Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren gir Josjafat seier
20En tid etter hendte det at moabittene og ammonittene og sammen med dem noen me'unitter gikk til krig mot Josjafat.  2 Det kom noen og sa til Josjafat: «Det kommer en stor styrke mot deg fra den andre siden av sjøen, fra Edom. De står allerede i Haseson-Tamar» – det er En-Gedi.  3 Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til Herren for å søke råd hos ham. Så ropte han ut en faste over hele Juda.  4 Judeerne samlet seg for å søke råd hos Herren. Fra alle byene i Juda kom de for å be Herren om råd.
   
 5 Josjafat sto fram midt i forsamlingen av folk fra Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården,  6 og sa:
        
           Herre, våre fedres Gud!
          Det er du som er Gud i himmelen,
          og som hersker over alle folkeslagenes kongeriker.
          I din hånd er makt og velde,
          og ingen kan stå seg mot deg.
          
   
 7 Du, vår Gud,
          drev ut dem som bodde i dette landet,
          for ditt folk Israel,
          og du ga det til din venn Abrahams ætt til evig tid.
          
   
 8 Der bosatte de seg,
          og der bygde de en helligdom for ditt navn og sa:
          
   
 9 «Hvis noe ondt rammer oss,
          sverd, straff, pest eller sult,
          da vil vi stille oss foran dette huset,
          for ditt ansikt;
          for i dette huset bor ditt navn.
          Vi vil rope til deg i vår nød,
          og du vil høre og frelse.»
          
   
10 Se nå på ammonittene, moabittene
          og folket fra fjellandet Se'ir.
          Du lot ikke israelittene trenge inn blant dem
          da de kom fra Egypt;
          de bøyde av og utryddet dem ikke.
          
   
11 Men se hvordan de lønner oss!
          Nå kommer de for å drive oss bort
          fra din eiendom, den du ga oss i eie.
          
   
12 Vår Gud, du skal dømme dem.
          For vi står maktesløse overfor denne store styrken
          som kommer mot oss.
          Vi vet ikke hva vi skal gjøre;
          men våre øyne er vendt mot deg.
        
13 Alle judeerne sto der for Herrens ansikt med sine familier, sine kvinner og barn. 14 Midt i forsamlingen kom Herrens ånd over levitten Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Je'iel, Mattanjas sønn, som var av Asafs slekt. 15 Han sa: «Lytt, alle judeere og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet av denne store styrken; for dette er ikke deres kamp, men Guds. 16 Dra ned mot dem i morgen når de er på vei oppover Sis-bakken. Dere kommer til å møte dem ved enden av kløften ut mot Jeruel-ørkenen. 17 Men det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Dere skal bare stille dere opp og bli stående, så skal dere se hvordan Herren frelser dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde og mist ikke motet! Dra ut mot dem i morgen! Herren skal være med dere.»
   
18 Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og alle som bodde i Jerusalem, falt ned for Herren og tilba ham. 19 De levittene som hørte til Kehat- og Korah-sønnene, reiste seg for å lovsynge Herren, Israels Gud, med høy og kraftig stemme.
   
20 Tidlig neste morgen brøt de opp og dro ut til Tekoa-ørkenen. Med det samme de dro ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, judeere og dere som bor i Jerusalem! Vær tro mot Herren deres Gud, så skal dere stå støtt! Vær tro mot profetene hans, så skal dere ha lykken med dere!» 21 Etter å ha rådført seg med folket valgte han ut sangere som skulle lovprise Herren i hellig prakt. De dro ut i spissen for krigerne mens de sang: «Pris Herren, evig varer hans miskunn!»
   
22 Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot Herren ammonittene, moabittene og folket fra Se'ir-fjellene, de som rykket fram mot judeerne, falle i bakhold. Slik ble de slått. 23 Da vendte ammonittene og moabittene seg mot folket fra Se'ir-fjellene for å slå dem med bann og utrydde dem. Da de hadde gjort ende på folket fra Se'ir, ga de seg til å utrydde hverandre. 24 Da judeerne kom fram til utsiktspunktet over ørkenen og så seg om etter hærstyrken, fikk de øye på de falne som lå døde på jorden. Ingen hadde sluppet unna. 25 Josjafat og hans folk dro da dit for å ta bytte, og de fant en mengde dyr, gods, klær og verdifulle ting. De tok mer enn de kunne bære. Tre dager varte plyndringen, så stort var byttet.
   
26 På den fjerde dagen kom de sammen i Beraka-dalen, for der velsignet de Herren. Derfor kalte de dette stedet Beraka-dalen, og det heter det den dag i dag. 27 Så vendte mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen. Glade vendte de tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gitt dem grunn til å glede seg over fiendene. 28 Med harper, lyrer og trompeter dro de inn i Jerusalem, til Herrens hus. 29 Redsel for Gud kom over alle land og riker da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender. 30 Nå var det ro i Josjafats rike; for hans Gud lot ham få fred på alle kanter.
   
31 Slik regjerte Josjafat over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor het Asuba og var datter av Sjilhi. 32 Josjafat fulgte i sin far Asas fotspor og vek ikke av fra dem. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Likevel ble ikke offerhaugene nedlagt, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til fedrenes Gud. 34 Det som ellers er å fortelle om Josjafat, fra først til sist, står skrevet i krøniken til Jehu, Hananis sønn. Den er tatt med i boken om Israels konger.
   
35 Siden allierte Juda-kongen Josjafat seg med Israels-kongen Ahasja, han som var skyldig i så mye urett. 36 Han gikk sammen med ham om å bygge skip som skulle gå til Tarsis. De bygde skipene i Esjon-Geber. 37 Da profeterte Elieser, sønn av Dodava fra Maresja, mot Josjafat og sa: «Fordi du har alliert deg med Ahasja, kommer Herren til å ødelegge ditt verk.» Skipene forliste og kunne ikke seile til Tarsis.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. november 2022

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. 2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. 3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! 6Rop høyt i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. ... Vis hele teksten

1Den dagen skal du seia: Eg takkar deg, Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøysta meg. 2Sjå, Gud er mi frelse, eg er trygg og fryktar ikkje. For Herren er min styrke og min song, og han har vorte mi frelse. 3Med glede skal de ausa vatn or kjeldene til frelse. 4Den dagen skal de seia: Lovpris Herren, kall på hans namn! Gjer gjerningane hans kjende mellom folka, forkynn at hans namn er opphøgt! 5Syng for Herren, for han har gjort storverk, gjer dette kjent over heile jorda! 6Rop høgt i jubel, de som bur på Sion! For Israels Heilage er stor, han er midt iblant dykk.

Dagens bibelord

Jesaja 12,1–6

Les i nettbibelen

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” ... Vis hele teksten

1Dan beaivvi don dajat: “Mun máinnun du, Hearrá. Don ledjet suhttan munnje, muhto du moarri soaččui, ja don jeđđejit mu. 2Ja nu Ipmil lea mu bestojupmi, mun lean oadjebas inge bala. Hearrá lea mu fápmu ja mu suodji, son besttii mu.” 3Ilus dii goaivubehtet čázi bestojumi ádjagiin. 4Dan beaivvi dii dadjabehtet: Máidnot Hearrá, rávket su nama, muitalehket álbmogiidda su daguid, gulahehket su aliduvvon nama! 5Rámidehket Hearrá, son lea dahkan stuorra daguid, almmuhehket daid miehtá eatnama! 6Čurvot ávus, dii geat ássabehtet Sionis, danin go stuoris din gaskkas lea Israela Bassi.