Guds løfte

Gud sa til Abram: «Bryt opp!
Dra til det landet jeg skal vise deg!
Jeg vil gjøre deg til et stort folk.
I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»

Det var rart, for Abram hadde ingen barn.
Hans kone Sarai kunne ikke få barn.
Hun sørget over at hun ikke kunne føre slekten videre.

Men Abram gjorde som Gud hadde sagt.
Da de kom til Kanaan,
dro Abram med folkene sine gjennom landet
til han fant et hellig sted.
Der bygde han et alter for Gud
og takket for at de var ført trygt fram.

Men siden sa Sarai: «Hvordan skal det skje?
Hvordan skal alle slekter bli velsignet i deg?
Det er ingen etter oss, vi er barnløse,
vi klarer ikke å lage vår egen slekt engang!»

Abram kunne ikke svare, så han spurte Gud:
«Hva vil du gi meg? Jeg går barnløs bort,
og en av tjenerne mine kommer til å arve alt.»

Da ba Gud ham gå ut i ørkenen.
Det vrimlet av stjerner på nattehimmelen.
«Se opp!» sa Gud. «Tell dem, om du kan!»

Abram prøvde, men kunne ikke,
det var altfor mange stjerner.
«Så tallrik skal slekten din bli»,
lovet Gud, og Abram trodde.

Abram er den samme som Abraham. Se 1 Mos 17,5. Sarai får senere navnet Sara. Se 1 Mos 7,15.

Les historien i Bibelen

1Herren sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. 3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» 4Så dro Abram, slik Herren hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran. 5Og Abram tok med seg sin kone Sarai og sin nevø Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folkene de hadde skaffet seg i Harran. De brøt opp for å dra til landet Kanaan.Da de kom til Kanaan, 6dro Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Den gangen bodde kanaaneerne i landet. 7Herren viste seg for Abram og sa: «Jeg vil gi dette landet til din ætt.» Og der bygde Abram et alter for Herren, som hadde vist seg for ham. 8Derfra flyttet han opp i fjellandet øst for Betel og slo opp teltet mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn. 9Siden brøt Abram opp og dro fra sted til sted mot Negev.

Les i nettbibelen

1Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!» 2Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus.» 3Og Abram sa: «Du har ikke gitt meg etterkommere. Se, en av husfolkene mine skal arve meg.» 4Da kom Herrens ord til ham: «Han skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg.» 5Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» 6Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.

Les i nettbibelen