Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Første Kongebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Guds svar på Salomos bønn 9Da Salomo hadde bygd ferdig Herrens hus, kongeborgen og alt det andre som han ønsket å gjøre, 2 viste Herren seg for ham for annen gang, slik som han hadde vist seg for ham i Gibeon, 3 og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ditt rop om nåde som du bar fram for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, og jeg vil la navnet mitt bo der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal alle dager være vendt mot det. 4 Og du, så sant du vandrer for mitt ansikt slik din far David gjorde, med helt hjerte og i oppriktighet, og så sant du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og lover, 5 da skal jeg la din kongetrone stå fast i Israel for alltid, slik som jeg lovet din far David da jeg sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.» 6 Men hvis dere og barna deres vender dere bort fra meg og ikke holder de budene og forskriftene som jeg har gitt dere, men går og dyrker andre guder og tilber dem, 7 da skal jeg utrydde israelittene fra det landet jeg ga dem. Det huset som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt, og Israel skal bli et ordtak og et spottord blant alle folk. 8 Om dette huset er aldri så praktfullt, skal alle som går forbi, gispe forferdet og plystre hånlig og spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik mot dette landet og dette huset?» 9 Og da skal folk svare: «Det er fordi de forlot Herren sin Gud, han som førte deres fedre ut av Egypt, og holdt seg til andre guder, som de tilba og dyrket. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.» Byggearbeid og handel 10 Da de tjue årene var gått som Salomo hadde brukt til å bygge de to husene, Herrens hus og kongeborgen, 11 ga han Hiram, kongen i Tyros, tjue byer i Galilea. For Hiram hadde hjulpet ham med sedertre, sypresstre og gull, så mye han ønsket seg. 12 Men da Hiram kom fra Tyros for å se på de byene som Salomo hadde gitt ham, likte han dem ikke. 13 Han sa: «Hva er dette for slags byer du har gitt meg, min bror?» Han kalte dem for Kabul-landet, og det heter det den dag i dag. 14 Men Hiram sendte kongen hundre og tjue talenter gull. 15 Slik hadde det seg med det pliktarbeidet som kong Salomo satte i gang da han skulle bygge Herrens hus, sitt eget hus, Millo, Jerusalems bymur, Hasor, Megiddo og Geser: 16 Farao, kongen i Egypt, dro opp og inntok Geser. Han satte byen i brann og drepte alle kanaaneerne som bodde der. Siden ga han byen i medgift til sin datter, som ble gift med Salomo. 17 Salomo bygde opp igjen Geser og Nedre Bet-Horon, 18 Baalat og Tamar i ødemarken der i landet, 19 og alle byene hvor Salomo hadde lagerhus, og de byene hvor han hadde vognene og hestene sine. Han bygde også alt han ønsket seg både i Jerusalem og i Libanon, i hele det riket han hersket over. 20 I landet var det fortsatt igjen en befolkning som ikke tilhørte Israels folk: amoritter, hetitter, perisitter, hevitter og jebusitter. 21 Salomo la pliktarbeid på etterkommerne av disse folkene, så mange som ennå var igjen fordi israelittene ikke hadde klart å utrydde dem, la Salomo pliktarbeid på. Slik har det vært til denne dag. 22 Men han satte ingen av israelittene til å gjøre slavearbeid; de var krigere, hoffmenn, høvdinger, våpenbærere, vognkommandanter og ryttere. 23 Tallet på de arbeidslederne Salomo hadde, var fem hundre og femti. De hadde tilsyn med arbeidsfolkene. 24 Så snart faraos datter hadde flyttet fra Davidsbyen opp til det huset Salomo hadde bygd for henne, gikk han i gang med å bygge Millo. 25 Tre ganger om året bar Salomo fram brennoffer og fredsoffer på det alteret han hadde bygd for Herren, og han brente røkelse for Herrens ansikt. Slik fullførte han tempelet. 26 Kong Salomo bygde en skipsflåte i Esjon-Geber, som ligger ved Eilat, i Edom-landet, ved Sivsjøens kyst. 27 På disse skipene sendte Hiram noen av sine menn som var sjøfolk og kjente havet, av sted sammen med Salomos menn. 28 De dro til Ofir og hentet gull, fire hundre og tjue talenter, som de førte til kong Salomo. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
03. juni 2023
4Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. ... Vis hele teksten
4Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. 7Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 8Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. 9Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.
4Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren er éin. 5Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av all di makt. 6Desse orda som eg byd deg i dag, skal du gøyma i hjartet ditt. ... Vis hele teksten
4Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren er éin. 5Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av all di makt. 6Desse orda som eg byd deg i dag, skal du gøyma i hjartet ditt. 7Du skal innprenta dei i borna dine og snakka om dei når du sit heime og når du går på vegen, når du legg deg og når du står opp. 8Du skal binda dei om handa di som eit teikn og bera dei på panna som eit merke. 9Du skal skriva dei på dørstolpane i huset ditt og på portane dine.
4Gula, Israel! Hearrá lea min Ipmil, Hearrá lea okta. 5Ráhkis Hearrá, Ipmilat, oppa váimmus ja oppa sielus ja oppa fámus. 6Vurke váibmosat dáid gohččumiid maid mun odne attán dutnje. ... Vis hele teksten
4Gula, Israel! Hearrá lea min Ipmil, Hearrá lea okta. 5Ráhkis Hearrá, Ipmilat, oppa váimmus ja oppa sielus ja oppa fámus. 6Vurke váibmosat dáid gohččumiid maid mun odne attán dutnje. 7Don galggat cieggadit daid mánáidasat ja sárdnut daid go čohkkát viesustat ja go váccát olgun, go velledat ja go lihkat. 8Čana daid mearkan giehtasat ja ane daid dovdomearkan gállustat. 9Čále daid iežat viesu uksastoalppuide ja iežat gávpotpoarttaide.