Guds navn
I Bibelen finner vi et godt utvalg av navn og titler som blir brukt om Gud. Her finner du noen av de mest sentrale.
Gud
Gud er det første gudsnavnet vi støter på i den norske bibelteksten (1 Mos 1,1). Tre hebr. ord blir oversatt på denne måten. Elohim er det vanligste og det som er brukt i 1 Mos 1. El er brukt i 1 Mos og i poetiske tekster. Det er ofte brukt i sammensatte navn, som «Gud, Den høyeste», «Gud som ser meg», «Gud, Den veldige» og «Veldig Gud» (1 Mos 14,18; 16,13; 17,1; Jes 9,6; 10,21). Det tredje navnet, Eloah, finnes hovedsakelig i Job.
Sjekk bibelreferansene
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
18Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste.
13Da satte hun dette navnet på Herren som hadde talt til henne: «Du er en gud som ser meg.» For hun sa: «Har jeg her virkelig sett ham som ser meg?»
1Da Abram var 99 år gammel, viste Herren seg for ham og sa til ham: «Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din ferd!
6For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
21En rest skal vende om til den veldige Gud, en rest av Jakob.
Herren
Herren brukes oftest som gjengivelse av navnet JHWH, som var det navnet Gud åpenbarte for Moses (2 Mos 3,13–15). Han forklarer det med uttrykket «Jeg er den jeg er». Uttrykket skal trolig forstås aktivt: Herren vil være den samme mot folket nå som han var mot fedrene; han hadde lovet å velsigne etterkommerne og gi dem landet, nå kom han for å oppfylle løftet. Guds navn er hellig, og jødene kom tidlig til at de ikke skulle uttale dette navnet. Hver gang de støtte på JHWH i teksten, leste de i stedet Adonai, som betyr «Herren», eller Elohim som betyr «Gud».
Når den gr. overs. av GT, Septuaginta, skal gjengi gudsnavnet, bruker den de tilsvarende gr. ordene Kyrios eller Theos. I tale kunne en bruke andre betegnelser for å unngå navnet, f.eks. «Himmelen», «Den velsignede», «Majesteten» eller rett og slett «Navnet» (Luk 15,21; Mark 14,61; Hebr 8,1). I NT kalles Jesus «Herren» (Luk 2,11; 19,44; 1 Kor 8,5f). Derfor blir det også sagt om ham: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Hebr 13,8).
Sjekk bibelreferansen
13Da sa Moses til Gud: «Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de så spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da svare dem?» 14Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» 15Og Gud fortsatte: «Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.
21Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’
61Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, Sønn av Den velsignede?»
1Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen.
11I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.
44De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»
5Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer. 6Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.
8Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
Herre
Herre, på hebr. Adon eller i flertallsformen Adonai, blir i GT noen ganger brukt om Gud (Jes 6,1; Klag 3,36). Dette ordet kan også vise til menneskelige herrer og blir dessuten brukt som høflig tiltale (1 Mos 23,6; 33,8; 45,8).
Sjekk bibelreferansen
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet.
36De kan forvrenge et menneskes sak, men Herren har sett det.
6«Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding blant oss. Legg den døde i det beste av gravstedene våre. Ingen av oss skal nekte deg sitt eget gravsted når du skal gravlegge den døde.»
8Esau spurte: «Hva ville du med hele den flokken jeg møtte?» «Jeg ville at min herre skulle se på meg med velvilje», svarte han.
8Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han satte meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.
Herren over hærskarene
Herren over hærskarene (hebr. JHWH Sebaot) og lignende uttrykk blir brukt mest i profetbøkene (Jes 6,5; Mi 4,4). I Salmene, i Jes 6,3 og i Jak 5,4 blir uttrykket oversatt «Herren Sebaot». Når det gjelder hva slags hærer det her er snakk om, har noen tenkt på Israels hærer, andre på englehærene. Siden Gud skapte himmelen og jorden «med hele sin hær», kunne uttrykket også bety «Gud over alt det skapte» (1 Mos 2,1). Navnet understreker i alle fall Guds makt; han alene er den store kongen (Sal 24,10; 46,8.12).
Sjekk bibelreferansene
5Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.»
4men enhver skal sitte under sin vinstokk og sitt fikentre, ingen skal skremme dem. For Herren over hærskarene har talt.
3De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.»
4Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre.
1Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.
10«Hvem er han, denne ærens konge?» « Herren Sebaot, han er ærens konge.»
8Herren Sebaot er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg.
12Herren Sebaot er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg.
Herren, hærskarenes Gud
Herren, hærskarenes Gud svarer til det hebr. JHWH Elohe Sebaot (2 Sam 5,10; Jer 5,14).
Sjekk bibelreferansene
10David fikk stadig større makt, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, fordi dere taler slike ord, gjør jeg mine ord til ild i din munn og dette folket til ved som ilden skal fortære.
Den veldige
Den veldige (hebr. Sjaddai) er mest brukt i Jobs bok (Job 6,4; 27,10; 33,4). I fedrehistorien finnes det sammen med gudsnavnet El (1 Mos 28,3; 35,11; jf. 2 Mos 6,3). Nøyaktig hva ordet betyr eller hvor det kommer fra, vet vi ikke.
Sjekk bibelreferansene
10Har han sin glede i Den veldige? Roper han sent og tidlig på Gud?
4Ånden fra Gud har laget meg, Den veldiges pust gir meg liv.
3Måtte Gud, Den veldige, velsigne deg og gjøre deg fruktbar og tallrik så du blir til en forsamling av mange folk.
11Så sa Gud til ham: «Jeg er Gud, Den veldige. Vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja, mange folkeslag skal stamme fra deg, det skal være konger blant dine etterkommere.
3Jeg viste meg for Abraham, for Isak og for Jakob som Gud, Den veldige, men under mitt navn Herren var jeg ikke kjent for dem.
Bilder og sammenligninger
Bibelen bruker mange bilder og sammenligninger om Gud: en klippe (Sal 28,1; 31,2), et tilfluktssted (Sal 46,2; Jes 25,4; Jer 17,17), en hyrde (Sal 23,1), en konge (Sal 44,5; 74,12; 93,1), en kriger (2 Mos 15,3), et skjold mot farer (1 Mos 15,1), en kvinne som ammer sitt barn (Jes 49,15) osv.
Sjekk bibelreferansene
1Av David. Til deg, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke taus og vend deg ikke fra meg! Svarer du meg ikke, blir jeg lik dem som har gått i graven.
2Herre, jeg søker tilflukt hos deg, la meg aldri bli til skamme! Fri meg ut i din rettferdighet!
2Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær.
4Du ble et vern for de svake, et vern for de fattige i deres nød, et ly mot styrtregn, en skygge mot heten. For voldsmenns pust er som styrtregn mot muren,
17Bli ikke til redsel for meg! Du er min tilflukt på ulykkens dag.
1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.
5Bare du er min konge og Gud, som byr at Jakob skal berges.
12Men Gud, min konge fra gammel tid, du som gjør frelsesverk på jorden,
1Herren er konge! Han har kledd seg i høyhet, Herren har kledd seg i kraft og spent beltet om livet. Verden står fast, den skal ikke rokkes.
3Herren er en kriger, Herren er hans navn.
1Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!»
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.