Tjenester
Paulus gir, i sine brever, klare instrukser til sine lesere hva som kreves av mennesker i deres tjeneste for Gud. Noen tjenester er av det formelle slaget og her finner du en forklaring på noen av disse.
Hopp rett til
disippel
Disippel kommer av lat. discipulus som betyr «elev», «lærling» (Matt 10,25). Ordet blir brukt om elevene som både fariseere, skriftlærde, døperen Johannes og Jesus hadde. I det jødiske samfunnet var det vanlig at en disippel levde i et nært fellesskap med læreren og mesteren sin. Disippelen delte mesterens livsvilkår, fulgte ham på hans vandringer og hentet lærdom fra mesterens ord, handlinger og levemåte. I evangeliene brukes ordet ikke bare om de tolv som Jesus valgte ut, men også om en videre krets (Luk 6,17; jf. Luk 10,1). I Apg kan det brukes om kristne generelt (9,1; 11,26). I misjonsbefalingen gir Jesus de elleve disiplene i oppgave å gjøre «alle folkeslag til disipler» (Matt 28,18–20).
Sjekk bibelreferansene
25Det er nok for en lærling at han får det som mesteren, og for en tjener at han får det som herren sin. Har de kalt husherren for Beelsebul, kan da husfolket hans vente noe bedre?
17Sammen med dem gikk han ned igjen og stanset på en slette. Der var det samlet en stor flokk av disiplene hans og en stor mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kyststrøkene ved Tyros og Sidon.
1Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.
1Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten
26som han fant og tok med seg til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og ga mange mennesker opplæring i troen. Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne».
18Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
apostel
Apostel kommer av gr. apostolos som betyr «utsending». En apostel er en utsending med fullmakt til å tale på vegne av herren sin. I NT brukes tittelen om de tolv disiplene Jesus valgte ut (Matt 10,1f; Mark 6,30; Luk 6,13; Apg 1,26). Det brukes også om enkelte andre som var utvalgt til å forkynne evangeliet (Apg 14,4.14; 1 Kor 15,7; Gal 1,17.19; 1 Tess 2,7). Paulus fikk kallet til apostel da Kristus åpenbarte seg for ham ved Damaskus (1 Kor 9,1–5). I 2 Kor 8,23 er det gr. ordet gjengitt med «menighetsutsending».
Sjekk bibelreferansene
1Han kalte til seg de tolv disiplene sine og ga dem makt til å drive ut urene ånder og helbrede all sykdom og plage. 2Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon, som kalles Peter, så hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes,
30Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket.
13Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler.
26De kastet lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias. Fra nå av ble han regnet som apostel sammen med de elleve.
4Befolkningen i byen ble delt i to. Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden
7Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.
17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg. I stedet reiste jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
19Noen annen av apostlene traff jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror.
7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn,
1Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren? 2Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere! Ja, dere er seglet på mitt apostelkall i Herren. 3Mitt forsvar mot dem som dømmer meg, er dette: 4Har ikke også vi rett til å få mat og drikke? 5Har ikke også vi rett til å ha med oss en troende søster som ektefelle, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
23Når det gjelder Titus, så husk at han er min medhjelper og medarbeider hos dere. De andre brødrene er menighetenes utsendinger, til ære for Kristus.
eldste
Eldste er navnet på en gruppe jødiske ledere, oppr. representanter for de fremste slektene i Israel (2 Mos 24,1; 1 Kong 20,7). Sammen med overprestene og de skriftlærde nevnes de som medlemmer av Det høye råd (Mark 8,31; 11,27). Ellers blir lederne i de kristne menighetene kalt «eldste», på gr. presbyteroi (Apg 14,23; 1 Pet 5,1).
Sjekk bibelreferansene
1Gud sa til Moses: «Kom opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste! Mens dere ennå er langt borte, skal dere kaste dere ned og tilbe.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «Nå kan dere klart se at denne mannen bare har ondt i sinne. Da han sendte bud til meg etter konene og barna mine, sølvet og gullet mitt, nektet jeg ham det ikke.»
27Igjen kom de inn i Jerusalem. Mens han gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham
23I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på.
1De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares:
tilsynsmann
Tilsynsmann, av gr. episkopos. I NT betegnelse på en lederrolle i menigheten (Apg 20,28; Fil 1,1). Pastoralbrevene gir forskrifter om hvilke kvalifikasjoner en tilsynsmann skal ha (1 Tim 3,1ff; Tit 1,5ff). I disse tekstene ser det ikke ut til å være noe vesentlig skille mellom tilsynsmenn og «eldste». I den senere kirkelige utviklingen ble tilsynsmannen (biskopen) overordnet de eldste (presbyterne/prestene). Betegnelsen blir også brukt i GT om ulike tjenester i og utenfor tempelet.
Sjekk bibelreferansene
28Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod.
1Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner:
1Dette er et troverdig ord. 2En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise, 3ikke drikkfeldig eller voldelig, men mild, uten stridslyst og pengebegjær. 4Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn. 5Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? 6Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli hovmodig og komme under samme dom som djevelen. 7Han må også ha godt ord på seg blant dem som står utenfor, så han ikke blir til spott og går i djevelens snare.
5Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som fremdeles var ugjort, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg. 6En eldste må det ikke være noe å utsette på: Han skal være én kvinnes mann, barna hans må være troende, ikke trassige og ikke kunne beskyldes for å leve vilt og utsvevende. 7For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning. 8Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv. 9Han må holde seg til det troverdige ord som samsvarer med læren, slik at han duger både til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot.
diakon
Det gr. ordet diakonos var i antikken en ærestittel som ble båret av tjenere ved religiøse fester og høytider. Disse var formidlere mellom lederen og festdeltakerne, blant annet gjennom praktisk medvirkning ved bordene. Jesus kalte seg selv en tjener (Luk 22,27). Også disiplene skulle tjene andre (Luk 22,26). Paulus bruker ordet om medhjelpere eller utsendinger med et særlig ansvar for å hjelpe menighetene og lederne deres (Rom 16,1; Fil 1,1; 1 Tim 3,8.12). Ordet «tjeneste» (gr. diakonia) kan betegne hele det kristne forsoningsoppdraget (2 Kor 5,17). Samtidig er det assosiert med utviklingen av den utadrettede tjenesten i den første menigheten (Apg 6,1–7).
Sjekk bibelreferansene
27For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere.
26Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.
1Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ.
1Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner:
8På samme måte skal diakonene være hederlige og ikke tale med to tunger, de må ikke drikke for mye vin eller være ute etter skammelig vinning.
12En diakon skal være én kvinnes mann, og kunne ta ansvar for sine barn og styre sitt hus på en god måte.
17Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!
1På denne tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. 2De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. 3Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. 4Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.» 5Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia. 6Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. 7Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.