I GT sies det at menneskene helt fra den første tid har bygd altere for Herren og båret fram offergaver til ham (1 Mos 4,3ff; 8,20). I Moseloven, særlig 3 Mos, finnes en rekke regler om offertjenesten i Israel. Ofrene hadde ulik grad av hellighet. De aller helligste ofrene ble brent helt opp på alteret. Av andre offer ble bare deler brent opp, resten av offeret skulle prestene ha (3 Mos 10,13; 5 Mos 18,1).
3Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av åkerens grøde. 4Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, 5men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned.
20Noah bygde et alter for Herren, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
13Dere skal spise det på et hellig sted. For det er din og dine sønners rettmessige del av Herrens gaveoffer. Det har jeg fått påbud om.
1Levittprestene, hele Levis stamme, skal ikke ha noen arv og del med Israel. De skal leve av Herrens gaveoffer og hans eiendom.
Til slaktoffer brukte de mest okser, sauer og geiter, dessuten duer.
Brennoffer ble det kalt når hele dyret ble brent og viet til Herren som heloffer (3 Mos 1).
1Herren ropte på Moses og talte til ham fra telthelligdommen: 2Tal til israelittene og si til dem: Når noen hos dere bærer fram et offer for Herren, skal dere ta det fra buskapen, enten av storfeet eller av småfeet. 3Hvis det er et brennoffer av storfeet, skal han bære fram et hanndyr uten feil. Han skal ofre det foran inngangen til telthelligdommen, så han kan vinne velvilje for Herrens ansikt. 4Han skal legge hånden på brennofferets hode, så det kan bli tatt imot med velvilje og gjøre soning for ham. 5Så skal han slakte oksen for Herrens ansikt, og Arons sønner, prestene, skal ofre blodet og stenke det rundt om på alteret ved inngangen til telthelligdommen. 6Deretter skal han flå brennofferet og dele det opp i stykker. 7Arons sønner, prestene, skal gjøre opp ild på alteret og legge ved på ilden. 8De skal legge kjøttstykkene, hodet og fettet på veden som er lagt på alterilden. 9Innvollene og skankene skal vaskes i vann. Så skal presten la alt gå opp i røyk på alteret som et brennoffer, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 10Hvis det er et brennoffer av småfeet, av sauene eller geitene, skal han ofre et hanndyr uten feil. 11Det skal han slakte på nordsiden av alteret, for Herrens ansikt, og Arons sønner, prestene, skal stenke blodet rundt om på alteret. 12Deretter skal han dele det opp i stykker, også hodet og fettet, og presten skal legge alt på veden som er lagt på alterilden. 13Innvollene og skankene skal vaskes i vann. Så skal presten bære det hele fram og la det gå opp i røyk på alteret som et brennoffer, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 14Hvis brennofferet for Herren er en fugl, skal han bære fram et offer av turtelduene eller dueungene. 15Presten skal bringe fuglen fram til alteret, vri av hodet og la det gå opp i røyk på alteret. Blodet skal presses ut mot alterveggen. 16Han skal fjerne kråsen med det som er i den, og kaste den på østsiden av alteret, der den fete offerasken ligger. 17Så skal han kløyve fuglen ved vingene uten å dele den helt. Presten skal la den gå opp i røyk på alteret, på veden over ilden, som et brennoffer, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren.
Bare innvollene og det feteste av dyret ble båret fram på alteret. Blodet ble skvettet mot alterfoten. De som var med i offermåltidet, spiste resten av kjøttet (3 Mos 3).
1Hvis offergaven hans er et fredsoffer, og hvis han tar det av storfeet, skal han ofre for Herrens ansikt et dyr uten feil, enten hann eller hunn. 2Han skal legge hånden på offerets hode og slakte det ved inngangen til telthelligdommen, og Arons sønner, prestene, skal stenke blodet rundt om på alteret. 3Av fredsofferet skal han bære fram som gaveoffer for Herren fettet som dekker innvollene, alt fettet på selve innvollene, 4begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene. 5Arons sønner skal la det gå opp i røyk på alteret sammen med brennofferet som ligger på veden over ilden, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 6Hvis det er av småfeet han ofrer et fredsoffer til Herren, skal det være et dyr uten feil, enten hann eller hunn. 7Hvis det er en sau han ofrer, skal han føre den fram for Herrens ansikt, 8legge hånden på offerets hode og slakte det foran telthelligdommen, og Arons sønner skal stenke blodet rundt om på alteret. 9Av fredsofferet skal han bære fram fettet som gaveoffer for Herren, hele fetthalen, som han skal skjære av like ved ryggbeinet, fettet som dekker innvollene, alt fettet på selve innvollene, 10begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene. 11Presten skal la det gå opp i røyk på alteret. Det er gaveoffer for Herren. 12Hvis offergaven hans er en geit, skal han føre den fram for Herrens ansikt, 13legge hånden på geitehodet og slakte den foran telthelligdommen. Og Arons sønner skal stenke blodet rundt om på alteret. 14Av offergaven skal han bære fram som gaveoffer for Herren fettet som dekker innvollene, alt fettet på selve innvollene, 15begge nyrene med fettet som er på dem ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene. 16Presten skal la det gå opp i røyk på alteret. Det er et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. Alt fett hører Herren til. 17Dette er en evig forskrift for dere gjennom alle slekter, hvor dere enn bor. Fett og blod må dere aldri spise.
Grødeoffer er offergaver av brød, mel og olje (3 Mos 2). I grødeofferet kunne en ikke benytte surdeig (v. 11).
1Når noen vil bære fram et grødeoffer for Herren, skal offergaven være fint mel. Han skal helle olje over, legge røkelse på 2og gå med det til Arons sønner, prestene. Presten skal ta en håndfull av melet og oljen sammen med all røkelsen og la det gå opp i røyk som et påminningsoffer på alteret, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 3Det som blir igjen av grødeofferet, skal Aron og sønnene hans ha, en høyhellig del av Herrens gaveoffer. 4Når du bærer fram et grødeoffer som er stekt i ovn, skal det være av fint mel, enten runde, usyrede kaker blandet med olje, eller usyret, flatt brød smurt med olje. 5Er offergaven din et grødeoffer stekt på helle, skal det være av fint mel blandet med olje, og usyret. 6Du skal bryte det i biter og helle olje over det. Det er et grødeoffer. 7Er offergaven din et grødeoffer tilberedt i gryte, skal det lages av fint mel og olje. 8Du skal komme fram for Herren med grødeofferet som er laget av dette, og bringe det til presten, og han skal bære det fram til alteret. 9Presten skal ta påminningsofferet ut av grødeofferet og la det gå opp i røyk på alteret som et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 10Det som blir igjen av grødeofferet, skal Aron og sønnene hans ha, en høyhellig del av Herrens gaveoffer. 11Alle grødeoffer som dere vil ofre til Herren, skal være usyret. Surdeig eller honning skal dere ikke la gå opp i røyk som gaveoffer for Herren. 12Som offergave av førstegrøden kan dere bære fram slike ofre for Herren, men de skal ikke ofres på alteret til en behagelig duft. 13Alle grødeoffer skal du salte. La aldri saltet som hører til pakten med din Gud, mangle i grødeofferet. Til alle offergavene dine skal du ofre salt. 14Hvis du bærer fram for Herren et offer av førstegrøden, skal du ofre kornaks som er ristet over ilden. Knust korn av nymodne aks skal du bære fram som offer av førstegrøden. 15Du skal helle olje over det og legge røkelse på. Det er et grødeoffer. 16Presten skal la påminningsofferet av det knuste kornet og oljen gå opp i røyk sammen med all røkelsen. Det er et gaveoffer for Herren.
11Alle grødeoffer som dere vil ofre til Herren, skal være usyret. Surdeig eller honning skal dere ikke la gå opp i røyk som gaveoffer for Herren.
Førstegrøden er det første som ble modent av korn og frukt. Det skulle ofres til Gud, som er herre over jorden og dens fruktbarhet (2 Mos 23,19; 5 Mos 26,1ff). Israelittene viet det første og beste av grøden til Herren for at Guds velsignelse skulle hvile over hele avlingen.
19Det beste av førstegrøden fra jorden din skal du bringe til Herren din Guds hus.Du skal ikke koke et kje i melken fra moren.
1Når du kommer inn i det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, og du legger det under deg og bosetter deg der, 2skal du ta noe av førstegrøden av alt du høster inn fra jorden i landet ditt, det landet Herren din Gud vil gi deg. Du skal legge det i en kurv og gå til det stedet Herren din Gud velger ut til bolig for sitt navn. 3Du skal gå til presten som gjør tjeneste på den tiden, og si: «Jeg vitner i dag for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det landet som Herren med ed lovet våre fedre at han ville gi oss.» 4Presten skal ta imot kurven fra din hånd og sette den ned foran Herren din Guds alter.
På skuebrødsbordet i helligdommen ble tolv brød lagt i to rekker. Hver sabbat ble brødene skiftet ut, og siden kunne prestene spise dem (2 Mos 25,30; 3 Mos 24,5ff; 1 Kong 7,48; Matt 12,4). Skuebrødene ble bakt av usyret hvetemel. De skulle stadig ligge framme i helligdommen som en offergave til Herren.
30Se til at det alltid ligger skuebrød på bordet for mitt ansikt!
5Så skal du ta fint mel og bake tolv runde kaker. I hver kake skal det være to tiendedeler av et mål. 6Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens ansikt. 7På hver rad skal du legge ren røkelse. Den skal være et påminningsoffer for brødene, et gaveoffer for Herren. 8I all fremtid skal brødene legges fram for Herrens ansikt, sabbat etter sabbat. Det er en evig pakt hos israelittene. 9Brødene tilhører Aron og sønnene hans, som skal spise dem på et hellig sted. De er høyhellige og er hans del av Herrens gaveoffer. Det er en evig forskrift.
48Salomo fikk også laget alle de andre gjenstandene som skulle være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet til skuebrødene;
4Han gikk inn i Guds hus, og de spiste skuebrødene, som verken han eller mennene hans hadde lov til å spise, men bare prestene.
Røkelse er velluktende stoffer som ble brent på røkelsesalteret i tempelet hver morgen og kveld, som et offer til Herren (2 Mos 30,1f). Til røkelse brukte de balsam, kalmus, myrra og virak (2 Mos 30,34; Matt 2,11f). Slike stoffer fikk de helst fra Saba i Sør-Arabia (Jes 60,6; Jer 6,20).
1Du skal lage et alter til å brenne røkelse på. Av akasietre skal du lage det. 2Det skal være firkantet, en alen langt, en alen bredt og to alen høyt. Hornene på alteret skal gå i ett med det.
11De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
6Kameler i mengde dekker deg, kamelfoler fra Midjan og Efa. Alle fra Saba kommer, gull og røkelse har de med seg, de forkynner Herrens pris.
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba og det beste krydder fra fjerne land? Brennoffer fra dere tar jeg ikke imot, slaktofrene gleder meg ikke.
Formålet med ofringene var å styrke forbindelsen med Gud og få del i hans velsignelse. Offeret var også ment som en gave og et uttrykk for takknemlighet. Det ble da kalt takkoffer.
Når noen hadde syndet, kunne paktforholdet gjenopprettes ved et sonoffer til soning av synd og skyld (3 Mos 4–5).
1Herren sa til Moses: 2Si til israelittene:Det kan hende at en person synder av vanvare ved å gjøre noe som Herrens bud forbyr. 3Dersom det er den salvede presten som synder og fører skyld over folket, skal han ofre en ung, feilfri okse som syndoffer til Herren for den synden han har gjort. 4Han skal komme med oksen til inngangen til telthelligdommen, for Herrens ansikt, legge hånden på hodet til oksen og slakte den for Herrens ansikt. 5Den salvede presten skal ta noe av okseblodet og bære det inn i telthelligdommen. 6Han skal dyppe fingeren i blodet og skvette noe av det sju ganger for Herrens ansikt, foran forhenget i helligdommen. 7Noe av blodet skal presten stryke på hornene på alteret med den velluktende røkelsen, det som står for Herrens ansikt i telthelligdommen. Resten av okseblodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, det som står ved inngangen til telthelligdommen. 8Alt fettet skal han ta ut av syndofferoksen, fettet som dekker innvollene, alt fettet på selve innvollene, 9begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene, 10på samme måte som det ble gjort med oksen til fredsofferet. Så skal presten la alt gå opp i røyk på brennofferalteret. 11Men skinnet av oksen og alt kjøttet, med hode og bein, innvoller og mageinnhold, 12hele oksen, skal han ta ut av leiren til et rent sted, der de tømmer den fete offerasken, og brenne den opp med ved. På stedet der de tømmer den fete asken, skal den brennes. 13Det kan hende at hele Israels menighet synder av vanvare og gjør noe som et av Herrens bud forbyr, og slik fører skyld over seg uten at forsamlingen er klar over saken. 14Da skal forsamlingen, når synden blir kjent, ofre en ung okse som syndoffer. De skal komme til telthelligdommen med den, 15menighetens eldste skal legge hendene på hodet til oksen for Herrens ansikt, og så skal oksen slaktes for Herrens ansikt. 16Den salvede presten skal bære noe av okseblodet inn i telthelligdommen. 17Presten skal dyppe fingeren i blodet og skvette noe av det sju ganger foran forhenget, for Herrens ansikt. 18Noe av blodet skal han stryke på hornene på det alteret som står for Herrens ansikt i telthelligdommen. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, det som står ved inngangen til telthelligdommen. 19Alt fettet skal han ta ut av oksen og la gå opp i røyk på alteret. 20Som han gjorde med den første syndofferoksen, slik skal han også gjøre med denne. På denne måten skal presten gjøre soning for dem så de får tilgivelse. 21Han skal føre oksen ut av leiren og brenne den opp, slik han brente opp den første oksen. Dette er syndofferet for forsamlingen. 22Det kan hende at en leder synder av vanvare og gjør noe et av budene til Herren hans Gud forbyr, og slik fører skyld over seg, 23eller at han blir gjort kjent med en synd han har gjort. Da skal han komme med en feilfri geitebukk som offergave. 24Han skal legge hånden på hodet til bukken og slakte den på samme sted som brennofferdyret slaktes, for Herrens ansikt. Dette er et syndoffer. 25Presten skal ta noe av syndofferblodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret. 26Alt fettet skal han la gå opp i røyk på alteret, slik han gjorde med fettet av fredsofferet. Slik skal presten gjøre soning for ham og for hans synd, så han får tilgivelse. 27Det kan hende at en av folket synder av vanvare ved å gjøre noe et av Herrens bud forbyr, og slik fører skyld over seg, 28eller han blir gjort kjent med en synd han har gjort. Da skal han komme med en geit som offergave for synden han har gjort, et feilfritt hunndyr. 29Han skal legge hånden på hodet til syndofferdyret og slakte det på samme sted som brennofferdyret slaktes. 30Presten skal ta noe av blodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret. 31Alt fettet skal han ta til side, slik en gjør med fettet fra fredsofferet. Presten skal la det gå opp i røyk på alteret til en duft som er behagelig for Herren. Slik skal presten gjøre soning for ham, så han får tilgivelse. 32Dersom han kommer med en sau som offergave for synd, skal det være et feilfritt hunndyr. 33Han skal legge hånden på hodet til syndofferdyret og slakte det som syndoffer på samme sted som brennofferdyret slaktes. 34Presten skal ta noe av syndofferblodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret. 35Alt fettet skal han ta ut, slik en gjør med fettet på en sau når den ofres som fredsoffer. Presten skal la det gå opp i røyk på alteret sammen med Herrens gaveoffer. Slik skal presten gjøre soning for ham og for den synd han har gjort, så han får tilgivelse.
1Det kan hende en person gjør en synd:Han vitner ikke om noe han har sett eller har kjennskap til, selv om han har fått rettslig innkalling til å vitne. Da må han ta sin straff. 2Eller personen rører ved noe som er urent, den døde kroppen av et urent villdyr eller av et urent husdyr eller av et urent kryp. Han var ikke klar over det, men blir likevel uren. Han har ført skyld over seg. 3Eller han rører ved noe urent hos mennesker, enhver urenhet som en blir uren av. Han var ikke klar over det, men blir oppmerksom på det. Han har ført skyld over seg. 4Eller personen sverger tankeløst at han vil gjøre et eller annet, ondt eller godt, hva det så kan være et menneske sverger på i tankeløshet. Han var ikke klar over det, men blir oppmerksom på det. Han har ført skyld over seg på en av disse måtene. 5Den som slik har ført skyld over seg, skal bekjenne den synden han har gjort, 6og komme til Herren med et skyldoffer for den synden han har gjort. Skyldofferet skal være et hunndyr av småfeet, en sau eller en geit. Så skal presten gjøre soning for synden for ham. 7Dersom han ikke har råd til en sau, skal han som skyldoffer for sin synd komme fram for Herren med to turtelduer eller to dueunger, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer. 8Han skal komme til presten med dem, og presten skal først bære fram den duen som er til syndoffer. Han skal vri hodet om på den like ved nakken, men ikke rive det av. 9Så skal han skvette noe av syndofferblodet på alterveggen, og det som er igjen av blodet, skal presses ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer. 10Av den andre duen skal han lage til et brennoffer, slik det er bestemt. Slik skal presten gjøre soning for ham for den synden han har gjort, så han får tilgivelse. 11Dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han komme med en tiendedels efa fint mel som offergave for synden; det er syndofferet hans. Han skal ikke helle olje over det og ikke legge røkelse på det. For det er et syndoffer. 12Han skal komme til presten med det, og presten skal ta en håndfull av melet til påminningsoffer og la det gå opp i røyk på alteret sammen med Herrens gaveoffer. Det er et syndoffer. 13Slik skal presten gjøre soning for ham for den av disse syndene han har gjort, så han får tilgivelse. Resten av offeret skal tilhøre presten, på samme måte som med grødeofferet. 14Herren sa til Moses: 15Når en person synder av vanvare og forgriper seg på det som er hellig for Herren, og slik handler troløst, da skal han komme med skyldofferet sitt til Herren: en feilfri vær av småfeet til skyldoffer, verdsatt i sølvsjekel etter helligdommens vekt. 16Han skal gi vederlag for sin synd mot det hellige, og i tillegg skal han gi en femtedel til presten. Presten skal gjøre soning for ham med skyldofferværen, så han får tilgivelse. 17Dersom noen synder og gjør noe Herrens bud forbyr, uten å vite det og slik fører skyld over seg, da må han ta sin straff. 18Han skal komme til presten med et skyldoffer, en feilfri vær av småfeet, verdsatt som et fullgodt offer. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort av vanvare, uten å vite om det, så han får tilgivelse. 19Det er et skyldoffer. Han har ført skyld over seg for Herren. 20Herren sa til Moses: 21Det kan hende at en person synder og farer troløst fram mot Herren. Han lyver for sin landsmann om noe som er overlatt eller betrodd til ham, eller om noe han har røvet eller tatt fra sin landsmann med vold, 22eller han har funnet noe som en annen har mistet. Han lyver om det og sverger falskt om en eller annen synd som et menneske kan gjøre. 23Da skal den som har syndet og ført skyld over seg, gi tilbake det han har røvet eller tatt med vold, fått i forvaring eller funnet etter at det var kommet bort, 24eller sverget falskt om. Han skal gi fullt vederlag og legge til en femtedel. Samme dag som hans skyld blir kjent, skal han gi det til eieren. 25Dessuten skal han komme til Herren med et skyldoffer, en feilfri vær av småfeet, verdsatt som et fullgodt offer, og gi den til presten. 26Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens ansikt, så han får tilgivelse for alt det han måtte ha gjort seg skyldig i.
Soning betyr at synden blir dekket til eller strøket ut, slik at synderen ikke blir regnet som skyldig. Skulle en få tilgivelse og komme i det rette forhold til Gud, måtte synden sones ved offer (syndoffer og skyldoffer, 3 Mos 4–7).
1Herren sa til Moses: 2Si til israelittene:Det kan hende at en person synder av vanvare ved å gjøre noe som Herrens bud forbyr. 3Dersom det er den salvede presten som synder og fører skyld over folket, skal han ofre en ung, feilfri okse som syndoffer til Herren for den synden han har gjort. 4Han skal komme med oksen til inngangen til telthelligdommen, for Herrens ansikt, legge hånden på hodet til oksen og slakte den for Herrens ansikt. 5Den salvede presten skal ta noe av okseblodet og bære det inn i telthelligdommen. 6Han skal dyppe fingeren i blodet og skvette noe av det sju ganger for Herrens ansikt, foran forhenget i helligdommen. 7Noe av blodet skal presten stryke på hornene på alteret med den velluktende røkelsen, det som står for Herrens ansikt i telthelligdommen. Resten av okseblodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, det som står ved inngangen til telthelligdommen. 8Alt fettet skal han ta ut av syndofferoksen, fettet som dekker innvollene, alt fettet på selve innvollene, 9begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene, 10på samme måte som det ble gjort med oksen til fredsofferet. Så skal presten la alt gå opp i røyk på brennofferalteret. 11Men skinnet av oksen og alt kjøttet, med hode og bein, innvoller og mageinnhold, 12hele oksen, skal han ta ut av leiren til et rent sted, der de tømmer den fete offerasken, og brenne den opp med ved. På stedet der de tømmer den fete asken, skal den brennes. 13Det kan hende at hele Israels menighet synder av vanvare og gjør noe som et av Herrens bud forbyr, og slik fører skyld over seg uten at forsamlingen er klar over saken. 14Da skal forsamlingen, når synden blir kjent, ofre en ung okse som syndoffer. De skal komme til telthelligdommen med den, 15menighetens eldste skal legge hendene på hodet til oksen for Herrens ansikt, og så skal oksen slaktes for Herrens ansikt. 16Den salvede presten skal bære noe av okseblodet inn i telthelligdommen. 17Presten skal dyppe fingeren i blodet og skvette noe av det sju ganger foran forhenget, for Herrens ansikt. 18Noe av blodet skal han stryke på hornene på det alteret som står for Herrens ansikt i telthelligdommen. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, det som står ved inngangen til telthelligdommen. 19Alt fettet skal han ta ut av oksen og la gå opp i røyk på alteret. 20Som han gjorde med den første syndofferoksen, slik skal han også gjøre med denne. På denne måten skal presten gjøre soning for dem så de får tilgivelse. 21Han skal føre oksen ut av leiren og brenne den opp, slik han brente opp den første oksen. Dette er syndofferet for forsamlingen. 22Det kan hende at en leder synder av vanvare og gjør noe et av budene til Herren hans Gud forbyr, og slik fører skyld over seg, 23eller at han blir gjort kjent med en synd han har gjort. Da skal han komme med en feilfri geitebukk som offergave. 24Han skal legge hånden på hodet til bukken og slakte den på samme sted som brennofferdyret slaktes, for Herrens ansikt. Dette er et syndoffer. 25Presten skal ta noe av syndofferblodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret. 26Alt fettet skal han la gå opp i røyk på alteret, slik han gjorde med fettet av fredsofferet. Slik skal presten gjøre soning for ham og for hans synd, så han får tilgivelse. 27Det kan hende at en av folket synder av vanvare ved å gjøre noe et av Herrens bud forbyr, og slik fører skyld over seg, 28eller han blir gjort kjent med en synd han har gjort. Da skal han komme med en geit som offergave for synden han har gjort, et feilfritt hunndyr. 29Han skal legge hånden på hodet til syndofferdyret og slakte det på samme sted som brennofferdyret slaktes. 30Presten skal ta noe av blodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret. 31Alt fettet skal han ta til side, slik en gjør med fettet fra fredsofferet. Presten skal la det gå opp i røyk på alteret til en duft som er behagelig for Herren. Slik skal presten gjøre soning for ham, så han får tilgivelse. 32Dersom han kommer med en sau som offergave for synd, skal det være et feilfritt hunndyr. 33Han skal legge hånden på hodet til syndofferdyret og slakte det som syndoffer på samme sted som brennofferdyret slaktes. 34Presten skal ta noe av syndofferblodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret. 35Alt fettet skal han ta ut, slik en gjør med fettet på en sau når den ofres som fredsoffer. Presten skal la det gå opp i røyk på alteret sammen med Herrens gaveoffer. Slik skal presten gjøre soning for ham og for den synd han har gjort, så han får tilgivelse.
1Det kan hende en person gjør en synd:Han vitner ikke om noe han har sett eller har kjennskap til, selv om han har fått rettslig innkalling til å vitne. Da må han ta sin straff. 2Eller personen rører ved noe som er urent, den døde kroppen av et urent villdyr eller av et urent husdyr eller av et urent kryp. Han var ikke klar over det, men blir likevel uren. Han har ført skyld over seg. 3Eller han rører ved noe urent hos mennesker, enhver urenhet som en blir uren av. Han var ikke klar over det, men blir oppmerksom på det. Han har ført skyld over seg. 4Eller personen sverger tankeløst at han vil gjøre et eller annet, ondt eller godt, hva det så kan være et menneske sverger på i tankeløshet. Han var ikke klar over det, men blir oppmerksom på det. Han har ført skyld over seg på en av disse måtene. 5Den som slik har ført skyld over seg, skal bekjenne den synden han har gjort, 6og komme til Herren med et skyldoffer for den synden han har gjort. Skyldofferet skal være et hunndyr av småfeet, en sau eller en geit. Så skal presten gjøre soning for synden for ham. 7Dersom han ikke har råd til en sau, skal han som skyldoffer for sin synd komme fram for Herren med to turtelduer eller to dueunger, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer. 8Han skal komme til presten med dem, og presten skal først bære fram den duen som er til syndoffer. Han skal vri hodet om på den like ved nakken, men ikke rive det av. 9Så skal han skvette noe av syndofferblodet på alterveggen, og det som er igjen av blodet, skal presses ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer. 10Av den andre duen skal han lage til et brennoffer, slik det er bestemt. Slik skal presten gjøre soning for ham for den synden han har gjort, så han får tilgivelse. 11Dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han komme med en tiendedels efa fint mel som offergave for synden; det er syndofferet hans. Han skal ikke helle olje over det og ikke legge røkelse på det. For det er et syndoffer. 12Han skal komme til presten med det, og presten skal ta en håndfull av melet til påminningsoffer og la det gå opp i røyk på alteret sammen med Herrens gaveoffer. Det er et syndoffer. 13Slik skal presten gjøre soning for ham for den av disse syndene han har gjort, så han får tilgivelse. Resten av offeret skal tilhøre presten, på samme måte som med grødeofferet. 14Herren sa til Moses: 15Når en person synder av vanvare og forgriper seg på det som er hellig for Herren, og slik handler troløst, da skal han komme med skyldofferet sitt til Herren: en feilfri vær av småfeet til skyldoffer, verdsatt i sølvsjekel etter helligdommens vekt. 16Han skal gi vederlag for sin synd mot det hellige, og i tillegg skal han gi en femtedel til presten. Presten skal gjøre soning for ham med skyldofferværen, så han får tilgivelse. 17Dersom noen synder og gjør noe Herrens bud forbyr, uten å vite det og slik fører skyld over seg, da må han ta sin straff. 18Han skal komme til presten med et skyldoffer, en feilfri vær av småfeet, verdsatt som et fullgodt offer. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort av vanvare, uten å vite om det, så han får tilgivelse. 19Det er et skyldoffer. Han har ført skyld over seg for Herren. 20Herren sa til Moses: 21Det kan hende at en person synder og farer troløst fram mot Herren. Han lyver for sin landsmann om noe som er overlatt eller betrodd til ham, eller om noe han har røvet eller tatt fra sin landsmann med vold, 22eller han har funnet noe som en annen har mistet. Han lyver om det og sverger falskt om en eller annen synd som et menneske kan gjøre. 23Da skal den som har syndet og ført skyld over seg, gi tilbake det han har røvet eller tatt med vold, fått i forvaring eller funnet etter at det var kommet bort, 24eller sverget falskt om. Han skal gi fullt vederlag og legge til en femtedel. Samme dag som hans skyld blir kjent, skal han gi det til eieren. 25Dessuten skal han komme til Herren med et skyldoffer, en feilfri vær av småfeet, verdsatt som et fullgodt offer, og gi den til presten. 26Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens ansikt, så han får tilgivelse for alt det han måtte ha gjort seg skyldig i.
1Herren sa til Moses: 2Gi dette påbudet til Aron og sønnene hans:Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til det blir morgen, og der skal alterilden brenne. 3Presten skal kle seg i linkjortel og bære bukser av lin nærmest kroppen. Han skal ta bort asken etter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret. 4Så skal han ta av seg klærne, ta på seg andre klær og bære asken ut av leiren, til et rent sted. 5Ilden på alteret skal brenne, den må ikke slukkes. Hver morgen skal presten brenne ved på det, legge brennofferet til rette på veden og la fettstykkene av fredsofferet gå opp i røyk. 6Ilden skal alltid brenne på alteret, den må ikke slukkes. 7Dette er loven om grødeofferet: Arons sønner skal bære det fram for Herrens ansikt, fram til alteret. 8Presten skal ta en håndfull av det fine melet og oljen til grødeofferet og all røkelsen som er lagt på grødeofferet, og la det gå opp i røyk på alteret. Det er et påminningsoffer til en duft som er behagelig for Herren. 9Det som blir igjen av offeret, kan bare Aron og sønnene hans spise. Det skal spises usyret på et hellig sted. I forgården til telthelligdommen skal de spise det. 10Det må ikke bakes med surdeig. Dette er den delen jeg har gitt dem av mine gaveoffer. Høyhellig er det, på samme måte som syndofferet og skyldofferet. 11Bare de mennene som stammer fra Aron, kan spise det. Dette er en evig forskrift for dere gjennom alle slekter om Herrens gaveoffer. Enhver som rører ved dem, blir hellig. 12Herren sa til Moses: 13Dette er det offeret som Aron og sønnene hans skal bære fram for Herren den dagen en av dem blir salvet: en tiendedels efa fint mel. Det er det daglige grødeofferet som de bærer fram, halvdelen om morgenen og halvdelen om kvelden. 14Med olje skal det lages til på en helle, og godt knadd skal det være når du kommer med det. Du skal dele det opp i småstykker og ofre det som grødeoffer, til en duft som er behagelig for Herren. 15Den av Arons sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til. Dette er en evig forskrift fra Herren. Hele offeret skal gå opp i røyk. 16Alle prestens grødeoffer skal være heloffer; de må ikke spises. 17Herren sa til Moses: 18Si til Aron og sønnene hans:Dette er loven om syndofferet: På samme sted som brennofferdyret slaktes, skal også syndofferdyret slaktes for Herrens ansikt. Høyhellig er det. 19Presten som bærer fram syndofferet, skal spise det. På et hellig sted skal det spises, i forgården til telthelligdommen. 20Enhver som rører ved offerkjøttet, blir hellig. Hvis noen får blod skvettet på klærne, skal de vaskes rene på et hellig sted. 21Leirkar som det kokes i, skal knuses. Dersom det er kokt i en kobberkjele, skal den skures og skylles med vann. 22Alle menn som er prester, kan spise av dette offeret. Høyhellig er det. 23Men syndofferet må ikke spises dersom en har båret blod av det inn i telthelligdommen for å gjøre soning. Da skal det brennes opp.
1Dette er loven om skyldofferet, høyhellig er det: 2På samme sted som brennofferdyret slaktes, skal skyldofferdyret slaktes. Blodet skal presten stenke rundt om på alteret, 3og alt fettet skal han ofre: fetthalen, fettet som dekker innvollene, 4begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene. 5Presten skal la det gå opp i røyk på alteret som gaveoffer for Herren. Dette er skyldofferet. 6Alle menn som er prester, kan spise av det. På et hellig sted skal det spises. Høyhellig er det. 7Med skyldofferet skal det være som med syndofferet; samme lov gjelder for dem begge. Det skal tilhøre den presten som gjør soning med det. 8Og den presten som bærer fram et brennoffer for noen, skal få skinnet av det offerdyret som han har båret fram. 9Ethvert grødeoffer som bakes i ovn, kokes i gryte eller stekes på helle, skal tilhøre den presten som bærer dem fram. 10Men alle andre grødeoffer, enten de er blandet med olje eller er tørre, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene like mye som den andre. 11Dette er loven om fredsofferet som blir ofret til Herren: 12Dersom noen bærer det fram som takkoffer, skal han sammen med takkofferet bære fram runde usyrede kaker med olje i, usyrede flate brød, smurt med olje, og fint mel som er blandet med olje og knadd til kaker. 13I tillegg til kakene skal han bære fram syret brød som sitt offer sammen med takkofferet og fredsofferet. 14Av ofrene skal han gi ett av hvert slag i gave til Herren. Det skal tilhøre presten som stenker blodet av fredsofferet på alteret. 15Kjøttet av et fredsoffer som er takkoffer, skal spises samme dag som det bæres fram. Ikke noe av det må bli liggende til neste morgen. 16Dersom slaktofferet hans er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som det bæres fram. Men det som blir igjen, kan spises dagen etter. 17Dersom det ennå er noe igjen av offerkjøttet den tredje dagen, skal det brennes opp. 18Men hvis noen likevel spiser kjøttet av fredsofferet den tredje dagen, vil Gud ikke ha glede i den som har ofret det, og det blir ikke regnet ham til gode. Det er urent, og den som spiser av det, fører skyld over seg. 19Offerkjøtt som berører noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, spise slikt kjøtt. 20Men en person som spiser kjøtt av Herrens fredsoffer med urenhet på seg, skal støtes ut fra sitt folk. 21Når en person berører noe urent, enten det er urenhet på et menneske eller det er et urent dyr eller noe annet urent og motbydelig, og han så spiser kjøtt av Herrens fredsoffer, da skal han støtes ut fra folket sitt. 22Herren sa til Moses: 23Si til israelittene:Dere skal ikke spise fett, verken av okse, sau eller geit. 24Fettet av selvdøde dyr og av dyr som er revet i hjel, kan brukes til hva som helst, men dere må aldri spise det. 25For hver den som spiser fettet av dyr som det ofres gaveoffer av til Herren, skal støtes ut fra folket sitt. 26Dere må ikke spise blod verken av fugl eller fe, hvor dere enn bor. 27Hver den som spiser noe slags blod, skal støtes ut fra folket sitt. 28Herren sa til Moses: 29Si til israelittene:Den som vil bære fram et fredsoffer til Herren, skal komme med det offeret han vil gi Herren av fredsofferet sitt. 30Med egne hender skal han komme med det som et Herrens gaveoffer. Han skal komme med både fettet og bryststykket, og bryststykket skal svinges som et svingeoffer for Herrens ansikt. 31Presten skal la fettet på alteret gå opp i røyk. Men bryststykket skal Aron og sønnene hans ha. 32Det høyre låret skal dere gi presten som gave av fredsofferet deres. 33Den av Arons sønner som bærer fram blodet og fettet av fredsofferet, skal ha det høyre låret som sin del. 34For brystet som svinges, og låret som gis i gave, tar jeg imot fra israelittene når de bærer fram sine fredsoffer. Jeg gir dem til presten Aron og sønnene hans. Dette er en evig forskrift for israelittene. 35Dette er den delen Aron og sønnene hans skal ha av Herrens gaveoffer den dagen de føres fram for å gjøre prestetjeneste for Herren. 36Dette påla Herren israelittene å gi dem den dagen de blir salvet. Dette er en evig forskrift for dem gjennom alle slekter. 37Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofferet og fredsofferet, 38som Herren ga Moses på Sinai-fjellet den dagen han påla israelittene å bære fram sine offer for Herren i Sinai-ørkenen.
Gaveoffer kan være et offer av hvilket som helst slag (3 Mos 1–2). Det betegner et offer som tilhører Herren, og som blir gitt i gave til ham. Offeret skulle være «til en duft som behager Herren». Ordet er tidligere oversatt «ildoffer».
1Herren ropte på Moses og talte til ham fra telthelligdommen: 2Tal til israelittene og si til dem: Når noen hos dere bærer fram et offer for Herren, skal dere ta det fra buskapen, enten av storfeet eller av småfeet. 3Hvis det er et brennoffer av storfeet, skal han bære fram et hanndyr uten feil. Han skal ofre det foran inngangen til telthelligdommen, så han kan vinne velvilje for Herrens ansikt. 4Han skal legge hånden på brennofferets hode, så det kan bli tatt imot med velvilje og gjøre soning for ham. 5Så skal han slakte oksen for Herrens ansikt, og Arons sønner, prestene, skal ofre blodet og stenke det rundt om på alteret ved inngangen til telthelligdommen. 6Deretter skal han flå brennofferet og dele det opp i stykker. 7Arons sønner, prestene, skal gjøre opp ild på alteret og legge ved på ilden. 8De skal legge kjøttstykkene, hodet og fettet på veden som er lagt på alterilden. 9Innvollene og skankene skal vaskes i vann. Så skal presten la alt gå opp i røyk på alteret som et brennoffer, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 10Hvis det er et brennoffer av småfeet, av sauene eller geitene, skal han ofre et hanndyr uten feil. 11Det skal han slakte på nordsiden av alteret, for Herrens ansikt, og Arons sønner, prestene, skal stenke blodet rundt om på alteret. 12Deretter skal han dele det opp i stykker, også hodet og fettet, og presten skal legge alt på veden som er lagt på alterilden. 13Innvollene og skankene skal vaskes i vann. Så skal presten bære det hele fram og la det gå opp i røyk på alteret som et brennoffer, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 14Hvis brennofferet for Herren er en fugl, skal han bære fram et offer av turtelduene eller dueungene. 15Presten skal bringe fuglen fram til alteret, vri av hodet og la det gå opp i røyk på alteret. Blodet skal presses ut mot alterveggen. 16Han skal fjerne kråsen med det som er i den, og kaste den på østsiden av alteret, der den fete offerasken ligger. 17Så skal han kløyve fuglen ved vingene uten å dele den helt. Presten skal la den gå opp i røyk på alteret, på veden over ilden, som et brennoffer, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren.
1Når noen vil bære fram et grødeoffer for Herren, skal offergaven være fint mel. Han skal helle olje over, legge røkelse på 2og gå med det til Arons sønner, prestene. Presten skal ta en håndfull av melet og oljen sammen med all røkelsen og la det gå opp i røyk som et påminningsoffer på alteret, et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 3Det som blir igjen av grødeofferet, skal Aron og sønnene hans ha, en høyhellig del av Herrens gaveoffer. 4Når du bærer fram et grødeoffer som er stekt i ovn, skal det være av fint mel, enten runde, usyrede kaker blandet med olje, eller usyret, flatt brød smurt med olje. 5Er offergaven din et grødeoffer stekt på helle, skal det være av fint mel blandet med olje, og usyret. 6Du skal bryte det i biter og helle olje over det. Det er et grødeoffer. 7Er offergaven din et grødeoffer tilberedt i gryte, skal det lages av fint mel og olje. 8Du skal komme fram for Herren med grødeofferet som er laget av dette, og bringe det til presten, og han skal bære det fram til alteret. 9Presten skal ta påminningsofferet ut av grødeofferet og la det gå opp i røyk på alteret som et gaveoffer med duft som er behagelig for Herren. 10Det som blir igjen av grødeofferet, skal Aron og sønnene hans ha, en høyhellig del av Herrens gaveoffer. 11Alle grødeoffer som dere vil ofre til Herren, skal være usyret. Surdeig eller honning skal dere ikke la gå opp i røyk som gaveoffer for Herren. 12Som offergave av førstegrøden kan dere bære fram slike ofre for Herren, men de skal ikke ofres på alteret til en behagelig duft. 13Alle grødeoffer skal du salte. La aldri saltet som hører til pakten med din Gud, mangle i grødeofferet. Til alle offergavene dine skal du ofre salt. 14Hvis du bærer fram for Herren et offer av førstegrøden, skal du ofre kornaks som er ristet over ilden. Knust korn av nymodne aks skal du bære fram som offer av førstegrøden. 15Du skal helle olje over det og legge røkelse på. Det er et grødeoffer. 16Presten skal la påminningsofferet av det knuste kornet og oljen gå opp i røyk sammen med all røkelsen. Det er et gaveoffer for Herren.
Offergaver kunne vies til Herren ved å svinge dem fram og tilbake foran alteret som en symbolsk handling. Ordet «svingeoffer» kunne også brukes i overført betydning om prestene som vier livet sitt til Herren (4 Mos 8,11–31).
Hver dag mellom påske og pinse (ukefesten) ble et kornnek av det første byggkornet svingt i tempelet (3 Mos 23,9–16).
11For Herrens ansikt skal Aron innvie levittene som et svingeoffer fra israelittene, slik at de kan gjøre tjeneste for Herren. 12Levittene skal legge hendene på hodet til oksene. Så skal du ofre den ene oksen som syndoffer og den andre som brennoffer for Herren, for å gjøre soning for levittene. 13Du skal stille levittene foran Aron og sønnene hans og innvie dem som et svingeoffer for Herren. 14Slik skal du skille levittene ut fra de andre israelittene, og de skal tilhøre meg. 15Siden skal levittene komme og gjøre tjeneste ved telthelligdommen, etter at du har renset dem og innviet dem som et svingeoffer. 16For de er overgitt, helt overgitt til meg og atskilt fra de andre israelittene. Jeg har tatt dem som mine egne i stedet for alle som åpner morslivet, alle førstefødte hos israelittene. 17For alt førstefødt hos israelittene, både av folk og av fe, tilhører meg. Den dagen jeg slo i hjel alt førstefødt i Egypt, helliget jeg dem som mine. 18Men nå har jeg tatt ut levittene i stedet for alle de førstefødte hos israelittene. 19Jeg tok levittene ut fra de andre israelittene og overga dem til Aron og sønnene hans. De skal tjene israelittene i telthelligdommen og gjøre soning for dem, så det ikke skal komme ulykke over israelittene om de kommer for nær helligdommen. 20Moses og Aron og hele Israels menighet gjorde dette med levittene. Alt som Herren hadde pålagt Moses når det gjaldt levittene, det gjorde israelittene med dem. 21Levittene renset seg og vasket klærne sine. Aron innviet dem som et svingeoffer til Herren og gjorde soning for dem, så de ble rene. 22Etter dette kom levittene og gjorde sin tjeneste ved telthelligdommen under tilsyn av Aron og sønnene hans. Alt som Herren hadde pålagt Moses når det gjaldt levittene, det gjorde de med dem. 23Herren sa til Moses: 24Slik skal det være med levittene: Fra de er tjuefem år gamle, skal de mønstres til tjeneste i telthelligdommen. 25Men når de har fylt femti år, skal de trekke seg tilbake fra tjenesten og ikke arbeide lenger. 26De kan hjelpe sine brødre i telthelligdommen med å utføre oppgavene deres, men noe arbeid skal de ikke ha. Slik skal du gjøre det med levittene og oppgavene deres.
9Herren sa til Moses: 10Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og skjærer kornet der, da skal dere gå til presten med det første kornbåndet dere har skåret. 11Han skal svinge det for Herrens ansikt så dere kan vinne velvilje. Dagen etter sabbaten skal presten svinge kornbåndet. 12Den dagen dere svinger kornbåndet, skal dere bære fram et årsgammelt lam uten feil som brennoffer for Herren 13og grødeofferet som hører til. Det skal være to tiendedels mål fint mel blandet med olje. Det er et gaveoffer for Herren med en duft som er behagelig. Drikkofferet skal være en fjerdedels hin vin. 14Dere skal ikke spise brød og ikke ristet eller friskt korn før den dagen dere bærer fram offergaven for deres Gud. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter, hvor dere enn bor. 15Fra dagen etter sabbaten, fra den dagen dere kommer med kornbåndet som skal svinges, skal dere telle sju fulle uker. 16Dere skal telle femti dager, til dagen etter den sjuende sabbaten. Da skal dere bære fram for Herren et grødeoffer av den nye grøden.
Blod spilte en viktig rolle når en bar fram syndoffer og skyldoffer. Etter gammel israelittisk oppfatning er sjelen (livet) knyttet til blodet, som er livskraften i mennesker og dyr. Alt liv tilhører Gud, derfor er blodet hellig. Ingen måtte «utøse menneskers blod», og det var forbudt å spise blodet av dyr (1 Mos 9,4ff; 3 Mos 17,14).
Når offerdyrene ble slaktet, skulle blodet renne ut. Det ble skvettet på alteret og på prestene og var et viktig middel til soning av synd (3 Mos 17,11). Avhengig av hvem som hadde syndet, ble blodet av syndofferet skvettet over røkelsesalteret eller smurt på hornene til brennofferalteret (3 Mos 4,6f.30). På den store soningsdagen skvettet øverstepresten blodet på soningsstedet i Det aller helligste (3 Mos 16).
GT kjenner også til lidelse og død for andres skyld (Jes 53,10f). Dette er bakgrunnen for det NT forkynner om Jesu død og blod til soning av verdens synd (Matt 20,28; Rom 3,25; Hebr 7–10; 1 Joh 1,7; 2,2). Jesu blod er uttrykk for hans sonende offerdød.
I profetenes forkynnelse blir folket kritisert for å tro at offer alene garanterer at Gud er nådig. Forholdet til Gud må vise seg i troskap mot hans bud, i rettferd og kjærlighet (Jes 1,11ff; Mi 6,6–8).
4Men kjøtt som har liv i seg, det vil si blod, skal dere ikke spise. 5For deres eget blod og liv vil jeg kreve dere til regnskap. Jeg vil kreve hvert dyr til regnskap, og jeg vil kreve hvert menneske til regnskap for et medmenneskes liv. 6Den som utøser menneskeblod, ved mennesker skal hans blod øses ut, for Gud laget mennesket i sitt bilde. 7Men dere skal være fruktbare og bli mange, myldre på jorden og bli mange der!»
14For blodet er livet i hver skapning. Derfor sa jeg til israelittene: Dere må ikke spise blodet av noen skapning, for blodet er livet i hver skapning. Den som spiser det, skal støtes ut.
11For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det.
6Han skal dyppe fingeren i blodet og skvette noe av det sju ganger for Herrens ansikt, foran forhenget i helligdommen. 7Noe av blodet skal presten stryke på hornene på alteret med den velluktende røkelsen, det som står for Herrens ansikt i telthelligdommen. Resten av okseblodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, det som står ved inngangen til telthelligdommen.
30Presten skal ta noe av blodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret.
1Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, de som døde da de trådte fram for Herrens ansikt. 2Herren sa til Moses: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå innenfor forhenget i helligdommen, fram til soningsstedet som er lokket på paktkisten, for da må han dø. For jeg viser meg i skyen over soningsstedet. 3Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. 4Han skal kle seg i en hellig kjortel av lin, dekke kroppen med bukser av lin, spenne et linbelte om livet og ta på seg en turban av lin. Dette er de hellige klærne. Han skal vaske kroppen med vann før han tar dem på seg. 5Fra Israels menighet skal han ta to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 6Aron skal føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sitt hus. 7Så skal han ta de to bukkene og stille dem fram for Herrens ansikt, i inngangen til telthelligdommen. 8Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel. 9Den bukken som loddet for Herren faller på, skal Aron føre fram og lage til som syndoffer. 10Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles levende fram for Herrens ansikt. Ved den skal det gjøres soning når den sendes ut i ørkenen til Asasel. 11Aron skal føre fram sin egen syndofferokse og gjøre soning for seg og sitt hus. Han skal slakte syndofferoksen sin. 12Så skal han fylle glopannen med glør fra alteret foran Herrens ansikt, og ta to fulle hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. 13Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens ansikt så skyen av røkelsen skjuler soningsstedet som er over vitnesbyrdet; ellers må han dø. 14Så skal han ta litt av okseblodet og skvette det med fingeren mot soningsstedet, på østsiden. Foran soningsstedet skal han sju ganger skvette litt blod med fingeren. 15Deretter skal han slakte den syndofferbukken som er for folket, og bære blodet innenfor forhenget. Han skal gjøre med blodet som han gjorde med blodet av oksen: skvette det på soningsstedet og foran soningsstedet. 16Han skal gjøre soning for helligdommen på grunn av israelittenes urenhet, lovbruddene og alle syndene deres. Slik skal han gjøre med telthelligdommen, som står hos dem midt i deres urenhet. 17Det må ikke være noe menneske i telthelligdommen fra Aron går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han kommer ut igjen. Han skal gjøre soning for seg selv og sitt hus og for hele Israels forsamling. 18Så skal han gå ut til alteret som står for Herrens ansikt, og gjøre soning for det. Han skal ta litt av okseblodet og litt av bukkeblodet og stryke det rundt om på alterhornene. 19Sju ganger skal han skvette noe av blodet på alteret med fingeren, rense det for israelittenes urenhet og gjøre det hellig. 20Når Aron har fullført soningen for det hellige stedet, telthelligdommen og alteret, skal han føre fram den levende bukken, 21legge begge hendene på hodet til bukken og bekjenne over den hele israelittenes skyld, alle lovbruddene og syndene deres. Han skal legge dem på hodet til bukken. Så skal han la en mann som står ferdig, sende den ut i ørkenen. 22Bukken skal bære alle deres synder ut i villmarken. Bukken skal sendes ut i ørkenen. 23Deretter skal Aron gå inn i telthelligdommen og ta av seg linklærne som han hadde på da han gikk inn i helligdommen, og han skal legge dem der. 24Han skal vaske kroppen med vann på et hellig sted, ta på seg sine egne klær og så gå ut og lage i stand sitt eget brennoffer og brennofferet for folket. Han skal gjøre soning for seg og for folket. 25Han skal la fettet av syndofferet gå opp i røyk på alteret. 26Den mannen som sendte bukken ut til Asasel, skal vaske klærne sine og kroppen med vann. Så kan han få komme inn i leiren. 27Når blodet er båret inn i helligdommen til soning, skal syndofferoksen og syndofferbukken føres utenfor leiren, og skinnet og kjøttet og mageinnholdet skal brennes opp. 28Den som brenner det, skal vaske klærne sine og kroppen med vann. Så kan han få komme inn i leiren. 29Dette skal være en evig forskrift for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen, skal dere ydmyke dere. Dere skal ikke gjøre noe slags arbeid, verken den som er født i landet, eller innflytteren som bor hos dere. 30For den dagen skal det gjøres soning for dere så dere blir rene. Dere skal renses fra alle syndene deres for Herrens ansikt. 31En sabbat, en hviledag skal den være for dere, og dere skal ydmyke dere. Det er en evig forskrift. 32Den presten som blir salvet og innsatt til å gjøre prestetjeneste etter sin far, skal utføre soningen. Han skal ta på seg linklærne, de hellige klærne, 33og gjøre soning for Det aller helligste. Han skal gjøre soning for telthelligdommen og alteret, for prestene og for hele folket som er samlet. 34Dette skal være en evig forskrift for dere: Én gang om året skal det gjøres soning for israelittenes synder.Det som Herren hadde befalt Moses, ble utført.
28Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
25Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått.
1Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for Gud, Den høyeste. Han kom og møtte Abraham og velsignet ham da Abraham vendte tilbake etter seieren over kongene, 2og Abraham ga ham tiende av alt. Han er for det første Melkisedek, navnet betyr «rettferdighetens konge», og dernest er han konge i Salem, det vil si fredens konge. 3Han er uten far og uten mor og har ingen ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse, og livet hans tar ikke slutt. Slik er han lik Guds Sønn; han er og blir prest for alltid. 4Se hvor stor han er, denne mannen som Abraham, patriarken, ga tiende av det beste krigsbyttet. 5De av Levis sønner som blir prester, skal etter loven ta tiende av folket, altså av sine søsken, enda de også nedstammer fra Abraham. 6Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter. 7Nå kan ingen benekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner. 8Ellers er det dødelige mennesker som mottar tiende, men her er det en som får det vitnesbyrdet at han lever. 9Ja, i og med Abraham har Levi, han som ellers mottar tiende, på sett og vis selv gitt tiende. 10For ennå ufødt var han i sin stamfar da Melkisedek gikk i møte med ham. 11Dersom fullendelsen kunne nås gjennom det levittiske prestedømmet, som folket var bundet til ved loven, hvorfor måtte det da komme en prest av et annet slag, en som kalles prest av samme slag som Melkisedek og ikke som Aron? 12Når prestedømmet blir forandret, er det nødvendig at også loven blir forandret. 13For han det er tale om her, hørte til en annen stamme, og ingen fra den stammen har gjort tjeneste ved alteret. 14Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. 15Alt dette blir enda tydeligere når det står fram en annen prest, som er lik Melkisedek. 16Han er ikke blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamning, men gjennom kraften i et uforgjengelig liv. 17Han får jo dette vitnesbyrdet: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek. 18Dermed blir et eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig. 19Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær. 20Dette har ikke skjedd uten ed. De andre ble prester uten ed, 21men denne ble innsatt med ed av Gud, som sier: Herren har sverget og angrer det ikke: Du skal til evig tid være prest. 22Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for. 23Dessuten har det vært flere slike prester, for døden hindret dem i å fortsette. 24Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. 25Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. 26Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. 27Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv. 28De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som ble stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen. 1Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen. 2Der gjør han tjeneste i helligdommen, den sanne telthelligdommen, som er reist av Herren selv og ikke av mennesker. 3Hver øversteprest blir innsatt for å bære fram gaver og offer. Derfor må også Kristus ha noe å bære fram. 4Hvis han hadde vært på jorden nå, hadde han ikke vært prest, for her er det andre som bærer fram offergavene etter loven. 5Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske. Det ser vi av ordet Moses fikk fra Gud da han skulle reise telthelligdommen: Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet. 6Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. 7Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen. 8Men Gud har noe å utsette på folket når han sier: Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt med Israels hus og Judas hus, 9ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt. For de ble ikke stående i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. 10Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. 11Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store. 12For i nåde vil jeg tilgi all uretten deres og ikke lenger huske syndene deres. 13Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Og det som blir gammelt og foreldet, vil snart være borte. 1Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. 2Det var reist et telt, og i det forreste rommet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. 3Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste. 4Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som fikk friske skudd, og pakttavlene. 5Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Dette kan vi ikke gå nærmere inn på nå. 6Slik var alt dette ordnet. I det forreste rommet går prestene stadig inn når de skal utføre tjenesten. 7Men i det andre går øverstepresten inn alene og bare én gang om året, og aldri uten blod som han bærer fram for seg selv og for alle synder folket har gjort uten å vite det. 8Dermed viser Den hellige ånd at veien inn i helligdommen ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste rommet ennå står. 9Dette er et bilde på den tiden som nå er. De bærer fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen når det gjelder samvittigheten. 10Akkurat som reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført. 11Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. 12Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. 13Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. 14Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud. 15Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem. 16Når det foreligger et testamente, må det godtgjøres at den som har opprettet det, er død. 17Testamentet trer i kraft først når opphavsmannen er død; det gjelder ikke så lenge han lever. 18Derfor ble heller ikke den første pakten opprettet uten blod. 19Da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på bokrullen og på hele folket 20og sa: Dette er paktens blod; denne pakten har Gud fastsatt for dere. 21På samme måte stenket han blod på teltet og på alle kar som ble brukt under gudstjenesten. 22Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse. 23De jordiske etterligningene av det som er i himmelen, må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdommen må renses ved offer som er bedre enn disse. 24For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld. 25Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. 26I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. 27Slik alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen, 28slik er også Kristus ofret én gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham. 1Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne. 2Ellers hadde de vel holdt opp med å bære fram offer? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. 3Men ofrene er hvert år en påminning om synd. 4For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. 5Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg; 6brennoffer og syndoffer hadde du ingen glede i. 7Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg. 8Først sier han: Slaktoffer og offergaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde du ikke glede i, enda det er slike offer som bæres fram etter loven. 9Deretter sier han: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje. Han opphever det første for å la det andre gjelde. 10I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer én gang for alle. 11Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. 12Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. 13Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans. 14For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne. 15Også Den hellige ånd vitner for oss om dette. For først sier han: 16Dette er pakten jeg vil slutte med dem i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres hjerte og skrive dem i deres sinn. 17Og så: Jeg vil ikke lenger huske syndene deres og all deres urett. 18Men der det er tilgivelse for syndene, trengs det ikke lenger noe offer for synd. 19Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, 20dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. 21Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, 22så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. 23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast. 24La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. 26Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. 27Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot. 28Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. 29Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd? 30Vi kjenner jo ham som har sagt: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk. 31Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud! 32Men tenk nå tilbake på den første tiden, den gangen dere ble opplyst og siden holdt ut i de lidelsene dere måtte kjempe med. 33Snart ble dere hånt og plaget for øynene på folk, snart gjorde dere felles sak med andre som måtte gjennomgå det samme. 34Ja, dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, og som varer. 35Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn. 36Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet. 37For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye. 38Min rettferdige skal leve ved tro; men trekker han seg unna, har min sjel ingen glede i ham. 39Men vi er ikke av dem som trekker seg unna og går fortapt; vi er av dem som tror og berger sin sjel.
7Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
2Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
11Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier Herren. Jeg er mett på brennoffer av værer og på fett av gjøkalver. Blod av okser og bukker og lam har jeg ikke lyst på. 12Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem krever da slikt av dere? Dere tråkker ned forgårdene mine. 13Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider – jeg tåler ikke falskhet og fest. 14Jeg hater nymånedagene og festene deres. De er en byrde jeg er trett av å bære. 15Når dere løfter hendene, lukker jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod. 16Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt, 17lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!
6Hva skal jeg komme fram for Herren med når jeg bøyer meg for Gud i det høye? Skal jeg komme til ham med brennoffer, med årsgamle kalver? 7Bryr Herren seg om tusenvis av værer, titusenvis av oljebekker? Skal jeg ofre min førstefødte for mitt lovbrudd, min livsfrukt for min sjels synd? 8Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.