelen

57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 58Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne. 59På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, 60men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» 61«Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet», svarte de. 62Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. 63Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret, 64men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud. 65Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt. 66Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham. 67Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa: 68«Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. 69Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus, 70slik han lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter: 71å frelse oss fra våre fiender og fra hånden til alle dem som hater oss. 72Han viste miskunn mot våre fedre og husket på sin hellige pakt, 73den ed han ga som løfte til Abraham, vår far, 74så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel, kan tjene ham for hans ansikt 75i renhet og rettferd alle våre dager. 76Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier 77og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, 78for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang 79og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.» 80Og gutten vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel.

Les i nettbibelen

25Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen.

Les i nettbibelen

1Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler 2og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» 3«Hva slags dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de. 4Da sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.» 5Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn. 6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk. 7Det var omkring tolv menn i alt.

Les i nettbibelen

1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.

Les i nettbibelen

9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne.

Les i nettbibelen

23En av dem, den disippelen som Jesus hadde kjær, lå ved siden av Jesus ved bordet.

Les i nettbibelen

26Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.»

Les i nettbibelen

42Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.

Les i nettbibelen

15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!

Les i nettbibelen

6Også øverstepresten Annas var der, og Kaifas, Johannes og Aleksander, sammen med de andre som var i slekt med øversteprestene.

Les i nettbibelen

12Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn.

Les i nettbibelen

25Da Barnabas og Saulus hadde fullført sitt oppdrag i Jerusalem, dro de tilbake. Og de tok med seg Johannes som hadde tilnavnet Markus.

Les i nettbibelen

5De kom til Salamis, hvor de forkynte Guds ord i jødenes synagoger. Også Johannes var med dem som medhjelper.

Les i nettbibelen

13Paulus og følget hans seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og reiste tilbake til Jerusalem.

Les i nettbibelen

37Barnabas ønsket å ta med seg Johannes med tilnavnet Markus.

Les i nettbibelen

39Det ble en så bitter strid mellom dem at de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros,

Les i nettbibelen

10Aristarkos, min medfange, hilser dere. Det samme gjør Markus, Barnabas' fetter. Dere har fått beskjed om ham, ta godt imot ham hvis han kommer til dere.

Les i nettbibelen

11Bare Lukas er hos meg. Ta Markus med deg når du kommer, han er til stor hjelp for meg i tjenesten.

Les i nettbibelen

24det samme gjør Markus, Aristarkos, Demas og Lukas, mine medarbeidere.

Les i nettbibelen

13Deres søster i Babylon sender sin hilsen, hun som er utvalgt sammen med dere. Det samme gjør Markus, min sønn.

Les i nettbibelen



Josef

  1. sønn av Jakob og Rakel. Han fikk lederansvar i Egypt (1 Mos 37–50). I NT er Josef omtalt i Joh 4,5; Apg 7,9–14.18; Hebr 11,21f.
  2. Marias mann og Jesu rettslige far, etterkommer av kong David. Han var tømmermann, bosatt i Nasaret (Matt 13,55; Luk 2,4). Josef var antakelig død da Jesus sto fram offentlig.
  3. en velstående og ansett rådsherre fra Arimatea (Matt 27,57).
  4. en apostelkandidat kalt Barsabbas, med tilnavnet Justus (Apg 1,23).
  5. en av Jesu brødre (Matt 13,55).
  6. en sønn av Maria og Klopas (Matt 27,56).
  7. et annet navn på Barnabas, en av Paulus’ medarbeidere (Apg 4,36).

Sjekk bibelreferansene

5og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.

Les i nettbibelen

9Stamfedrene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham 10og berget ham ut av all nød. Han ga ham visdom og lot ham vinne velvilje hos farao, egypterkongen, og kongen satte ham til å styre Egypt og hele sitt hus. 11Så ble hele Egypt og Kanaan rammet av hungersnød, og nøden var stor. Våre fedre fikk ikke tak i mat. 12Da Jakob hørte at det skulle være korn i Egypt, sendte han fedrene dit for første gang. 13Andre gangen de kom, ga Josef seg til kjenne for brødrene sine, og farao fikk vite om slekten til Josef. 14Da sendte Josef bud og kalte til seg sin far Jakob og hele familien – syttifem personer.

Les i nettbibelen

18Det sto fram en ny konge i Egypt, en som ikke visste om Josef.

Les i nettbibelen

21I tro velsignet Jakob, da han skulle dø, begge sønnene til Josef. Og bøyd over toppen av staven sin lovpriste han og tilba. 22I tro talte Josef da han lå på det siste, om israelittenes utgang fra Egypt, og han ga påbud om hva de skulle gjøre med knoklene hans.

Les i nettbibelen

55Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?

Les i nettbibelen

4Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,

Les i nettbibelen

57Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus.

Les i nettbibelen

23Og de stilte fram to: Josef, som ble kalt Barsabbas med tilnavnet Justus, og Mattias.

Les i nettbibelen

55Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?

Les i nettbibelen

56Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.

Les i nettbibelen

36Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn.

Les i nettbibelen


Maria

  1. Jesu mor, gift med Josef. Maria er særlig fremhevet i Luk og Joh (Luk 1–2; Joh 2,1–12; 19,25–27). Hun var med i den første menigheten (Apg 1,14).
  2. Maria Magdalena, en kvinne i Jesu følge. Han hadde helbredet henne for onde ånder (Luk 8,2). Hun er særlig omtalt i forbindelse med Jesu død og oppstandelse (Matt 27,56; Mark 15,40–16,9; Luk 24,10; Joh 21). Tilnavnet Magdalena tyder på at hun var fra byen Magdala.
  3. mor til Jakob og Josef. Hun var blant kvinnene som sto ved Jesu kors, og som kom til graven hans påskemorgen (Matt 27,56; 28,1).
  4. søster av Marta og Lasarus i Betania (Luk 10,38–42; Joh 11).
  5. mor til Johannes Markus (Apg 12,12).
  6. en kristen kvinne i Roma (Rom 16,6).

Sjekk bibelreferansene

1Mange har forsøkt å gi en fremstilling av det som er blitt oppfylt blant oss, 2slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. 3Nå har også jeg bestemt meg for å gå nøye gjennom alt fra begynnelsen av og skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilos, 4så du kan vite at det er pålitelig, det du har fått opplæring i. 5I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabet. 6Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter. 7Men de var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene. 8En dag gjorde Sakarja tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans vaktskift. 9De kastet lodd, som skikken var blant prestene, og det falt på ham å gå inn i Herrens tempel for å ofre røkelse. 10Mens ofringen fant sted, sto hele folkemengden utenfor og ba. 11Da viste en Herrens engel seg for ham på høyre side av røkelsesalteret. 12Sakarja ble slått av redsel da han så dette. 13Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født, 15for han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd. 16Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. 17Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.» 18Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.» 19Da svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. 20Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.» 21Imens ventet folket på Sakarja. De undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet. 22Da han kom ut, kunne han ikke tale med dem, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Han kunne bare gi tegn til dem; han var og ble stum. 23Da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem. 24En tid etter ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte fra folk i fem måneder. 25«Dette har Herren gjort for meg», sa hun. «Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.» 26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37For ingen ting er umulig for Gud.» 38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. 39Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda 40hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 42og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 43Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? 44For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. 45Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» 46Da sa Maria: 46«Min sjel opphøyer Herren, 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem. 57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 58Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne. 59På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, 60men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» 61«Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet», svarte de. 62Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. 63Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret, 64men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud. 65Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt. 66Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham. 67Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa: 67 68«Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. 69Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus, 70slik han lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter: 71å frelse oss fra våre fiender og fra hånden til alle dem som hater oss. 72Han viste miskunn mot våre fedre og husket på sin hellige pakt, 73den ed han ga som løfte til Abraham, vår far, 74så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel, kan tjene ham for hans ansikt 75i renhet og rettferd alle våre dager. 76Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier 77og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, 78for vår Gud er rik på miskunn. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang 79og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.» 80Og gutten vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel. 1Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. 6Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. 8Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» 15Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. 21Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. 22Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. 23For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. 24De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger. 25I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, 26og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede. 27Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa: 28 29«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. 30For mine øyne har sett din frelse, 31som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, 32et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.» 33Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35– ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.» 36Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år 37og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. 38I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem. 39Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. 40Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. 41Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. 42Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. 43Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. 44De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. 45Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. 46Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. 47Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. 48Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» 49Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» 50Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. 51Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. 52Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

Les i nettbibelen

25‘Herre’, sa de, ‘han har jo ti pund.’ 26‘Ja, men jeg sier dere: Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 27Men disse fiendene mine, som ikke ville ha meg til konge, dem skal dere føre hit og hugge dem ned foran øynene på meg.’»

Les i nettbibelen

14Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.

Les i nettbibelen

2og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av,

Les i nettbibelen

56Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.

Les i nettbibelen

40Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. 41De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham. 42Det var forberedelsesdagen – det vil si dagen før sabbaten – og det var alt blitt kveld. 43Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre som selv ventet på Guds rike, tok da mot til seg og gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. 44Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge. 45Da han hadde fått det bekreftet fra offiseren, lot han Josef få liket. 46Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven. 47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt. 1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. 2Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp. 3De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?» 4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor. 5Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. 6Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! 7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: ‘Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere.’» 8Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde. 9*Etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av.

Les i nettbibelen

10Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene.

Les i nettbibelen

1Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: 2Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. 3Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. 4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde. 15Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! 18Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» 19Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!» 20Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det var han som hadde lent seg inntil Jesus ved måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?» 21Da Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal skje med ham?» 22Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» 23Det ryktet kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø. Han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?» 24Det er denne disippelen som vitner om alt dette og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant. 25Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.

Les i nettbibelen

56Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.

Les i nettbibelen

1Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.

Les i nettbibelen

38Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham *i huset sitt.• 39Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Les i nettbibelen

1En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. 2Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. 3Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» 4Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» 5Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus. 6Da han hadde fått høre at Lasarus var syk, ble han enda to dager der han var. 7Deretter sa han til disiplene: «La oss dra tilbake til Judea.» 8«Rabbi, jødene prøvde nettopp å steine deg, og nå drar du dit igjen?» sa disiplene. 9Jesus svarte: «Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke. For han ser denne verdens lys. 10Men den som vandrer om natten, snubler. For han har ikke lyset i seg.» 11Da han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus er sovnet, men jeg går og vekker ham.» 12Da sa disiplene: «Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.» 13Jesus hadde talt om hans død, men de trodde han hadde talt om vanlig søvn. 14Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død. 15Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.» 16Tomas, han som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham.» 17Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. 18Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, 19og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. 20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. 21Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. 22Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» 23«Din bror skal stå opp», sier Jesus. 24«Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. 25Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» 27«Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» 28Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» 29Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham. 30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. 31Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der. 32Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» 33Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, 34og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. 35Jesus gråt. 36«Se hvor glad han var i ham», sa jødene. 37Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» 38Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. 39Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» 40Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» 41Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. 42Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» 43Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» 44Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!» 45Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. 46Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. 47Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. 48Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» 49En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. 50Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» 51Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. 52Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. 53Fra denne dagen la de planer om å drepe ham. 54Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men dro vekk derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene. 55Det var like før jødenes påskefest, og mange dro fra landet opp til Jerusalem før høytiden for å rense seg. 56De lette etter Jesus og sa til hverandre mens de sto der på tempelplassen: «Hva tror dere? Kommer han til festen?» 57Overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham.

Les i nettbibelen

12Da dette var blitt klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn.

Les i nettbibelen

6Hils Maria som har arbeidet så mye for dere.

Les i nettbibelen