Gud kaller Moses

Moses hadde vokst opp som prins i Egypt,
men han visste at han tilhørte slavefolket, Israels folk.
Han hadde sett hvordan folket ble tvunget til å arbeide.
En gang hadde han sett en slavedriver
som pisket og mishandlet en av Israels folk.
Da hadde Moses slått slavedriveren i hjel.

Etterpå flyktet han ut i ørkenen og fant en brønn.
Her hjalp han noen unge jenter å gi dyrene vann
og jaget bort noen gjetere som plaget dem.
Jentene tok ham med hjem til teltene sine. (2x ok)

Hos familien fikk han mat, og han fikk bo hos dem.
Han ble gift med en av jentene og fikk en sønn.
Årene som prins på faraos slott var borte,
nå gjette han geiter og ble kjent med ørkenlivet.

En dag kom han til Guds fjell, Sinai.
Der flammet det en ild opp av en tornebusk.
Han så, og se! – busken brant ikke opp.

Han gikk nærmere, men ble stanset.
Ut fra tornebusken hørte han en stemme: (2x)
«Moses! Ikke kom nærmere!»
Da stanset Moses og sa: «Her er jeg.»

«Ta av deg på føttene», sa stemmen,
«for jorden du står på er hellig grunn.»
«Hvem er du?» sa Moses barbeint på fjellet.

Tornebusken brant, og stemmen sa:
«Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.»
Da skjulte Moses ansiktet, han var redd for å se Gud.

Gud sa: «Jeg har sett hvordan folket mitt lider,
jeg har hørt skrikene når de blir pisket.
Jeg vil ta dem ut av egypternes hender
og føre dem til et godt og vidstrakt land.»

Han hørte flammer som knitret og en klar stemme.
«Gå nå, Moses! Jeg sender deg til farao.
Det er du som skal føre folket ut av Egypt.

Les historien i Bibelen

1Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell, Horeb. 2Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden. 3Og Moses sa: «Jeg vil gå bort og se dette mektige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?» 4Men da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken: «Moses, Moses!» Han svarte: «Her er jeg.» 5Og Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.» 6Så sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se Gud. 7Herren sa: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. 8Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor. 9For nå har skriket fra israelittene nådd meg, og jeg har også sett hvor hardt egypterne undertrykker dem. 10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»

Les i nettbibelen