Hei!
Sveip til sidene for å velge historie, og bla deretter ned for å lese og høre historien.
I språkvelgeren oppe til høyre kan du velge mellom bokmål, nynorsk og samisk tekst.
Jairus' datter
Jesus og disiplene hadde vært ute på sjøen.
Nå var de kommet i land,
og de trakk båten opp på stranda.
Men folk strømmet til rundt dem.
De ville så gjerne høre hva Jesus hadde å si.
Da kom en mann som het Jairus.
Han pleide å lede gudstjenestene i synagogen.
Han var blek i kinnene og redd i øynene.
Han kastet seg ned for føttene til Jesus og sa:
«Min lille datter holder på å dø.
Kom og legg hendene dine på henne,
så hun kan leve!»
Jesus gikk med Jairus.
Men det tok sin tid,
for hele folkemengden fulgte etter.
De trengte seg inn på Jesus fra alle kanter,
så verken Jesus eller disiplene kom seg av flekken.
Da kom det folk fra Jairus’ hus med dårlig nytt.
De sa: «Jairus, datteren din er død.
Du trenger ikke å bry mesteren mer.»
Men Jesus sa til ham: «Ikke være redd! Bare tro!»
Så ba Jesus disiplene og folkemengden om å bli igjen.
Han tok bare med seg Peter, Jakob og Johannes,
de tre disiplene han var mest sammen med.
De fulgte etter Jairus opp til huset hans.
Hjemme hos Jairus var det mye folk.
De gråt høylytt, som skikken var når noen døde.
«Hvorfor gråter dere og roper av sorg?» spurte Jesus.
«Barnet er ikke dødt, hun sover.»
De bare lo av ham.
«Ut med dere!» sa han.
Bare foreldrene og de tre disiplene fikk bli.
De gikk inn der jenta lå.
Hun var tolv år gammel.
Jesus tok den lille hånden hennes i sin og sa:
«Talita kumi»
- det betyr: Lille jente, stå opp!
Straks reiste hun seg og gikk omkring.
Foreldrene kunne ikke tro sine egne øyne.
«Gi henne litt mat», sa Jesus og smilte.
Les historien i Bibelen
21Da Jesus var kommet over til den andre siden igjen med båten, samlet det seg en stor folkemengde hos ham. Mens han var nede ved sjøen, 22kom en av synagogeforstanderne; han het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans 23og bønnfalt ham: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og få leve.» 24Jesus gikk med ham, fulgt av en stor folkemengde som trengte seg inn på ham. 25Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. 26Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. 27Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. 28For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» 29Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen. 30I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?» 31Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!» 32Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. 33Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var. 34Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.» 35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.