Noahs ark

Gud hadde skapt en god jord.
Men menneskene fylte jorden med hat og vold.
Alt de skulle passe på, ødela de.

«Dette må ta slutt», sa Gud.
«De ødelegger min vakre jord.
Jeg vil utslette alt kjøtt og blod
så verden kan begynne på nytt igjen.»

Men Gud så at Noah skilte seg ut,
at han var en rettferdig mann.
Gud ville gjøre en pakt med Noah.
Han ba Noah om å bygge en stor båt,
en ark som kunne flyte på vannet.

Gud sa: «En storflom skal vaske alt bort.
Du og din familie skal gå inn i arken
sammen med to dyr av hvert slag,
og dere skal bli reddet fra døden.»

Noah bygde arken og hentet dyr,
en hann og en hunn av hvert slag.
Da arken var ferdig, gikk alle inn,
og Gud lukket døra bak dem.

Det regnet og regnet i førti dager.
Flommen steg, og bølgene brøt,
men arken fløt trygt på vannet.
Alt på jorden med livspust i nesen
døde og ble borte for alltid.
Men inne i arken var det liv og pust,
mat og lyd og varme kropper.

I hundre og femti dager fløt de,
til vannet sank og fjelltoppene syntes.
Noah sendte ut en ravn som speider
for å se om jorden var tørr nok.
Den kom ikke tilbake, så han sendte en due.
Den fant ikke hvilested og fløy tilbake til arken.
Etter sju dager sendte han den ut igjen.
Da kom den tilbake med et oljeblad i nebbet.
Jorden spirte på nytt.

Sju dager til, og så var tiden inne.
Duen fløy sin vei, og arken strandet.
Døra ble åpnet, og dyrene slapp ut.
«Vær fruktbare og bli mange!»
sa Gud til mennesker og dyr.
På himmelen tegnet han en bue,
en sang av farger, et tegn på håp.

Gud sa: «Jeg lover dere:
Aldri mer skal dette skje igjen!
Aldri mer skal jorden gå under i vann!»

Les historien i Bibelen

9Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud. 10Han fikk tre sønner: Sem, Ham og Jafet. 11Men jorden ble fordervet for Guds ansikt. Den ble full av vold. 12Gud så på jorden, og se, den var blitt fordervet, for alt det som menneskene hadde gjort på jorden, førte til ødeleggelse. 13Da sa Gud til Noah: «Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod. For jorden er blitt full av vold på grunn av dem, og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden. 14Lag deg en ark av gofertre. Du skal lage flere små rom i arken og tjærebre den innvendig og utvendig. 15Slik skal du lage den: Arken skal være 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy. 16Du skal lage en åpning for dagslyset og avslutte den en alen fra toppen av arken. Du skal sette døren til arken på den ene siden og så lage et nedre, et andre og et tredje dekk. 17Jeg skal nå la storflommen komme over jorden og ødelegge alt kjøtt og blod, alt som det er livsånde i under himmelen. Alt som er på jorden, skal omkomme. 18Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg. 19Av alt levende, alt kjøtt og blod, skal du føre to av hvert slag inn i arken, så de berger livet sammen med deg. Hann og hunn skal de være. 20Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på marken skal to av hvert slag komme inn til deg, så de kan berge livet. 21Du skal ta noe av alt som kan spises, og samle det hos deg. Det skal du og de andre ha å spise.» 22Og Noah gjorde dette. Alt som Gud hadde pålagt ham, det gjorde han. 1Men Gud tenkte på Noah og alle ville dyr og alt fe som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke. 2Dypets kilder og himmelens sluser ble stengt, regnet fra himmelen stanset, 3og vannet trakk seg bort fra jorden litt etter litt. Etter 150 dager begynte vannet å minke. 4Den syttende dagen i den sjuende måneden ble arken stående på Ararat-fjellene. 5Og vannet minket mer og mer helt til den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden kom fjelltoppene til syne. 6Da førti dager var gått, åpnet Noah luken han hadde laget på arken, 7og sendte ut ravnen. Den fløy fram og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden. 8Så sendte han ut duen for å se om det var blitt mindre vann på jordoverflaten. 9Men duen fant ikke noe sted hvor den kunne hvile foten, og vendte tilbake til ham i arken, for det sto vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, grep duen og tok den inn til seg i arken. 10Han ventet sju dager til og sendte så duen ut av arken igjen. 11Duen kom til ham i kveldingen, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at det var blitt mindre vann på jorden. 12Og han ventet sju dager til. Så sendte han ut duen, og da vendte den ikke tilbake til ham mer. 13I det året Noah fylte 601 år, den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken og så ut. Og se, jordoverflaten hadde tørket opp. 14Den tjuesjuende dagen i den andre måneden var jorden tørr. 15Og Gud talte til Noah: 16«Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og dine svigerdøtre sammen med deg! 17Alle dyrene som er hos deg, alt levende, både fugler og fe og alt kryp som det kryr av på jorden, skal du ta med deg. De skal myldre på jorden og være fruktbare og bli mange.» 18Så gikk Noah ut sammen med sine sønner og sin kone og sine svigerdøtre. 19Og alle ville dyr og alt fe og alle fugler og alt kryp som det kryr av på jorden, art etter art, gikk ut av arken. 20Noah bygde et alter for Herren, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 21Og Herren kjente den behagelige duften. Da sa Herren i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort. 22Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

Les i nettbibelen