Mennesket i hagen

Gud hadde skapt himmelen og jorden.
Han hadde skapt en hage for menneskene
der mannen og kvinnen gikk omkring.
De var nakne, men de skammet seg ikke.

«Vi kan spise av alle trærne her», sa mannen,
«bare ikke treet som står midt i hagen,
det som gir kunnskap om godt og ondt.»

Kvinnen holdt seg unna treet.
Men så kom slangen.
Den var listigere enn alle ville dyr.
Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt
at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?»

«Nei», sa kvinnen,
«vi kan spise av alle trærne unntatt ett.
Gud har sagt at hvis vi spiser av det,
skal vi dø.»

Da sa slangen til kvinnen:
«Dere skal slett ikke dø!
Den dagen dere spiser av treet,
vil øynene deres bli åpnet,
og dere blir som Gud!
Dere vil kjenne godt og ondt.»

Kvinnen så nøye på treet.
Frukten så utrolig god ut.
Så hun rakte ut hånden og plukket,
spiste, ga frukten til mannen
som sto rett ved siden av henne,
og han også spiste.

Da så de at de var nakne,
og de skammet seg.
De dekket seg til og gjemte seg
da de hørte Guds skritt gjennom hagen.

Gud ropte på mannen: «Hvor er du?»
«Her», sa mannen og kom fram.
«Jeg gjemte meg fordi jeg var naken.»
«Hvem har sagt deg at du er naken?
Har du spist av det forbudte treet?»
sa Gud til mannen.
«Det var ikke meg», sa mannen,
«det var kvinnen som lurte meg!»
«Slangen lurte meg», sa kvinnen.
Da sa Gud til slangen: «Du skal være forbannet!»
Til kvinnen sa han: «Du skal føde i smerte.»
Til mannen sa han: «Du skal slite for å skaffe mat.
Og døden er kommet inn i verden.»

Gud laget klær av skinn til dem.
Så forviste han dem ut av Edens hage
for å dyrke jorden.

Les historien i Bibelen

1Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» 2Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. 3Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.» 4Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø! 5Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» 6Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. 7Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet. 8Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. 9Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» 10Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» 11Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» 12Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» 13Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» 14Da sa Herren Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og alle ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager. 15Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.» 16Til kvinnen sa han: «Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.» 17Og til mannen sa han: «Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager. 18Den skal la torn og tistel spire fram for deg, og du skal spise det som vokser på marken. 19Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» 20Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever. 21Herren Gud laget klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem. 22Herren Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre også, så det spiser og lever evig!» 23Herren Gud sendte mennesket ut av Edens hage for å dyrke jorden, som det var tatt av. 24Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.

Les i nettbibelen