er en betegnelse på lister over gode og dårlige egenskaper eller over lidelser en må holde ut. Det finnes flere eksempler på slike lister blant brevene i NT. Disse katalogene har mange paralleller i den jødiske og gresk-romerske verden. Innenfor kirken ble de antakelig brukt i den tidligste kristne undervisningen. De ga anvisninger for hvordan de kristne skulle leve.
en oppregning av holdninger og handlinger («dyder») som skulle prege den kristne livsførselen. Dydskataloger finnes i Gal 5,22f; Fil 4,8; Kol 3,12–14; Jak 3,17; 2 Pet 1,5–7. I Gal omtales de gode egenskapene som «Åndens frukt». I pastoralbrevene står dyds- og lastekataloger sammen i oversikter over moralske kvalifikasjoner som lederne i menigheten måtte ha (1 Tim 3,2–7; Tit 1,7–9).
22Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!
8Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!
12Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, 13så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.
17Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.
5Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, 6innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, 7gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle.
2En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise, 3ikke drikkfeldig eller voldelig, men mild, uten stridslyst og pengebegjær. 4Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn. 5Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? 6Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli hovmodig og komme under samme dom som djevelen. 7Han må også ha godt ord på seg blant dem som står utenfor, så han ikke blir til spott og går i djevelens snare.
7For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning. 8Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv. 9Han må holde seg til det troverdige ord som samsvarer med læren, slik at han duger både til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot.
en liste over ulike synder («laster»). I det jødisk-hellenistiske skriftet Salomos Visdom er formen brukt i en oppregning av synder blant hedningene (14,22–31). Listene i NT gir eksempler på livsførsel som ikke er i samsvar med livet i Kristus. Listene har først og fremst en formanende funksjon.
Paulus utformet lastekatalogene sine med tanke på situasjonen han skrev inn i. Listene i Gal 5,19–21 og 2 Kor 12,20f synes å være tilpasset forholdene i hhv. Galatia og Korint. Andre lastekataloger finnes i Rom 1,29–31; 1 Kor 5,9f; 6,9f; Ef 5,3f; Kol 3,5–8; 1 Tim 1,9f; 1 Pet 4,3. I disse «synderegistrene» dreier det seg særlig om sosiale synder, dvs. slike som ødelegger fellesskapet mellom mennesker.
19Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.
20For jeg er redd at jeg ikke skal finne dere slik jeg vil, når jeg kommer, og at dere ikke finner meg slik dere vil. Jeg er redd jeg skal finne strid, rivalisering, hissighet, selvhevdelse, baktalelse, sladder, hovmod og opprør. 21Ja, jeg er redd min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere når jeg kommer, så jeg får mange å sørge over, fordi de har syndet og ikke angret urenhet, hor og utskeielser de har drevet med.
29De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder 30og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, 31de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige.
9Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. 10Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden.
9Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, 10verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.
3Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige. 4Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!
5La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. 6Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige. 7Blant dem var også dere den gang dere levde slik. 8Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk.
9og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, og for dem som slår sin far og mor, for mordere, 10dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære.
3Det er nok at dere i den tiden som er gått, har levd slik hedningene vil, i utskeielser og lyster, i drikk, festing og fyll og i forkastelig avgudsdyrkelse.
en opplisting av trengsler og lidelser Paulus møtte i tjenesten for evangeliet. Jf. 1 Kor 4,11–13; 2 Kor 4,7f; 6,4f.8–10; 11,23–29; 12,10.
11Helt fram til nå har vi både sultet og tørstet; vi mangler klær, blir mishandlet, er hjemløse 12og må streve for å livberge oss med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi. Når vi blir forfulgt, holder vi ut. 13Når noen håner oss, svarer vi med vennlighet. Vi er blitt som utskudd i verden, som avfall for alle – til denne dag.
7Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. 8Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse,
4Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst,
23Er de Kristi tjenere? Jeg sier i mitt vanvidd: Jeg er det enda mer. Jeg har hatt større strev, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare. 24Av jødene har jeg fem ganger fått de førti slagene på ett nær. 25Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske søsken, 27i slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden. 28I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene. 29Hvem er svak uten at også jeg blir svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg?
10Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.