hellig
Herren er hellig. Han er den høye og fullkomne, som er annerledes enn det skapte og atskilt fra alt som er urent (Jes 6,5). Alt som tilhører Gud, er hellig. Det gjelder både personer, steder og gjenstander som står i forbindelse med Gud. Både kongen og Israelsfolket er hellige fordi de er utvalgt av Gud. Ingen kan komme nær Gud og det hellige uten først å være renset eller innviet. Den som ser Herren uten å være ren, må dø (2 Mos 33,20; Dom 13,22).
Også i NT legges det stor vekt på ærefrykten for den hellige Gud (2 Kor 7,1). Jesus kalles Guds hellige (Mark 1,24; Luk 4,34; Joh 6,69; Apg 2,27). Guds ånd blir kalt Den hellige ånd (Apg 1,2). Når Paulus kan kalle de kristne hellige, er det fordi de ved dåpen er kommet i forbindelse med Kristus, som er hellig (Rom 1,7; 1 Kor 6,9; Fil 1,1; Kol 1,2).
Sjekk bibelreferansene
5Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.»
20Du kan ikke få se ansiktet mitt», sa han, «for et menneske kan ikke se meg og leve.»
22og han sa til sin kone: «Nå må vi dø, for vi har sett Gud.»
1Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.
24«Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
34«Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
69og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
27For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse.
2og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den hellige ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt.
7Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
9Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med,
1Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner:
2hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!
renhet
I GT kommer tanken om at man måtte være hellig for å komme nær Gud, spesielt til uttrykk i forestillinger om renhet, både i kultisk, fysisk og etisk forstand. Den som er uren, er ikke skikket til å tre fram for Gud eller gå inn i helligdommen. Denne tilstanden kan ha ulike årsaker: sykdom, fødsel og visse kroppsfunksjoner eller berøring med urene eller døde mennesker. Jødene hadde også forskrifter om mat som de ikke måtte spise, og mange dyr ble regnet som urene (3 Mos 11; Apg 11,4ff). Den som hadde blitt uren, kunne i noen tilfeller bli renset ved offer eller rituelle bad i vann.
Fariseerne la stor vekt på renhetsbud og spiseregler. I antikken hørte bønn og renhet sammen både i bokstavelig og billedlig forstand (1 Tim 2,8).
Sjekk bibelreferansene
1Herren sa til Moses og Aron: 2Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise av alle dyreslag på jorden: 3Alle som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise. 4Av drøvtyggere eller klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; 5og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; 6og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; 7og grisen, for den har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv, den er uren for dere. 8Kjøttet av disse dyrene må dere ikke spise, og de døde kroppene må dere ikke røre. De er urene for dere. 9Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som har finner og skjell, enten det lever i havet eller i elver, kan dere spise. 10Men alt som ikke har finner og skjell, enten det finnes i havet eller i elvene, alt som myldrer i vannet, alt som lever der, det skal være motbydelig for dere. 11De skal være motbydelige for dere. Kjøttet av dem skal dere ikke spise, og de døde kroppene skal være motbydelige for dere. 12Alt i vannet som ikke har finner og skjell, skal være motbydelig for dere. 13Disse fuglene skal være motbydelige for dere. De må ikke spises, for de er motbydelige: ørnen, lammegribben og svartgribben, 14glenten og alle slags falker, 15alle slags ravner, 16strutsen, uglen, måken og alle slags hauker, 17kattuglen, skarven og hubroen, 18sløruglen, pelikanen og åtselgribben, 19storken og alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen. 20Alt kryp som har vinger og går på fire, skal være motbydelig for dere. 21Men disse kan dere spise av alt kryp som har vinger og går på fire: det som ovenfor føttene har leggbein til å hoppe på marken med. 22Av dem kan dere spise disse: arbe-gresshopper, solam-gresshopper, hargol-gresshopper og hagab-gresshopper av alle slag. 23Men alt annet kryp som har vinger og fire bein, skal være motbydelig for dere. 24Dette er de dyrene som dere blir urene av. Den som rører ved de døde kroppene deres, er uren helt til kvelden. 25Den som bærer en slik kropp, skal vaske klærne sine. Han er uren helt til kvelden: 26Hvert dyr som har hover og ikke klover, og som ikke tygger drøv, er urent for dere. Enhver som rører ved dem, blir uren. 27Og alle firbeinte dyr som går på poter, er urene for dere. Enhver som rører ved de døde kroppene, blir uren helt til kvelden. 28Og den som bærer en slik kropp, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. De er urene for dere. 29Blant smådyrene som myldrer på jorden, er disse urene for dere: moldvarpen, musen og alle slags firfisler, 30anaka-firfislen, koah-firfislen og letaa-firfislen, salamanderen og kameleonen. 31Disse smådyrene er urene for dere. Enhver som rører ved dem når de er døde, er uren helt til kvelden. 32Alt det som et slikt dødt dyr faller på, blir urent, enten det er trekar eller klær, skinn eller sekker eller noen annen bruksgjenstand. Det skal legges i vann, og det er urent helt til kvelden. Da er det rent igjen. 33Faller et slikt dyr ned i et leirkar, blir alt det som er i karet, urent, og karet skal dere knuse. 34Kommer det vann derfra på noe som kan spises, blir det urent. Alt som kan drikkes, blir urent i slike kar. 35Alt det som et av disse døde dyrene faller på, blir urent. Enten det er en bakerovn eller en kokeovn, skal de slås i stykker. De er urene, og urene skal de være for dere. 36Bare kilder og brønner som det samler seg vann i, er fortsatt rene. Men den som rører ved det døde dyret, blir uren. 37Faller dyret ned i korn som skal sås, er kornet like rent. 38Men har de slått vann på kornet, og det så faller et dødt dyr nedi, er kornet urent for dere. 39Når et dyr som dere kan spise, dør, da er den som rører ved det døde dyret, uren helt til kvelden. 40Den som spiser av dyret, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. Og den som bærer et slikt dyr, skal også vaske klærne, og han er uren helt til kvelden. 41Alle smådyr som myldrer på jorden, er motbydelige. De må ikke spises. 42Enten de kryper på buken, eller de går på fire eller flere føtter, må dere ikke spise dem. De er motbydelige. 43Gjør ikke dere selv motbydelige ved smådyr av noe slag! Gjør dere ikke urene ved dem, så dere ikke selv blir urene. 44For jeg er Herren deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved smådyrene som det kryr av på jorden. 45For jeg er Herren som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. 46Dette er loven om dyrene og fuglene, om alle levende skapninger som det kryr av i vannet, og om alt levende som myldrer på jorden. 47Den skiller mellom urent og rent, mellom dyr som kan spises, og dyr som ikke kan spises.
4Da begynte Peter å forklare alt for dem fra først til sist: 5«Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg ba, kom jeg i ekstase og fikk et syn. Noe dalte ned, akkurat som en stor duk som ble firt ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg. 6Jeg så nærmere på den og gransket den, og da fikk jeg se de firbeinte dyrene på jorden, de ville dyrene, krypdyrene og fuglene under himmelen. 7Jeg hørte også en røst si til meg: ‘Ta for deg, Peter, slakt og spis.’ 8Jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre! For aldri er noe vanhellig og urent kommet inn i min munn.’ 9For andre gang lød røsten fra himmelen: ‘Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.’ 10Dette hendte tre ganger, og alt ble tatt opp til himmelen igjen. 11I det samme sto det tre menn utenfor huset hvor vi bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea. 12Ånden sa til meg at jeg skulle dra sammen med dem uten å nøle. Disse seks brødrene reiste også med, og vi gikk inn i mannens hus. 13Han fortalte oss hvordan han i sitt eget hus hadde sett en engel som sa: ‘Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. 14Han skal tale til deg med ord som blir til frelse for deg og hele ditt hus.’ 15Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. 16Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ 17Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?» 18Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»
8På hvert sted vil jeg at mennene skal be med løftede og rene hender, uten sinne og strid.