Skapelsen

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Men buskene var ikke blitt til ennå,
ingen planter hadde spirt fram,
for Gud hadde ennå ikke latt det regne på jorden,
og det fantes ingen mennesker til å dyrke den.
Da brøt en vannkilde fram.

Gud formet mennesket av jordens støv
og blåste sin livspust inn i neseborene.
Gud plantet en hage til mennesket,
full av blomster, trær og frukt,
med en elv som rant forbi, ren og klar.
Han ba mennesket om å dyrke hagen,
og passe på at alt fikk gro som det skulle.

Gud sa til mennesket:
«Lek og kos deg så mye du vil!
Spis av hvilket som helst tre i hagen,
bortsett fra ett tre
‒ det er treet til kunnskap om godt og ondt.
Hvis du spiser av det, må du dø.»

Mennesket lekte i hagen hele dagen,
det spiste og hvilte i skyggen av trærne.
Men det var helt alene i verden.
«Du skal ikke være alene», sa Gud,
«du skal få en hjelper av samme slag.»

Så formet Gud alle dyrene i skog og fjell,
og alle fuglene som flakser og flyr,
og alle krypene som kravler på jorden.
Med brøl og brek og grynt og pip
gikk alle fram foran mennesket,
og mennesket ga dem navn.

Men fortsatt var mennesket alene i sitt slag.
«Sov godt», sa Gud, og mannen sovnet.
Gud tok et ribbein ut av siden hans
og formet en vakker skapning.
Han vekket mannen og sa:
«Se, her er kvinnen, din make,
nå er du ikke alene lenger!»

Da tok mannen hånden hennes.
Den var myk og passet akkurat i hans.
Sammen gikk de dypere inn i hagen.

Les historien i Bibelen

4Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen. 5Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. 6Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate. 7Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning. 8Herren Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. 9Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. 10En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner. 11Den første heter Pisjon. Det er den som går rundt hele landet Havila, der det finnes gull. 12Gullet i det landet er godt. Det er bedolah-kvae og onyks-stein der. 13Den andre elven heter Gihon. Det er den som går rundt hele landet Kusj. 14Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat. 15Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. 16Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. 17Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.» 18Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag. 21Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen. 23Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.» 24Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. 25Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.

Les i nettbibelen