Hei!
Sveip til sidene for å velge historie, og bla deretter ned for å lese og høre historien.
I språkvelgeren oppe til høyre kan du velge mellom bokmål, nynorsk og samisk tekst.
Trøsteord til de bortførte
Landet Israel ble delt i to riker.
Nordriket ble invadert og falt.
Sørriket med Jerusalem klarte seg lenger,
men var omgitt av fiender.
Så skjedde det at prinsen av Babylon inntok Jerusalem.
Men han la ikke byen i ruiner – ikke denne gangen ‒
og han førte ikke folket i lenker til Babylon.
Han gjorde bare dette:
Han røvet med seg vakre og flinke gutter,
slike som ville passe ved hoffet i Babylon.
Mødrene skrek da guttene ble bortført,
men resten av folket sto tause igjen,
lettet over at det ikke var dem – denne gangen.
Blant guttene var Daniel og vennene hans.
«Vi må aldri glemme hvem vi er.
Vi må aldri glemme Jerusalem», hvisket de.
I det fremmede landet ble de behandlet godt.
De ble undervist i all babylonsk visdom,
og de fikk spise ved kongens bord.
Likevel glemte de ikke budene hjemmefra,
de holdt bønnetider og holdt seg unna uren mat.
Slik holdt de motet oppe hos hverandre.
En dag kom det et brev.
Det var fra profeten i Jerusalem.
Han skrev til de som var bortført:
«Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere,
sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.
Jeg vil gi dere fremtid og håp.
Når sytti år er gått, fører jeg dere tilbake.»
De så på hverandre og nikket bestemt:
«Vi vil aldri glemme Jerusalem!»
Les historien i Bibelen
10Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet. 11For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
1I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. 2Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud. 3Kongen sa til Aspenas, hoffsjefen, at han skulle hente noen israelitter som var av kongeætt eller av fornem familie, 4unge gutter som var uten feil på kroppen og vakre å se til, kyndige i all slags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å gjøre tjeneste i kongens slott. Han skulle lære dem opp i kaldeernes skrifter og språk. 5Kongen bestemte at de hver dag skulle få spise maten og drikke vinen fra kongens bord. I tre år skulle de få opplæring, og deretter skulle de tre inn i kongens tjeneste. 6Blant dem var jødene Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. 7Hoffsjefen ga dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja kalte han Sjadrak, Misjael kalte han Mesjak, og Asarja kalte han Abed-Nego. 8Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han ba hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren. 9Gud lot hoffsjefen få godhet og velvilje for Daniel. 10Men hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder, og da har dere satt livet mitt i fare hos kongen.» 11Daniel sa da til oppsynsmannen som hoffsjefen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja: 12«Prøv tjenerne dine i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke! 13Så kan du sammenligne vårt utseende med de unge guttene som spiser av maten fra kongens bord, og behandle tjenerne dine ut fra det du da får se.» 14Han hørte på dem i denne saken og prøvet dem i ti dager. 15Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre og sunnere ut enn de guttene som hadde spist av maten fra kongens bord. 16Så lot oppsynsmannen dem slippe denne maten og vinen og ga dem grønnsaker. 17Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. 18Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar. 19Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste. 20Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket. 21Daniel ble værende der til kong Kyros' første regjeringsår.