Saul og David

Israels folk bodde i Kanaan,
og lederne deres ble kalt dommere.
Folkene omkring dem hadde konger.

«Vi vil også ha en konge», sa folket,
«en sterk konge som kan ri først i krigen
og seire over fiendene våre.»
«Tenk dere om», sa dommeren Samuel
som var folkets kloke leder.
«En konge vil bestemme over dere,
ikke bare lede dere.
Hvis dere får en konge,
er dere ikke lenger deres egne herrer.»
Men folket hørte ikke på advarselen.

Gud ba Samuel ta med seg salvingskrukken.
Samuel gikk ut og fikk øye på unge, flotte Saul,
han var et hode høyere enn alle andre,
og Gud sa: «Det er han.»
Samuel helte olje over Sauls hode,
kysset ham og sa: «Gud er med deg!»

Slik ble Saul konge og styrte folket.
Han red først i krigen og vant.
Alt så lyst ut, men tankene til Saul var mørke.
Han tvilte på om Gud var med ham
og sluttet å følge Guds råd.
Han forlot Gud, og Guds velsignelse forlot ham.

Da ba Gud Samuel om å salve en annen.
Samuel gikk til en mann i Betlehem
som het Isai og hadde sju sønner.
Samuel så at den ene sønnen var flottere enn den andre,
og tenkte at Gud valgte nok den fineste.
Men ingen av dem var den rette.
«Se ikke på utseendet», sa Gud.
«Jeg ser på hjertet – hvem han egentlig er.»

«Har du ingen flere sønner?»
sa Samuel til far Isai.
«Jo, yngstemann David er ute og gjeter»,
svarte faren og hentet unggutten.
David var rødkinnet, med vakre øyne,
og Gud sa: «Han har jeg utvalgt.»

Samuel åpnet salvingskrukken
og helte oljen over hodet til David.
Samuel velsignet ham og sa:
«Du skal bli Israels neste konge.
Gå med Gud.»
Da sang David av hele hjertet,
og Gud var med ham resten av livet.

David var fortsatt gjeter.
Han sang for sauene,
og han sang på slottet.
Han sang så kong Sauls mørke tanker lysnet.
Han spilte på harpen så uroen forsvant.
Men bare for en liten stund,
for kong Saul så at folket elsket David,
og da kom de mørke tankene tilbake.

En gang David sang, tok kong Saul et spyd
og kastet det for å spidde David til veggen,
men David bøyde seg unna.
Et nytt spyd suste mot ham, men traff ikke.
David for ut og flyktet fra slottet.
I ti år var han på flukt fra kong Saul.

Kong Saul ville fange ham, men David slapp unna.
Gang på gang kunne David ha drept kong Saul,
men i stedet lot han kongen slippe unna.
Og den dagen kong Saul døde i krig, gråt David.
Så tok han harpen og sang.
Nå var David konge over Israel.

Les historien i Bibelen

1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul? Jeg har forkastet ham som konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har sett meg ut en av hans sønner til konge.» 2Samuel svarte: «Hvordan kan jeg gå dit? Får Saul høre det, dreper han meg.» Da sa Herren: «Ta med deg en kvige og si at du kommer for å ofre til Herren. 3Be så Isai komme til ofringen! Jeg skal fortelle deg hva du siden skal gjøre. Ham jeg viser deg, skal du salve for meg.» 4Samuel gjorde som Herren hadde sagt. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste skjelvende imot ham og spurte: «Kommer du i fredelig ærend?» 5Han svarte: «Ja, jeg har kommet for å ofre til Herren. Gjør dere rene og hellige og kom med meg til ofringen.» Så helliget han Isai og sønnene hans og innbød dem til ofringen. 6Da de så kom og han fikk se Eliab, sa han til seg selv: «Her foran Herren står nå hans salvede.» 7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.» 8Da ropte Isai på Abinadab og lot ham tre fram for Samuel. Men Samuel sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.» 9Så lot Isai Sjamma tre fram; men Samuel sa: «Heller ikke ham har Herren utvalgt.» 10Slik lot Isai de sju sønnene tre fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: « Herren har ikke utvalgt noen av disse.» 11Da spurte Samuel: «Var dette alle guttene dine?» «Nei», svarte Isai, «det er enda en igjen, den yngste. Han er ute og gjeter småfeet.» «Send bud etter ham!» sa Samuel. «Vi setter oss ikke til bords før han kommer.» 12Så sendte Isai bud etter ham. Han var rødkinnet, hadde vakre øyne og et godt utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham! For han er det.» 13Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David og var med ham siden. Så brøt Samuel opp og dro tilbake til Rama. 14Herrens ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren skremte ham. 15Da sa Sauls menn til ham: «Vi ser at en ond ånd fra Gud skremmer deg. 16Si bare fra, herre, så skal dine tjenere som står her foran deg, lete fram en mann som kan spille på harpe. Når en ond ånd fra Gud kommer over deg, skal han spille på harpen. Det vil gi deg lindring.» 17Saul svarte: «Ja, finn meg en mann som er flink til å spille, og før ham hit til meg!» 18En av de unge mennene sa: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en modig og djerv kriger; han snakker forstandig og har et godt utseende. Og Herren er med ham.» 19Så sendte Saul bud til Isai og sa: «Send hit til meg din sønn David, han som gjeter småfeet!» 20Da tok Isai et esel, lesset det med brød, en skinnsekk med vin og et kje, og han sendte det med sin sønn David til Saul. 21Slik kom David til Saul og begynte i tjeneste hos ham. Saul ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer. 22Han sendte bud til Isai og sa: «La David få bli i min tjeneste, for jeg synes godt om ham.» 23Når så en ond ånd fra Gud kom over Saul, tok David fram harpen og spilte på den, og Saul fikk lindring. Det ble bedre med ham, og den onde ånden forlot ham.

Les i nettbibelen