Rut

En av byene sør i Israel het Betlehem.
Navnet betyr «Brødhuset».
Men nå manglet de brød.
Åkrene rundt Betlehem sto tørre og svidde.
Folk sultet.

Noomi og mannen og de to sønnene deres
forlot hjemmet og dro til nabolandet Moab.
Der var det mye korn.
De bodde i Moab i ti år, og så døde mennene.
Bare Noomi var igjen, sammen med to svigerdøtre
som hun ikke kunne forsørge.
«Jeg drar tilbake, jeg vil dø i mitt land», sa hun,
men svigerdatteren Rut fulgte henne.

«Dit du går, vil jeg gå.
Ditt folk er mitt folk.
Din Gud er min Gud», sa Rut.

Folk stimlet til byporten da Noomi kom.
Hun sa: «Rik gikk jeg herfra,
tomhendt kommer jeg tilbake.»
Men Rut gikk like bak henne,
en utlending med to hjelpsomme hender.
«Jeg går og plukker aks på åkrene»,
sa Rut til svigermoren.
«Vi fattige får lov til det.»

Hun kom til Boas’ åker,
den rikeste mannen i Betlehem.
Han så det mørke håret glitre.
Han visste hvor god hun var mot svigermoren,
enda hun var en fremmed.
Han lot mennene sine miste kornaks med vilje,
så Rut fikk mye å plukke.
Han ga henne så mye brød å spise
at hun hadde nok til Noomi også.
Hele høsten plukket hun kornaks hos Boas.

«Er det ikke snart på tide at du gifter deg?»
sa svigermoren, og Rut rødmet.
«I kveld er det høstfest på treskeplassen.
Vask deg, stell deg, gjør deg vakker,
ta på deg de fineste klærne dine,
og sørg for å legge deg nær Boas i natt.»
Rut gjorde som hun ble bedt om.

Boas var der.
Han spiste og drakk og ble glad til sinns.
Så gikk han og la seg ved kanten av kornhaugen.
Rut så nøye etter hvor Boas la seg.
I ly av mørket smøg hun seg fram,
tok teppet vekk fra føttene hans
og la seg der.

Da han våknet og spurte
hvem det var, sa hun:
«Bre kappen din over meg,
for du er løsningsmannen!»

Hun holdt pusten og lyttet.
Stemmen hans var varm.
«Jeg har ikke førsteretten til å gifte meg med deg,
det er en annen som har rett før meg.
Men jeg skal ordne opp for deg.
Du kan være trygg, du skal få en forsørger!»

Neste dag oppsøkte han løsningsmannen.
Boas var glad da løsningsmannen sa
at han ikke ville ha Rut til kone,
for da ville de barna han nå hadde,
få mindre i arv etter ham.
Men Boas ville gjerne ha Rut,
og han giftet seg med henne.
Sammen fikk de sønnen Obed.

Rut tok den lille gutten i armene sine
og la ham forsiktig på Noomis fang.
«Du skal være moren hans, han skal sørge for deg»,
sa hun, og Noomi smilte fra øre til øre.
Alle nabokonene kom og slo hendene sammen:
«Den svigerdatteren din, hun er sjelden,
hun er verd mer for deg enn sju sønner!»

Da Obed ble voksen, fikk han sønnen Isai,
og da Isai ble voksen, fikk han sønnen David,
kong David, den største kongen over Israel.
Hans oldemor var en innvandrerkvinne.

Les historien i Bibelen

1I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet. Da dro en mann av sted fra Betlehem i Juda for å slå seg ned i Moabs sletteland sammen med sin kone og sine to sønner. 2Mannen het Elimelek, hans kone Noomi og de to sønnene Mahlon og Kiljon. De var av Efrat-slekten, fra Betlehem i Juda. Nå kom de til Moab og slo seg til der. 3Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun satt igjen med de to sønnene sine. 4De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa, den andre het Rut. De ble boende der i omtrent ti år. 5Så døde også de to sønnene, Mahlon og Kiljon, og Noomi satt igjen alene, uten sønner og uten mann. 6Da brøt hun opp sammen med svigerdøtrene sine for å vende hjem fra Moabs sletteland. For hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt det brød. 7Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerdøtrene fulgte henne.De ga seg i vei for å vende tilbake til Juda. 8Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Snu og gå tilbake, hver til sin mors hus! Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist godhet mot de døde og mot meg! 9Måtte Herren gi dere begge trygghet og la dere finne et hjem, hver i sin manns hus!» Så kysset hun dem. Men de brast i gråt 10og sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.» 11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor skulle dere følge med meg? Skulle jeg ennå føde sønner som dere kan få til menn? 12Vend tilbake, mine døtre, gå nå! Jeg er for gammel til å bli gift. Og selv om jeg tenkte at det ennå er håp for meg, ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og til og med fødte sønner, 13skulle så dere vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og leve uten menn? Nei, mine døtre! Dette er mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.» 14Da brast de igjen i gråt. Orpa kysset sin svigermor til avskjed, men Rut klynget seg til henne. 15Da sa Noomi: «Se, nå vender din svigerinne tilbake til sitt folk og sin gud. Vend tilbake, du også. Følg henne!» 16Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for: Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. 17Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis noe annet enn døden skal skille meg fra deg!» 18Da Noomi så at hun sto fast på sitt og ville følge med henne, sa hun ikke mer til henne. 19Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Da de kom fram dit, ble det stort oppstyr i byen på grunn av dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?» 20Men hun sa til dem: «Kall meg ikke Noomi! Kall meg heller Mara! For Den veldige har gjort livet meget bittert for meg. 21Rik dro jeg bort, fattig har Herren latt meg vende tilbake. Hvorfor kaller dere meg Noomi når Herren har vitnet mot meg, og når Den veldige har latt det gå så ille med meg?» 22Slik vendte Noomi hjem, og svigerdatteren, moabittkvinnen Rut, fulgte med henne tilbake fra Moabs sletteland. De kom til Betlehem da bygghøsten tok til. 1Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løsningsmannen forbi som han hadde snakket om. Boas kalte ham ved navn og sa: «Kom hit og sett deg!» Så gikk han dit og satte seg. 2Boas så seg ut ti menn av byens eldste og sa: «Sett dere her!» Og de satte seg. 3Så sa han til løsningsmannen: «Noomi, som er kommet tilbake fra Moab, vil selge det jordstykket som tilhørte vår slektning Elimelek. 4Jeg tenkte at jeg ville gjøre deg kjent med dette og si: Kjøp det i nærvær av dem som sitter her, og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du innløse det, så innløs det. Men hvis du ikke vil, så si det til meg, så jeg vet det. For det er ingen ved siden av deg til å innløse det, men jeg har retten nest etter deg.» Han svarte: «Jeg vil innløse det.» 5Da sa Boas: «Den dagen du kjøper åkeren av Noomis hånd, må du også ta Rut, den moabittiske enken, slik at den dødes navn kan bevares og jordstykket gå videre i arv.» 6Løsningsmannen svarte: «Da kan jeg ikke løse, for i så fall forringer jeg arven for mine egne barn. Løs du det som jeg skulle ha løst, for jeg kan ikke gjøre det!» 7Før i tiden var det slik i Israel når det gjaldt innløsning og byttehandel, at for å bekrefte en sak skulle man dra av seg sandalen og gi den til den andre parten. Slik ble en sak vitnefast i Israel. 8Løsningsmannen sa til Boas: «Kjøp det du!» Og så dro han av seg sandalen. 9Da sa Boas til de eldste og til hele folket: «Dere er i dag vitner på at jeg kjøper av Noomis hånd alt som har tilhørt Elimelek, og alt som har tilhørt Kiljon og Mahlon. 10Jeg tar også moabittkvinnen Rut, Mahlons kone, til ekte, slik at den dødes navn kan leve videre og jordstykket gå i arv. Slik vil den dødes navn ikke bli utslettet av hans slekt og glemt i porten på hans hjemsted. Dere er i dag vitner på dette.» 11Alt folket og de eldste som var i byporten, svarte: «Ja, vi er vitner. Måtte Herren la den kvinnen som nå kommer inn i ditt hus, bli som Rakel og som Lea, de to som bygde Israels hus! Vis din kraft i Efrata og vinn deg et navn i Betlehem! 12Måtte de etterkommere som Herren gir deg med denne unge kvinnen, gi deg en ætt som ætten til Peres, han som Tamar fødte til Juda!» 13Boas tok Rut hjem til seg, og hun ble hans kone. Da han kom sammen med henne, lot Herren henne bli med barn, og hun fødte en sønn. 14Da sa kvinnene til Noomi: «Velsignet er Herren som lot deg få en løsningsmann i dag! Hans navn skal bli stort i Israel. 15Han skal gi deg nytt livsmot og sørge for deg i din alderdom. For din svigerdatter, som er så glad i deg, har født ham. Hun er mer for deg enn sju sønner.» 16Så tok Noomi gutten og la ham på fanget sitt, og hun ble hans fostermor. 17Nabokonene ga ham navn og sa: «Noomi har fått en sønn!» De kalte ham Obed. Han fikk sønnen Isai, som ble far til David. 18Dette er Peres' etterkommere: Peres fikk sønnen Hesron, 19Hesron fikk sønnen Ram, og Ram fikk sønnen Amminadab, 20Amminadab fikk sønnen Nahsjon, og Nahsjon fikk sønnen Salma, 21Salma fikk sønnen Boas, og Boas fikk sønnen Obed, 22Obed fikk sønnen Isai, og Isai fikk sønnen David.

Les i nettbibelen