Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Første Kongebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 13Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter Herrens vilje en gudsmann fra Juda til Betel.
2 På Herrens ord ropte han mot alteret: «Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal bli født i Davids hus. Han skal hete Josjia. På deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som tenner offerild på deg; på deg skal han brenne menneskeknokler.»
3 Samtidig ga han et tegn og sa: «Dette er tegnet på at Herren har talt: Se, alteret skal revne, og den fete asken som ligger på det, skal velte ut.» 4 Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: «Grip ham!» Straks visnet hånden som han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. 5 Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på Herrens ord. 6 Da tok kongen til orde og sa til gudsmannen: «Forsøk å vinne velvilje for Herren din Guds ansikt, og be for meg så jeg kan trekke hånden til meg igjen.» Gudsmannen vant Herrens velvilje, og så kunne kongen ta hånden til seg, og den ble som før. 7 Siden sa kongen til gudsmannen: «Bli med meg hjem og få noe å styrke deg på; så vil jeg også gi deg en gave.» 8 Men gudsmannen svarte kongen: «Om du ga meg halve huset ditt, ville jeg ikke bli med deg. På dette sted vil jeg verken spise brød eller drikke vann. 9 For slik lød Herrens befaling da han talte til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann og ikke vende tilbake den veien du kom.» 10 Så tok han en annen vei, og han dro ikke hjem igjen den veien han var kommet til Betel. Gudsmannen er ulydig 11 I Betel bodde det en gammel profet. Hans sønner kom og fortalte ham om alt det gudsmannen hadde gjort i Betel den dagen, og hva han hadde sagt til kongen. Da de hadde fortalt det til faren, 12 spurte han: «Hvilken vei tok han?» Sønnene viste ham hvilken vei han hadde tatt, den gudsmannen som var kommet fra Juda. 13 Da sa han til sønnene sine: «Sal eselet for meg!» De salte eselet, og han satte seg opp på det 14 og red av sted etter gudsmannen. Han fant ham sittende under et eiketre og spurte: «Er du den gudsmannen som er kommet fra Juda?» «Ja, det er jeg», svarte han. 15 Da sa profeten til ham: «Bli med meg hjem og få deg litt mat!» 16 Men gudsmannen svarte: «Jeg kan ikke følge deg tilbake og ta inn hos deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet. 17 For slik lød Herrens befaling til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann der og ikke dra hjem igjen den veien du kom.» 18 Da sa den andre: «Jeg er også profet som du. En engel sa til meg på Herrens bud: Ta ham med deg hjem så han kan få spise brød og drikke vann.» Da profeten sa dette, løy han for ham. 19 Gudsmannen ble nå med ham hjem og spiste brød og drakk vann i hans hus. 20 Mens de satt til bords, kom Herrens ord til profeten som hadde fått ham med tilbake, 21 og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: «Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg, 22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt at du verken skulle spise brød eller drikke vann, så skal liket av deg ikke komme i dine fedres grav.» 23 Da gudsmannen som profeten hadde fått med seg tilbake, hadde spist og drukket, salte profeten eselet for ham. 24 Så dro han av sted igjen. Men på veien møtte han en løve. Den drepte ham, og liket hans ble liggende henslengt på veien. Eselet ble stående ved siden av liket, og der sto også løven. 25 Da kom det noen menn forbi. De fikk se liket som lå slengt på veien, og løven som sto ved siden av det. Da de kom til byen hvor den gamle profeten bodde, fortalte de om det de hadde sett. 26 Da profeten som hadde fått mannen med seg hjem fra veien, fikk høre det, sa han: «Det er gudsmannen, han som trosset Herrens ord! Derfor lot Herren løven ta ham, og den har revet ham i hjel, etter det ordet Herren hadde talt til ham.» 27 Så sa profeten til sønnene sine: «Sal eselet for meg!» De gjorde det, 28 og så dro han av sted. Han fant liket som lå slengt på veien, og eselet og løven som sto ved siden av det. Løven hadde ikke spist liket og ikke revet i hjel eselet. 29 Profeten løftet opp liket av gudsmannen, la det på eselet og førte det tilbake. Den gamle profeten gikk til byen for å holde sørgehøytid over gudsmannen og gravlegge ham. 30 Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og ropte: «Å ve, min bror!» 31 Da han hadde gravlagt gudsmannen, sa han til sønnene sine: «Når jeg dør, skal dere legge meg i den graven der gudsmannen er gravlagt. Dere skal legge mine knokler ved siden av hans knokler. 32 For det skal oppfylles, det ordet som han etter Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle helligdommer på haugene ved byene i Samaria.» 33 Heller ikke etter denne hendelsen vendte Jeroboam om fra sin onde vei. Han fortsatte med å gjøre hvem han ville av folket til prester på offerhaugene. Alle som hadde lyst til det, innviet han til prester på haugene. 34 Dette førte synd over Jeroboams hus, derfor ble det utryddet og utslettet fra jorden. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
30. mai 2023
14Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. ... Vis hele teksten
14Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, 20det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal.
14Så stå då fast: Spenn sanninga til belte om livet, ta rettferda til brynje, 15og snør fredens evangelium til skor på føtene, så de er klare til å gå. 16Lyft trua høgt til skjold i alt som hender! Med det kan de sløkkja alle brennande piler frå den vonde. ... Vis hele teksten
14Så stå då fast: Spenn sanninga til belte om livet, ta rettferda til brynje, 15og snør fredens evangelium til skor på føtene, så de er klare til å gå. 16Lyft trua høgt til skjold i alt som hender! Med det kan de sløkkja alle brennande piler frå den vonde. 17Ta frelsa til hjelm, og grip Andens sverd, som er Guds ord. 18Gjer dette i bøn, og legg alt fram for Gud! Be alltid, i Anden! Vak og hald ut i bøn for alle dei heilage. 19Be òg for meg, at ordet må bli gjeve meg når eg opnar munnen, så eg med frimod kan forkynna mysteriet i evangeliet, 20det som eg er sendebod for òg når eg er i lenkjer. Be om at eg ved evangeliet må få frimod til å tala som eg skal.
14De bissot nanusin, boahkánastet iežadet duohtavuođain ja gárvodehket vanhurskkisvuođa ruovdegárvvu 15ja gámahehket julggiid geargatvuođain sárdnidit ráfi evangeliuma. 16Dollet álo oskku galbba mainna nagodehpet čáskadit bahágasa buolli njuolaid. ... Vis hele teksten
14De bissot nanusin, boahkánastet iežadet duohtavuođain ja gárvodehket vanhurskkisvuođa ruovdegárvvu 15ja gámahehket julggiid geargatvuođain sárdnidit ráfi evangeliuma. 16Dollet álo oskku galbba mainna nagodehpet čáskadit bahágasa buolli njuolaid. 17Váldet maiddái bestojumi oaivesuoji ja Vuoiŋŋa miehki, mii lea Ipmila sátni. 18Dahket dan rohkadallamiin ja átnumiin. Rohkadallet álelassii Vuoiŋŋas. Gohcet ja bissot nanusin go rohkadallabehtet buot bassi olbmuid ovddas. 19Rohkadallet maiddái mu ovddas, vai munnje addojuvvojit rievttes sánit gulahit roahkkadit evangeliuma čiegusvuođa 20man áirras mun lean, dál giddagasas. Rohkadallet ahte mun oččošin roahkkatvuođa sárdnut nugo galggan.