Jordbruk var den vanligste leveveien i det gamle Israel. De fleste gårdene var familiebruk, men i kongetiden ser det også ut til å ha vokst fram en klasse av store jordeiere (Jes 5,8; Mi 2,2). Bonden kunne bo på gården, men ofte bodde folk i byer med mur omkring til vern mot fiender og hadde markene sine rundt byen.
Man var helt avhengig av regn og dugg, unntatt i Jordan-dalen. Det første regnet kommer gjerne rundt oktober. Hele vinteren kan det regne en del, men mengden varierer mye fra år til år. Regntiden blir avsluttet med vårregnet i mars–april. Sommeren er tørr, men det er ofte mye dugg i lavlandet.
8Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker helt til det ikke er plass igjen og dere er de eneste som er bosatt i landet!
2Markene de har lyst på, røver de, husene tar de, og de tvinger under seg mannen og hans hus, bonden og eiendommen hans.
Jordbruksåret begynte når høstregnet kom. Da satte bonden i gang med å pløye jorda. Han brukte en lett treplog som ble trukket av okser. Hadde han bedre råd, byttet han ut treplogen med en jernplog. Så sådde han åkrene. De viktigste kornsortene var bygg og hvete. I tillegg dyrket man bl.a. lin.
I mars–april, avhengig av hvor høyt over havet åkeren lå, var lin og bygg klar til å skjæres, hvete noen uker seinere. De skar åkrene med sigd, samlet kornet i kornbånd og førte det hjem til treskeplassen. Treskeplassen var en stor rund plass med nakent fjell eller hardtrampet jord. Her skulle korn og halm skilles. Bonden dekket plassen med kornbånd og lot okser gå i ring over kornet. Det fantes også treskesleder som oksene kunne dra etter seg, med steiner eller jern festet på undersiden (Jes 28,27; 41,15; Am 1,3). Da gikk arbeidet raskere. Nå kunne en ta bort halmen; den ble brukt til dyrefor. Igjen lå korn med agner. Kornet ble renset en dag det blåste en passelig vind. Bonden kastet kornet opp i luften med en tregaffel, kasteskovlen (Matt 3,12). Da føk de lette agnene bort med vinden mens det tunge matkornet falt til jorden (Sal 1,4).
27For dill blir ikke tresket med slede, og karve blir ikke overkjørt av vognhjul. Nei, dill blir banket ut med stav og karve med en kjepp.
15Se, jeg gjør deg til en treskeslede, skarp og ny, med mange tagger! Du skal treske fjell til støv og gjøre hauger til agner.
3Så sier Herren: Tre ugjerninger av Damaskus, ja, fire – jeg holder det ikke tilbake! For de tresket Gilead med jerntagger.
12Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
4Slik er det ikke med de lovløse. De er lik agner som spres for vinden.
Forsommeren gikk til stell av frukttrærne. Druer, fikener og andre fruktsorter var modne i juli–august, oliven noe seinere.
Vinmarkene lå ofte i bakker (Jes 5,1f). Mellom vinstokkene sådde en erter, bønner og linser. Når druene var modne og plukket, ble saften tråkket ut i vinpressen, som ofte var et kar uthugget i fjell. Saften rant gjennom et rør til et annet kar som lå lavere. En del av druene ble tørket til rosiner og gjemt til vinteren.
1Jeg vil synge om min kjære venn, en sang om min venn og vingården hans. En vingård hadde min kjære venn, med den feteste jord. 2Han hakket den opp og plukket ut stein og plantet den fineste vin og bygde et vakttårn i midten, også en vinpresse hogg han ut. Han ventet seg gode druer, men druene han fikk, var beske.
Olje ble presset av frukten på oliventreet, som ble dyrket mange steder i Israel. Oljen ble brukt til mat og salve og til brennstoff i lamper. I det religiøse livet var oljen en viktig del av offergavene og ble brukt ved innvielsesriter (3 Mos 2,1ff).
1Når noen vil bære fram et grødeoffer for Herren, skal offergaven være fint mel. Han skal helle olje over, legge røkelse på 2og gå med det til Arons sønner, prestene. Presten skal ta en håndfull av melet og oljen sammen med all røkelsen og la det gå opp i røyk som et påminningsoffer på alteret, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 3Det som blir igjen av grødeofferet, skal Aron og sønnene hans ha, en høyhellig del av Herrens gaveoffer. 4Når du bærer fram et grødeoffer som er stekt i ovn, skal det være av fint mel, enten runde, usyrede kaker blandet med olje, eller usyret, flatt brød smurt med olje. 5Er offergaven din et grødeoffer stekt på helle, skal det være av fint mel blandet med olje, og usyret. 6Du skal bryte det i biter og helle olje over det. Det er et grødeoffer. 7Er offergaven din et grødeoffer tilberedt i gryte, skal det lages av fint mel og olje. 8Du skal komme fram for Herren med grødeofferet som er laget av dette, og bringe det til presten, og han skal bære det fram til alteret. 9Presten skal ta påminningsofferet ut av grødeofferet og la det gå opp i røyk på alteret som et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 10Det som blir igjen av grødeofferet, skal Aron og sønnene hans ha, en høyhellig del av Herrens gaveoffer.
De fleste hadde noen sauer og geiter. Sauene ga ull og melk, geitene hår og melk. Kjøtt, særlig av geitene, ble brukt ved fester. Der hvor jorda ikke kunne dyrkes, drev gjetere omkring med større flokker av sauer og geiter.
