Familie
I bibelsk tid var det ikke klare grenser mellom slekt og familie. Det var vanlig at en familie, en husstand, omfattet flere enn den moderne kjernefamilien. Den kunne også bestå av slektninger, tjenestefolk og andre, f.eks. tidligere slaver.
Hopp rett til
Familien var organisert ut fra en rangorden i status og makt, vanligvis med et mannlig familieoverhode. Overhodet hadde betydelig myndighet over familien sin. Forbindelsen mellom slekt, familie og jord var viktig. Jorden gikk i arv, og arvingene ble sett på som en forlengelse av livet til den enkelte. Slekts- og arvelinjen gikk gjennom mennene. Døtrene arvet dersom en mann ikke hadde sønner (4 Mos 27,8). I slike tilfeller skulle de gifte seg innen stammen slik at jorden ikke gikk ut av slekten (4 Mos 36,8f).
Sjekk bibelreferansene
8Til israelittene skal du si: Når en mann dør sønneløs, skal dere la arven etter ham gå over til datteren.
8En datter som arver jord i en av israelittenes stammer, må gifte seg inn i en slekt som kommer fra den stammen som hennes egen far tilhører. Slik skal alle israelitter arve jord etter sine fedre. 9Da vil ingen eiendom gå over fra en stamme til en annen. For hver av israelittenes stammer skal holde fast på sin arv.»
ekteskap
Kvinner var vanligvis i tenårene når de giftet seg, menn gjerne en del år eldre, ofte ti år. Det var derfor mer vanlig med enker enn med enkemenn. I jødisk tradisjon praktiserte man en trolovelsestid før selve ekteskapet (Matt 1,18; Luk 2,5). Avtalen var bindende, jenta var lovet bort, men det ekteskapelige samlivet skulle ikke begynne før bryllupet. Både i jødisk og gresk-romersk sammenheng fantes det rike og varierte tradisjoner og seremonier knyttet til bryllupet (Matt 22,1–14; 25,1–13; Joh 2,1–10). Familieoverhodet og slekten hadde stor makt når det gjaldt hvem man kunne gifte seg med. Arv og økonomi spilte ofte en avgjørende rolle ved slike valg. Det var likevel forventet at ektefellene skulle ha respekt for og holde av hverandre.
Den mannlige arveretten gir en ramme for å forstå oppfatningen av ekteskap og seksualmoral i Bibelen. I gammeltestamentlig tid var det godtatt at en mann kunne ha flere koner, og man kunne ta slaver til medhustruer. Ønsket om barn blir fremhevet i slike tilfeller (1 Mos 16,1f; 30,1–13). I praksis var trolig monogame parforhold det vanlige og polygami unntaket (1 Kong 11,1–3). Man forventet at unge kvinner var jomfruer til de giftet seg (1 Mos 24,15f; 5 Mos 22,13–17). For en gift kvinne var kravet om trofasthet absolutt. Bare mannen kunne kreve skilsmisse (5 Mos 24,1). I så fall skulle han gi kvinnen skilsmissebrev slik at hun kunne gifte seg med en annen. I NT utlegger Paulus Jesu ord om skilsmisse slik at regelen gjelder både kvinner og menn (1 Kor 7,10f; jf. Matt 5,31f).
Sjekk bibelreferansene
18Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.
5for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.
1Igjen talte Jesus til dem i lignelser: 2«Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. 3Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. 4Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ 5Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. 6Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel. 7Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres. 8Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. 9Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’ 10Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester. 11Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. 13Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ 14For mange er kalt, men få er utvalgt.»
1Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. 2Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. 3De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. 4Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. 5Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet. 6Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’ 7Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. 8Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’ 9‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’ 10Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. 11Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’ 12Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
1Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. 2Også Jesus og disiplene hans var innbudt. 3Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» 5Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» 6Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. 7«Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. 8«Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. 9Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen 10og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
1Sarai, Abrams kone, fødte ham ingen barn. Men hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar. 2Sarai sa til Abram: «Hør på meg: Herren har hindret meg i å føde barn. Gå nå inn til slavekvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.» Og Abram hørte på det Sarai sa.
1Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, ble hun misunnelig på søsteren sin og sa til Jakob: «Gi meg barn! Ellers dør jeg.» 2Jakob ble rasende på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted? Det er han som har nektet deg livsfrukt.» 3Da sa hun: «Her er slavekvinnen min, Bilha. Gå inn til henne! Hun kan føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne.» 4Så ga hun ham Bilha, slavekvinnen sin, til kone, og Jakob gikk inn til henne. 5Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn. 6Da sa Rakel: «Gud har hjulpet meg til min rett. Han har hørt min bønn og gitt meg en sønn!» Derfor kalte hun ham Dan. 7Siden ble Bilha, Rakels slavekvinne, med barn igjen og fødte Jakob enda en sønn. 8Da sa Rakel: «Jeg har kjempet gudskamper med min søster, og jeg har vunnet.» Så kalte hun ham Naftali. 9Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun Silpa, slavekvinnen sin, og ga Jakob til kone. 10Og Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob en sønn. 11Da sa Lea: «For en lykke!» Så kalte hun ham Gad. 12Leas slavekvinne Silpa fødte Jakob enda en sønn. 13Da sa Lea: «Lykkelig er jeg! For kvinnene vil prise meg lykkelig.» Så kalte hun ham Asjer.
1Kong Salomo elsket også mange andre utenlandske kvinner enn faraos datter. Det var kvinner fra Moab, Ammon, Edom, Sidon og hetittenes land. 2De hørte til de folkene Herren hadde talt om da han sa til israelittene: «Dere skal ikke blande dere med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de til å vende hjertet deres til sine guder.» Det var disse kvinnene Salomo holdt seg til og elsket. 3Han hadde sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og de førte hans hjerte på avveier.
15Og se, før han var ferdig med å be, kom Rebekka, datteren til Betuel, sønn av Milka, som var gift med Nahor, Abrahams bror. Hun kom ut med krukken sin på skulderen. 16Jenta var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
13Det kan hende at en mann gifter seg med en kvinne og går inn til henne, men siden får uvilje mot henne. 14Han kommer med beskyldninger og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Jeg giftet meg med denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, oppdaget jeg at hun ikke var jomfru.» 15Da skal jentas far og mor ta tegnet på at hun var jomfru, og bringe det til de eldste i byporten. 16Jentas far skal si til de eldste: «Jeg lot denne mannen få min datter til kone, men nå har han fått uvilje mot henne. 17Og nå kommer han med beskyldninger mot henne og sier at han ikke fant noe tegn på at hun var jomfru. Men her er min datters jomfrutegn!» Så skal de bre kledet ut for de eldste i byen.
1Det kan hende at en mann har tatt en kvinne til ekte, men ikke lenger ser på henne med velvilje fordi han har funnet noe usømmelig hos henne. Han skriver et skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus.
10Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
31Det er sagt: ‘Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.’ 32Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
barn
Barn var viktige med tanke på familiens fremtid. Det var derfor viktig å oppdra barna vel, selv om man nok brukte andre virkemidler enn moderne idealer tilsier (Sal 127,3–5; Ordsp 13,24; 22,15). I NT gir Jesus sterkt uttrykk for kjærlighet til barn og holder dem fram som eksempler (Matt 18,1–5; 19,13–15). Paulus advarer foreldre mot å være for strenge mot barna (Ef 6,4).
Sjekk bibelreferansene
3Barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn. 4Som piler i stridsmannens hånd er sønner en får i sin ungdom. 5Salig er den mann som fyller sitt kogger med dem. Han blir ikke til skamme når han taler mot fiender i porten.
24Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker, formaner ham sent og tidlig.
15Dumhet hører ungdommen til, riset kan oppdra og drive den bort.
1Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» 2Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem 3og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. 4Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. 5Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
13De brakte små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene viste dem bort. 14Da sa Jesus: «La de små barna være, og hindre dem ikke i å komme til meg! For himmelriket tilhører slike som dem.» 15Og han la hendene på dem. Så dro han bort derfra.
4Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
kjønnsroller
I den tiden GT og NT omtaler, var det stor forskjell på menns og kvinners ansvarsområder og rettigheter. Menn hadde høyere status enn kvinner. Holdninger og verdier var i stor grad regulert ut fra menns perspektiv, og menn bestemte over kvinnene i familien. Innen husstanden var det en klar arbeidsfordeling ut fra kjønn. Mennene skulle ivareta familiens saker utad og i det offentlige rom. Kvinnenes område var den private delen av hjemmet og virksomheten der. Kvinner hadde særlig ansvar for de små barna og for større jenter, menn for de større barna, og spesielt guttene.
Til tross for at samfunnet generelt satte slike grenser for kvinnene, har forholdene variert innenfor ulike kulturelle og sosiale sammenhenger gjennom tidene. Det finnes eksempler på kvinner som har hatt en mer selvstendig rolle, og som har hatt innflytelse i samfunnslivet (Dom 4; Ordsp 31,10–31; Høys). I kretsen rundt Jesus og blant medarbeiderne til Paulus var det også kvinner med ansvarsfulle oppgaver (Mark 15,40f; Luk 8,1–3; Rom 16,1–16; Fil 4,2).
Sjekk bibelreferansene
1Igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, nå som Ehud var død. 2Herren ga dem i hendene på kanaaneerkongen Jabin, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som holdt til i Harosjet-Haggojim. 3Israelittene ropte til Herren. For Jabin hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykte israelittene med makt i tjue år. 4På den tiden var profetkvinnen Debora, Lappidots kone, dommer i Israel. 5Hun pleide å sitte under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraim-fjellene. Israelittene dro opp til henne for å få dom i rettstvister. 6Debora sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali-landet og sa til ham: «Hør hva Herren, Israels Gud, befaler deg: Gå av sted og dra opp på Tabor-fjellet! Ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon. 7Så skal jeg få Sisera, Jabins hærfører, til å dra ut mot deg med vogner og tropper ved Kisjon-dalen. Jeg gir ham i dine hender.» 8Barak sa til henne: «Går du med, skal jeg gå. Men går du ikke med meg, går ikke jeg.» 9Da sa hun: «Visst skal jeg gå med deg. Men da blir det ikke du som får æren for den ferden du gjør. For Herren skal gi Sisera i hendene på en kvinne.» Så dro Debora med Barak til Kedesj. 10Barak kalte Sebulon og Naftali sammen i Kedesj. Så dro han av sted, og bak ham marsjerte ti tusen mann. Debora dro sammen med ham. 11Kenitten Heber hadde skilt lag med de andre kenittene, som var etterkommere av Hobab, svogeren til Moses, og hadde slått opp teltene sine ved Elon-Saanannim, ved Kedesj. 12Sisera fikk melding om at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp på Tabor-fjellet. 13Han samlet alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele den hærstyrken han hadde, og førte dem fra Harosjet-Haggojim til Kisjon-dalen. 14Da sa Debora til Barak: «Opp! For dette er dagen da Herren vil gi Sisera i dine hender. Herren går foran deg!» Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham. 15Da Barak gikk til angrep, slo Herren Sisera og alle stridsvognene hans og hele hæren hans med forvirring. Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots, 16mens Barak satte etter vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele hæren til Sisera falt for sverdet. Ikke en eneste ble tilbake. 17Sisera selv flyktet til fots, til teltet som Jael, kenitten Hebers kone, hadde. For det rådde fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers slekt. 18Jael gikk ut og møtte Sisera. «Kom inn, herre, kom inn til meg», sa hun. «Vær ikke redd!» Han kom inn i teltet til henne, og hun dekket over ham med et teppe. 19Han ba henne: «Gi meg litt vann å drikke, jeg er så tørst!» Hun åpnet en skinnflaske med melk, lot ham få drikke og dekket over ham igjen. 20Så sa han til henne: «Stå i teltåpningen! Kommer det en og spør om det er noen her, skal du svare nei.» 21Jael, Hebers kone, grep en teltplugg og tok en hammer i hånden. Så gikk hun stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningen på ham så den gikk ned i jorden. Han hadde ligget utmattet og sovet, og slik døde han. 22I det samme kom Barak, som forfulgte Sisera. Jael gikk ut og møtte ham. Hun sa: «Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter!» Han fulgte henne inn, og se, der lå Sisera død med teltpluggen gjennom tinningen. 23Den dagen ydmyket Gud kanaaneerkongen Jabin foran israelittene. 24Og israelittenes hånd lå tyngre og tyngre på kanaaneerkongen Jabin, helt til de gjorde ende på Jabin, kongen i Kanaan.
10א En dyktig kone – hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt. 11ב Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning. 12ג Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever. 13ד Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst. 14ה Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra. 15ו Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid. 16ז Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark. 17ח Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. 18ט Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten. 19י Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen. 20כ Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige. 21ל Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. 22מ Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur. 23נ Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste. 24ס Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. 25ע Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer. 26פ Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen. 27צ Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. 28ק Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros: 29ר «Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.» 30ש Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros. 31ת Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!
40Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. 41De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.
1I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham, 2og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, 3Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.
1Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ. 2Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg. 3Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. 4De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. 5Hils også menigheten som samles i huset deres. Hils min kjære Epainetos, han som er en første frukt for Kristus i Asia. 6Hils Maria som har arbeidet så mye for dere. 7Hils Andronikos og Junia, mine landsmenn, som har sittet i fengsel sammen med meg. De har et godt navn blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg. 8Hils Ampliatus, min kjære venn i Herren. 9Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og min kjære Stakys. 10Hils Apelles, som har stått sin prøve i Kristus. Hils alle hos Aristobolos. 11Hils min landsmann Herodion. Hils alle dem hos Narkissos som er i Herren. 12Hils Tryfena og Tryfosa, som arbeider hardt for Herren. Hils den kjære Persis, som har arbeidet så mye for Herren. 13Hils Rufus, Herrens utvalgte, og hans mor; hun har vært en mor for meg også. 14Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og våre søsken hos dem. 15Hils Filologos, Julia, Nerevs og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er sammen med dem. 16Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter hilser dere.
2Jeg formaner deg, Evodia, og deg, Syntyke: Kom til enighet i Herren!