Sola danser på første påskedag

Ola Bremnes (f. 1955) fra Svolvær er visesanger, musiker og forfatter. Han har utgitt en rekke album og er særlig kjent for sangene «Å Kunne Æ Skrive» og «Har du fyr?». Til dette magasinet har han skrevet den nye påskesalmen «Nå står du opp».

Ola sitter i klasserommet og tegner. Han hører læreren fortelle historier fra Bibelen, og på arket foran ham utspiller det seg dramatiske hendelser. Kain og Abel, Josef og brødrene hans, Jakob og førstefødselsretten. «Det gikk rett i følelseslivet, og gjennom tegningen fikk vi bearbeide sterke inntrykk», forteller han, som i tillegg til Ola heter Bremnes og har skrevet påskesalmen «Nå står du opp» til dette magasinet. Faren hans fortalte at sola danser på første påskedag. Det har han aldri glemt.

Ola Bremnes er takknemlig for alle fortellingene, de rene bibelhistoriene som blant andre hans far formidlet. Faren var både lærer på skolen og forteller hjemme ved kjøkkenbordet, og middagene kunne bli lange når bibelhistorier, beretninger fra krigen og andre historiske hendelser ble gjort levende av far Bremnes.

– Han var en fantastisk historieforteller, og jeg ble kjent med grunnfortellingene i kulturen vår. Slik kan jeg for eksempel forstå bibelske referanser hos Bob Dylan eller David Bowie, sier Bremnes og legger til at han og søsknene måtte sjekke om det var sant at sola danset på første påskedag. De fant ut at det stemte.

Tilgivelsens påskekrim

Da Ola Bremnes ble utfordret til å skrive en påskesalme, ble han glad. Han opplevde det som en ære. I fjor skrev han en tekst om pinse, som han publiserte på Facebook, og denne teksten var bakgrunnen for utfordringen han fikk. Den beskriver sannhetens øyeblikk på pinsedag, når ord gir mening og fører til ny og endret kurs. Bremnes er overrasket over den enorme responsen på pinseteksten. Samtidig tenker han at den formidler noe underfullt som mennesker har lengtet etter til alle tider: opplevelsen av en felles forståelse, et øyeblikk av absolutt sannhet og mening.

Bremnes erfarer det underfulle i påskefortellingen også.

– Den er en lovprisning av livet, lyset og våren. Den handler om lidelse, men også om en begynnelse. Noe blir nytt.

Han reflekterer over budskapet om kjærlighet og tilgivelse som ligger i påskeevangeliet og viser til det siste underet Jesus gjorde før han døde, da han helbredet soldatens øre.

– Han helbredet da han selv var ute å kjøre – det er den største påskekrim av alle!

Slik Bremnes ser det underfulle i beretningene om både pinse og påske, opplever han selve tilværelsen som et under.

– Livet er magisk, fortrylla. Også i de blå tonene, der det er mørkere. Det er en del av det magiske. Jeg har så lyst til at det skal skinne gjennom.

Sangeren og tekstforfatteren tenker på sitt eget artistliv som en slags prekenvirksomhet om livets ulike faser, om lyset, kjærligheten – og for den del hatet – med elementer av salmer. Men først nå som salmedikter. For Bremnes er salmene noe nært og kjent som han vokste opp med. Farmoren og farfaren kledde seg fint om søndagen når de skulle høre på radiogudstjenesten. Og på Ønskekonserten lyttet han med begeistring til «Å store Gud».

– «Da bryter lovsang i fra sjelen ut» – kan du tenke deg noe så fint? spør Bremnes, og forteller at han ble erta av kompisene fordi han likte den sangen så fantastisk godt. Og selvsagt glemmer han ikke Petter Dass – øverst på nasjonal spotifyliste og uttrykk for selve livsnerven i en nordnorsk kystkultur som også Ola Bremnes har vokst opp i og er en del av. Referansene til naturen og det levde livet, som Bremnes benytter i sin påskesalme, står i en sterk og stødig salmetradisjon som aldri har veket unna for hverken dødskrefter eller oppstandelsens under. Det gjør heller ikke vår salmedikter.

Nå står du opp

Til salmen «Nå står du opp» kom teksten først og melodien en god stund senere. Bremnes forteller at tekst og melodi ofte kommer samtidig, men ikke i dette tilfellet. Teksten tar utgangspunkt i Jesu lidelsesnatt, der han ba om nåde uten å få svar. Melodien følger strofen ganske monotont i
starten. Men skiftende akkorder sørger for varierte stemninger, og særlig endrer både tekst og melodi karakter når den siste verselinjen blir gjentatt i slutten av hver strofe: «Nå står du opp».

Det kan synes som at salmeteksten utelukkende henvender seg til Jesus i denne setningen, siden den første strofen handler om døden på korset, graven, avskjeden med de nærmeste og munner ut i oppstandelsen.

– Ja, til Jesus, eller til deg og meg, sier forfatteren, som tenker at salmens tittel og avsluttende verselinjer oppfordrer til identifikasjon. Jesus stod opp, og vi får alle en ny sjanse. Oppstandelsens mirakel gir alle mulighet til å reise seg. Også skurkene. Slik reflekterer Bremnes over teksten, men han er samtidig nølende til å forklare og tolke sin egen salme. Det overlater han til leseren og sangeren. Men han går med på å kommentere den konkrete og til dels overraskende bildebruken teksten bærer preg av; et sprukket språk, et fugleskremsel, et seljetre med grågul knopp, en verden som har skiftet ham og solas himmeldans.

Fra sprukket språk til seljeknopp

Når Jesus ber om nåde den siste natten, står det i salmen at han gjør det «med siste rest av et sprukket språk». Hva menes med det?

– Han var mishandlet på det groveste, han ropte «min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg». Torturerte mennesker får et knust og ødelagt språk.

Bremnes sammenlikner mishandlingen av Jesus med andre uskyldige mennesker som gjennom historien har opplevd forfølgelse og tortur. Historiene deres blir ikke hørt, de har ikke lenger et meningsbærende språk. I salmens første strofe har Jesus bare de siste restene av dette sprukne språket igjen. Han ber om nåde før han ånder ut, og ingen svarer. Så blir han hengende i mørket, og overraskende nok sammenlikner Bremnes skikkelsen hans på korset med et fugleskremsel.

– Det er et sterkt bilde som virkelig viser hvordan han hang til spott og spe. Jeg ville smelle til med et bilde som vekker folk. Vi kan se det for oss, og det er på ingen måte noe feelgood.

Men etter denne sterke og nærmest krenkende fremstillingen av Jesus, kommer oppstandelsen som en grågul seljeknopp.

– Vi så alltid etter seljetrær og knopper i påska sammen med mamma. På påskeaften tok vi inn gåsunger og satte dem i et norgesglass, forteller Bremnes og kommer tilbake til vårmotivet som vitner om nytt liv og ny start. Han slutter seg til Odd Nordstoga som mener at oppstandelsen skjer hver dag, og Ole Paus som sier at kristendommen ikke representerer noen avskjed – bare et velkommen. Slik viser salmens tredje strofe hvordan oppstandelsen gjelder de som har gått seg vill, de som er uskyldig rammet og også de fortapte som ber om å få komme
inn i varmen igjen. Den grågule seljeknoppen vitner om ny mulighet for alle, gjennom oppstandelsen.

En ny verden

Ola Bremnes har fortalt om sin begeistring for bibelhistoriene – særlig fra gamletestamentet. Men påskesalmen forteller at «en gammel verden har skriftet ham», og Bremnes viser til oppstandelsen og budskapet om tilgivelse i Det Nye Testamentet.

– Det er et fundamentalt omskifte, det er noe helt nytt. Det er slutt på øye for øye, tann for tann.

Han er opptatt av hvordan Jesus henvender seg til, og brenner for, de som ikke har det så bra.

– Jesus hadde en sosial profil. Brydde seg om folk som sliter. Tollere, syndere. Skjøgene. De spedalske. De var ikke ansett for å ha særlig høy status. Han valgte å sitte med dem.

Bremnes forteller om den siste turen til Bergen med sin da 85 år gamle far. Byen var full av tiggere, og faren ga penger til alle.

– Jeg ymtet frampå om at han kanskje hadde gitt nok og antydet at det kunne være bakmenn som styrte pengene. Men det førte til at han tok ut 2000 kroner ekstra. Han mente at det jeg sa var bare tull. Dette kunne ikke jeg vite.

Ola Bremnes tegner fremdeles – hver dag. Han tegner det som skjer og det han tenker på. Og han skriver. Dagbok, sangtekster, noter. Den kreative muskelen må holdes ved like, og noen ganger opplever han at det intuitive får trenge seg frem. Da er det som en mysterietilstand. For Bremnes tror på mysteriene, og han skriver til slutt i salmen sin at solas himmeldans kan åpenbares for den som ser i morgengryet. Kanskje vi også kan se at det stemmer – at sola danser på første påskedag?