Ti råd for bibellesning

Hvordan skal vi lese i Bibelen? Her finner du ti enkle og gode råd for bibellesning som kan hjelpe deg å komme i gang - og som kan hjelpe deg å fortsette å lese i Bibelen hele livet.

Hvordan skal vi lese i Bibelen? Her har vi satt sammen ti gode råd for bibellesning som er både enkle og praktiske. Rådene er en kombinasjon av ulike råd og tips som blir praktisert av bibellesere over hele verden.

Ti råd for bibellesning

Ikke prøv å forstå alt i Bibelen med en gang. For Bibelen er ikke en bok som du får full oversikt over med det samme – den åpner seg litt etter litt. Slik står det i boka selv: «Dine ord gir lys når de åpner seg.» (Salme 119,130) Slik barna i bøkene om Narnia bruker lang tid på å forstå livet på den andre sida av klesskapet, må også vi venne oss til Bibelens verden gradvis. Men vi kan lære mye av den nysgjerrigheten som barna viser: De utforsker den ukjente verdenen med åpne sanser, og selv om de gjør noen tabber underveis, finnes det en Aslan som gir dem nye sjanser.

Bibelen er ikke én bok, men mange. Den består av 66 ulike bøker – og da snakker vi om helt forskjellige sjangre: Noen er korte, og noen er lange. Noen er formet som historier, mens andre er poesi og ordspråk. Noen forteller hva vi skal gjøre, andre inneholder historier som vi ikke bør prøve å etterligne. Derfor skal vi ikke lese Bibelen som en roman. Gå heller fram slik du gjør i et bibliotek: Vær nysgjerrig og let deg fram i hyllene. Ta ut ei og ei bok og bla i den, og gled deg over den fortellerstilen som akkurat denne boka har. Ta den gjerne med deg hjem og les den ferdig, før du går løs på ei ny.

For 70 år siden skrev biskop Eivind Berggrav: «Det er alltid best å begynne med Jesus selv. Du tror du vet alt om Ham. Du vil da bli overrasket hvis du tar et evangelium i sammenheng, kapittel for kapittel.» Han gir det rådet å starte med å lese Markusevangeliet, deretter et annet evangelium. Slik får vi et klart bilde av hvem Jesus er, før vi går til vanskeligere stoff. Men heller ikke evangeliene er bare enkle. Mark Twain skal ha sagt: «Det er mye i Bibelen jeg ikke forstår. Men jeg har mye større problemer med alt det jeg forstår så inderlig godt. At vi skal elske våre fiender, for eksempel. For det klarer jeg ikke.»

«Hver gang du leser, skal du åpne boka med et ønske om at Gud må vise deg noe.» Ordene er ikke nye; de ble formet av biskop Eivind Berggrav for 70 år siden. «Hvert kapittel er som en åker hvor det finnes en kostbar perle, nettopp til deg», sier han videre. Forventningen om å oppleve noe fint kjenner vi fra vårt eget liv. Når vi har gledet oss til å møte et menneske, får samtalen en ekstra god start. Slik er det også med Bibelen. Når vi går til lesningen med forventning om å få noe godt, er det lettere å finne de gode ordene.

«Gud pleier å tale stille til oss, og derfor er hans stemme lett å overdøve», sier biskop Eivind Berggrav. I dag er det kanskje enda lettere å overdøve Guds stemme enn på Berggravs tid. For vi møter så mange inntrykk gjennom lyd og bilder at det ikke er lett å konsentrere seg om å lese en bok. Derfor kan det være godt å bruke litt tid på å forberede seg og bli åpen for hva Bibelen sier oss. Noen ber en kort bønn før de begynner å lese, noen setter på fin musikk, noen tenner et lys, mens andre setter seg på et bestemt sted i huset. Felles er at de prøver å kutte ut alt annet og være åpen for hva Bibelen sier.

Bibelen har kraft til å skape indre bilder, hvis vi er åpne for dem. Vi kan leve oss inn i tekstene og se for oss det som skjer, som om vi selv var til stede. Vi kan høre lydene og kjenne luktene omkring oss. Disse indre bildene kan være svært virkelige. For de viser scener fra et liv som virkelig er levd. Fra boksidene stiger den levende Jesus fram for oss.. Derfor blir Bibelen kalt for en levende bok. Dette sier også boka selv: «For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd.» (Hebr 4,12)

Hverdagen føles ofte som om den er helt full. Likevel finnes det noen mellomrom som vi kan fylle med å lese i Bibelen. Et av disse mellomrommene kan være vårt hellige sted. Noen finner et fast sted å lese i Bibelen, eller en fast tid. En kan markere dette hellige mellomrommet i hverdagen med et kors, et lys eller et ikon. Andre oppdager at de lytter best til Bibelen når de går eller løper, eller når de sitter på toget eller bussen. Felles for oss er at det finnes slike mellomrom – utfordringen er å finne dem. Hva er det hellige mellomrommet i din hverdag?

I Norge leser de fleste Bibelen alene. Men mange synes at det er veldig vanskelig å konsentrere seg om å lese alene. I mange andre land er det ikke slik; der er det vanlig å møtes for å lese Bibelen. En kan møtes i ei større gruppe som leser Bibelen sammen, eller bare to eller tre. En bibellesevenn er en god hjelp. Det er en venn som du har en avtale om å lese Bibelen med. Dere kan møtes til en fast tid for å lese Bibelen sammen. Les høyt for hverandre, gjerne et eller to kapitler, og snakk om det dere har lest. Da har dere noen å snakke med om det dere har lest.

Bibellesning og bønn hører sammen. Det er en god vane å be om Guds hjelp til å forstå det vi leser. Noen ganger forstår vi ikke, eller vi synes kanskje at ordene er altfor utfordrende. Da kan det være en god hjelp å legge tankene fram for Gud i bønn, gjerne sammen med andre. Derfor er det bra å være med i et fellesskap, en kirke eller en menighet. I et levende fellesskap av andre mennesker som også leser i Bibelen, kan vi få hjelp og støtte til å forstå ordene i Bibelen – og til å bruke dem i vårt eget liv.

Den egyptiske paven Tawadros II ga dette rådet da han var i Norge: «Du må aldri lukke Bibelen. La Bibelen ligge åpen til enhver tid. For da vil den kalle deg til å lese videre.» Dette er et veldig praktisk råd. For en åpen bibel er nesten som et levende vesen. Den følger deg med blikket når du går forbi og spør om du ikke skal lese videre der du sluttet i går. Lukker vi boka og setter den i hylla, er den lettere å glemme. Men en åpen bibel i huset minner både oss selv og andre på at dette er den viktigste boka i huset – og i livet.