Jakob

Esau og Jakob var tvillinger.
De sloss med hverandre
helt fra de lå i magen til moren sin.
Esau vant, han var den sterkeste.
Han ble den førstefødte.

Esau var rød og hårete og ble en dyktig jeger.
Jakob var rolig og holdt seg ved teltene.
Navnet hans kan bety å narre eller lure,
og navnet passet til ham.

Gud hadde sagt til mor Rebekka at selv om Jakob var yngst,
var det han som skulle få førsteretten til å arve.
Men far Isak hadde Esau som sin yndlingssønn.
Så da tvillingene ble voksne, hjalp mor Rebekka til
slik at Jakob fikk lurt både Esau og far Isak.
Jakob lurte til seg farens velsignelse.

Da Esau oppdaget det, ble han rasende.
Jakob flyktet bort fra teltene, åkrene og skogene,
bort fra alt som var kjent for ham.
Han var alene, og natten kom.

Da la han seg ned med en stein til pute.
Han sovnet og drømte en merkelig drøm:
Han så en stige som rakk fra jorden til himmelen.
På trinnene i stigen klatret engler opp og ned.

Han drømte at Gud selv sto foran ham.
Gud sa: «Jeg er Herren. Jeg velsigner deg.
Slekten din skal bre seg ut mot vest og øst,
mot nord og sør, slik som støvet på jorden.
I deg skal alle slekter på jorden velsignes.
Jeg vil gå med deg og ikke forlate deg.»

Jakob våknet brått. Det var fortsatt mørkt.
Han visste at drømmen var sann,
og at Gud selv hadde talt til ham.
Jakob sa: «Dette er et hellig sted,
Gud er på dette stedet, og jeg visste det ikke.»

Om morgenen sto han tidlig opp.
Han tok steinen han hadde hatt som pute,
reiste den på høykant og fant fram oljekrukken sin.
Han helte olivenolje over steinen som et tegn,
så folk skulle vite at dette var et hellig sted.
«Dette stedet skal hete Betel – Guds hus.
Jeg vil alltid holde meg til Herren», sa han.

Så gikk han videre og fant en brønn
ved Nahors by, der slektningene hans bodde.
Ved brønnen sto Rakel og ga vann til sauene.
Aldri hadde han sett vakrere jente.
Han kysset henne og sa: «Nå lurer jeg ikke lenger.
Nå vet jeg at jeg er kommet til riktig sted.»

Les historien i Bibelen

19Dette er slektshistorien til Isak, Abrahams sønn. Abraham fikk sønnen Isak. 20Isak var førti år gammel da han tok Rebekka til kone. Hun var datter av arameeren Betuel fra Paddan-Aram og søster til arameeren Laban. 21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.

Les i nettbibelen

1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var for matte til å kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa: «Min sønn!» Han svarte: «Ja, her er jeg.» 2Så sa han: «Se, jeg er blitt gammel og vet ikke når jeg kommer til å dø. 3Ta nå jaktutstyret ditt, pilkoggeret og buen. Gå ut på marken og skyt noe vilt til meg! 4Lag noen velsmakende retter, noe jeg liker godt! Kom hit med dem og la meg spise, så jeg kan velsigne deg før jeg dør.» 5Rebekka lyttet mens Isak snakket med Esau, sønnen sin. Så gikk Esau ut på marken for å skyte noe vilt som han kunne ta med seg hjem. 6Da sa Rebekka til Jakob, sønnen sin: «Hør her! Jeg hørte at din far snakket med din bror Esau og sa: 7Hent noe vilt til meg, lag noen velsmakende retter og la meg spise! Så vil jeg velsigne deg for Herrens ansikt før jeg dør. 8Hør nå på meg, min sønn, og gjør som jeg sier! 9Gå bort til småfeet og hent to fine kje, så skal jeg lage noen velsmakende retter til faren din, noe han liker godt. 10Dem skal du bære inn til far så han kan spise og velsigne deg før han dør.» 11Da sa Jakob til moren, Rebekka: «Men Esau, broren min, er hårete, mens jeg er glatt. 12Kanskje far kjenner på meg og finner ut at jeg holder ham for narr, og så fører jeg forbannelse over meg i stedet for velsignelse.» 13«Den forbannelsen skal jeg ta på meg, sønnen min», sa moren. «Bare hør på meg og gå og hent kjeene!» 14Han gikk og hentet kjeene og kom til moren med dem. Hun laget noen velsmakende retter, slike som faren likte godt. 15Rebekka fant fram de beste klærne til Esau, den eldste sønnen – de lå i huset hennes – og kledde opp Jakob, den yngste sønnen, i dem. 16Skinnene av kjeene la hun om hendene og den glatte nakken hans. 17Så ga hun Jakob, sønnen sin, de velsmakende rettene og brødet hun hadde laget til. 18Han gikk til faren og sa: «Far!» «Ja, min sønn», sa han, «hvem er du?» 19Da sa Jakob til faren: «Jeg er Esau, din førstefødte sønn. Jeg har gjort det du sa til meg. Sett deg opp og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg!» 20Isak sa til sønnen: «Hvordan kunne du finne noe så fort, min sønn?» Han svarte: « Herren din Gud lot det løpe rett imot meg.» 21Da sa Isak til Jakob: «Kom hit, min sønn, så jeg kan få kjenne på deg om du er min sønn Esau eller ikke!» 22Jakob gikk bort til faren sin så han fikk kjenne på ham, og Isak sa: «Det er stemmen til Jakob, men hendene til Esau.» 23Isak kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham. 24Så spurte han: «Er du virkelig Esau, sønnen min?» Jakob svarte: «Det er jeg.» 25Da sa Isak: «Sett maten fram for meg. Jeg vil spise av viltet til sønnen min så jeg kan velsigne deg!» Jakob satte maten fram for ham, og han spiste. Han kom også med vin til ham, og han drakk. 26Så sa Isak: «Kom hit og kyss meg, min sønn!» 27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente faren lukten av klærne hans. Han velsignet ham og sa: «Kjenn, lukten av min sønn er lik lukten av en eng som Herren har velsignet! 28Måtte Gud gi deg dugg fra himmelen, fruktbar jord og rikelig av korn og ny vin! 29Folk skal tjene deg, folkeslag bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet er de som forbanner deg, velsignet er de som velsigner deg!» 30Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han hadde bare så vidt forlatt faren – kom Esau, broren hans, hjem fra jakten. 31Også han laget noen velsmakende retter og bar dem inn til faren. «Far», sa han, «vil du ikke stå opp og spise av viltet som sønnen din kommer med, så du kan velsigne meg!» 32Isak, faren hans, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din førstefødte sønn, Esau.» 33Da begynte Isak å skjelve, han skalv voldsomt og sa: «Hvem var det da som kom til meg med noe vilt han hadde skutt? Jeg spiste av det før du kom, og så velsignet jeg ham, så nå er han velsignet.» 34Da Esau hørte hva faren sa, satte han i et høyt skrik. Så sa han: «Velsign meg også, far!» 35Men han svarte: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.» 36Da sa Esau: «Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min også.» Så sa han: «Har du ikke en velsignelse til meg også?» 37Isak svarte Esau: «Nå har jeg satt ham til herre over deg, og alle brødrene hans har jeg gjort til tjenere for ham. Jeg har sørget for korn og ny vin til ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, sønnen min?» 38«Far, har du bare én velsignelse?» sa Esau. «Velsign meg også, far!» Og Esau gråt høyt. 39Da sa Isak til ham: «Se, langt borte fra fruktbar jord skal du bo, der ingen dugg faller fra himmelen. 40Av sverd skal du leve, din bror skal du tjene. Men når du river deg løs, skal du kaste åket hans av nakken.» 41Esau la Jakob for hat på grunn av velsignelsen som faren hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Snart kommer dagene da vi skal sørge over far. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.» 42Rebekka fikk vite hva Esau, den eldste sønnen, hadde sagt. Da sendte hun bud etter Jakob, den yngste sønnen, og sa: «Hør! Esau, broren din, vil hevne seg på deg og drepe deg. 43Hør nå på meg, sønn! Flykt straks til Laban, broren min, i Harran! 44Bli hos ham noen dager, til raseriet har lagt seg hos broren din, 45til vreden hans har vendt seg fra deg og han har glemt det du gjorde mot ham! Da skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på en og samme dag?» 46Rebekka sa til Isak: «Disse hetittkvinnene tar livet av meg. Hvis Jakob tar seg en slik hetittkvinne til kone, en kvinne fra dette landet, hva skal jeg da leve for?»

Les i nettbibelen

1Da kalte Isak Jakob til seg. Han velsignet ham og formante ham: «Du skal ikke ta deg en kone blant kvinnene i Kanaan! 2Dra straks til Paddan-Aram, til din morfar Betuels hus! Der skal du ta deg en kone blant døtrene til Laban, morbroren din. 3Måtte Gud, Den veldige, velsigne deg og gjøre deg fruktbar og tallrik så du blir til en forsamling av mange folk. 4Måtte han gi deg og din ætt Abrahams velsignelse så du kan ta i eie det landet du bor i som innflytter, landet som Gud ga Abraham.» 5Så sendte Isak Jakob av sted, og han dro til Paddan-Aram, til arameeren Laban, sønn av Betuel. Han var bror til Rebekka, mor til Jakob og Esau. 6Esau forsto at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone der. Han hadde velsignet ham og formant ham: «Du skal ikke ta deg en kone blant kvinnene i Kanaan.» 7Og Jakob hadde hørt på faren og moren og reist til Paddan-Aram. 8Da skjønte Esau at faren Isak så med motvilje på de kanaaneiske kvinnene. 9Han gikk til Ismael og tok Mahalat til kone ved siden av de andre konene sine. Hun var datter til Ismael, Abrahams sønn, og søster til Nebajot. 10Jakob dro fra Beer-Sjeba og tok veien mot Harran. 11Han kom fram til et sted der han ble natten over, for solen hadde gått ned. Han tok en av steinene på stedet og la den under hodet. Så la han seg til å sove. 12Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og se, Guds engler gikk opp og gikk ned på den. 13Da sto Herren foran ham. Han sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. 14Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. 15Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» 16Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» 17Han ble redd og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port.» 18Om morgenen sto Jakob tidlig opp. Han tok steinen han hadde hatt under hodet, og reiste den som en støtte. Så helte han olje over den. 19Han kalte stedet for Betel. Men tidligere het byen Lus. 20Så ga Jakob dette løftet: «Om Gud er med meg og bevarer meg på veien der jeg går, om han gir meg brød å spise og klær å ha på meg 21og lar meg vende tilbake til farshuset mitt i fred, da skal Herren være min Gud. 22Denne steinen, som jeg har reist som en støtte, skal være Guds hus. Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende.»

Les i nettbibelen

1Så dro Jakob videre og kom til landet der folkene i øst bor. 2Da fikk han øye på en brønn på marken og tre saueflokker som lå omkring den; for fra den brønnen ga de buskapen vann. Over åpningen lå det en stor stein. 3Når alle flokkene var samlet der, veltet de steinen bort fra brønnåpningen og lot småfeet drikke. Så la de steinen på plass igjen. 4Jakob spurte gjeterne: «Hvor er dere fra, brødre?» «Vi er fra Harran», sa de. 5Så spurte han: «Kjenner dere Laban, sønn av Nahor?» De svarte: «Ja, vi kjenner ham.» 6«Står det bra til med ham?» spurte Jakob. «Ja, det gjør det», svarte de. «Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet!» 7Da sa han: «Det er jo ennå høylys dag, det er for tidlig å samle buskapen. La småfeet få drikke, og gå med dem på beite!» 8De svarte: «Det klarer vi ikke før alle flokkene er samlet, så vi får rullet steinen bort fra brønnen. Da kan vi gi småfeet vann.» 9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med småfeet til faren, for det var hun som gjette. 10Da Jakob fikk se Rakel, datter til morbroren Laban, komme med småfeet hans, gikk han fram, veltet steinen fra brønnåpningen og lot småfeet til morbroren få drikke. 11Så kysset han Rakel og brast i gråt. 12Jakob fortalte henne at han var i slekt med faren hennes, og at han var sønn av Rebekka. Da sprang Rakel hjem og fortalte dette til faren. 13Med det samme Laban fikk høre om Jakob, søstersønnen sin, sprang han imot ham, omfavnet ham og kysset ham og tok ham med seg hjem. Og Jakob fortalte ham alt det som hadde hendt. 14Da sa Laban til ham: «Du er jo av samme bein og kjøtt som jeg!» Så ble Jakob hos ham en måneds tid.

Les i nettbibelen