Det du trenger å vite om Bibelen

På disse sidene finner du nyttig kunnskap som hjelper deg å forstå det du leser i Bibelen. Siden Bibelen er en bok fra antikken, vil en ny leser ofte ha nytte av bakgrunnskunnskap for å lese tekstene i sin egen tid.

Bibler som ligger på et bord

Les Bibelen

Folk lurer ofte på

Den mest brukte bibeloversettelsen på norsk språk kalles Bibel 2011. Det er denne som brukes i de fleste kirkesamfunn, blant annet i Den norske kirke. Den er lett å lese og finnes på både bokmål og nynorsk.

Bibel 2011 er resultatet av et 11 år langt arbeid som involverte 48 mennesker og kostet 30 millioner kroner. Det er en populær og god oversettelse som er gjort ut fra de beste, vitenskapelige tekstutgavene på hebraisk og gresk.

Bibelselskapet selger også eldre oversettelser, fra 1930 og 1978/85 på bokmål, og fra 1938 og 1978/85 på nynorsk. Oversettelsene fra 1930 og 1938 har et eldre, mer tradisjonelt bibelspråk og er vanskeligere å lese for mennesker i dag.

Oversettelsen Norsk Bibel (1988/2007) blir ikke gitt ut Bibelselskapet. Dette er en oversettelse som ligger noe nærmere det tradisjonelle bibelspråket fra Bibelselskapets 1930-utgave, men som følger moderne rettskrivning. Den finnes på både bokmål og nynorsk.

Oversettelsen Bibelen Guds Ord (1997/2017) blir heller ikke gitt ut av Bibelselskapet. Dette er også en oversettelse som ligger noe nærmere det tradisjonelle bibelspråket enn Bibel 2011. Den finnes bare på bokmål.

På nordsamisk finnes det to oversettelser. Den første nordsamiske oversettelsen kom ut i 1895 og har en sterk posisjon i samisk kirkeliv. Men den oppleves som svært vanskelig å forstå av yngre bibellesere. Den nye oversettelsen Biibbal 2019 er resultatet av et 32 år langt samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Sverige og Finland. Den er også resultatet av et viktig språklig grunnlagsarbeid innenfor hele det nordsamiske språkområdet. Den er lett å lese og anbefales for nye bibellesere, konfirmanter, barn og unge.

Nye bibellesere blir ofte rådet til å starte med et av de fire evangeliene i Det nye testamentet. Der får en raskt den viktigste kunnskapen om Bibelens hovedperson, Jesus. Bøkene er dessuten lette å lese, fordi de for det meste består av fortellinger. Evangeliet etter Markus er det korteste av de fire evangeliene. Det tar bare omkring to timer å lese det.

For 70 år siden skrev biskop Eivind Berggrav, som da var formann i Bibelselskapet: «Det er alltid best å begynne med Jesus selv. Du tror du vet alt om ham. Du vil da bli overrasket hvis du tar et evangelium i sammenheng, kapittel for kapittel.» Han gir det rådet å starte med å lese Markusevangeliet, deretter et annet evangelium.

Etter Markusevangeliet kan en lese et av de lengre evangeliene, som Evangeliet etter Lukas. Her finner en noen av de mest kjente fortellingene om Jesus, som juleevangeliet (kap. 2), fortellingen om den barmhjertige samaritan (kap. 10) og fortellingen om den bortkomne sønnen (kap. 15). I Evangeliet etter Matteus finner en andre kjente tekster, som Bergprekenen (kap. 5-7). Både Matteus- og Lukasevangeliet inneholder dessuten fortellinger om da Jesus ble født.

Det er svært krevende å starte i Første Mosebok og lese hele Det gamle testamentet. Mange synes det er lettere å lese noen av de kortere bøkene først, som fortellingene om Rut og Ester, eller profeten Jona. I tillegg kan en lese Salmenes bok, som er full av bønner som har blitt bedt av både jødene og de kristne helt siden Bibelens tid.

Den kristne bibelen har to deler. Den første delen er identisk med jødenes hellige skrifter, som kalles Tanakh. I kristen sammenheng kalles denne delen av Bibelen for Det gamle testamentet. Dette er den største delen av den kristne Bibelen. De 39 bøkene handler om Israels historie fram til 400-tallet f.Kr. Enkelt sagt kan en si at Det gamle testamentet handler om Guds historie med sitt folk før Jesus ble født.

Bibelens andre del består av skrifter som er unike for kristendommen. Dette er den minste delen av den kristne Bibelen. De 27 bøkene handler om livet til Jesus fra Nasaret, om de første disiplene hans og om kristendommens tidligste historie fram mot år 100 e.Kr. Enkelt sagt kan en si at Det nye testamentet handler om Guds historie med sitt folk fra Jesus ble født.

For en bibelleser er det viktig å både skjelne mellom de to delene og holde dem sammen. Mange tekster i Det gamle testamentet skildrer forhold i Israels historie som ikke er aktuelle for kristne i dag. Derfor er det viktig å skjelne mellom delene. Men mange tekster i Bibelen peker framover og bakover mot hverandre, med allusjoner, sitater og billedbruk som dukker opp flere steder. Disse sammenhengene finnes på tvers av de to delene i Bibelen.

I kristen tradisjon har en særlig sett mange tekster i Det gamle testamentet som forbilder og profetier som peker fram mot Jesus. I tillegg siterer forfatterne i Det nye testamentet mye fra Det gamle testamentet, ofte for å vise at disse ordene peker fram mot Jesus. Derfor er det viktig å se de to delene av Bibelen i sammenheng.

Se alle