Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Juda-kongene Manasse og Amon
33Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtifem år.  2 Manasse gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tok etter alle avskyelige skikker hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene.  3 Han bygde opp igjen de offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste altere for Baal-gudene og laget Asjera-stolper, og han tilba og dyrket hele himmelens hær.  4 Selv i Herrens hus bygde han slike altere, enda Herren hadde sagt: «I Jerusalem skal mitt navn være til evig tid.»  5 I begge forgårdene til tempelet bygde han altere for hele himmelens hær.  6 Manasse lot sønnene sine gå gjennom ilden i Hinnom-dalen. Han drev med tegntyding, spådomskunster og trolldom, og han rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Manasse gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og gjorde ham rasende.
   
 7 Gudebildet som Manasse fikk laget, plasserte han i Guds hus, enda Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: «I dette tempelet og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la navnet mitt bo til evig tid.  8 Jeg vil aldri mer la Israel vandre langt bort fra det landet jeg bestemte at deres fedre skulle ha, så sant de legger vinn på å gjøre alt det jeg har befalt dem, og lever etter hele loven og de forskrifter og bud de har fått gjennom Moses.»  9 Men Manasse forledet dem som bodde i Juda og Jerusalem, til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for israelittene.
   
10 Da talte Herren til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter. 11 Derfor lot Herren assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel. 12 Men da han var i nød, ba han om velvilje for Herren sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. 13 Han ba til ham og ble bønnhørt. Gud hørte hans rop om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongerike. Da forsto Manasse at det er Herren som er Gud.
   
14 Etter dette bygde han en ytre mur om Davidsbyen, vest for Gihon, i dalen, fram til Fiskeporten og rundt Ofel, og han gjorde den svært høy. Så plasserte han befalingsmenn i alle de befestede byene i Juda. 15 Han fjernet de fremmede gudene og gudebildet fra Herrens hus. Det samme gjorde han med alle de altrene han hadde bygd på Herrens tempelberg og i Jerusalem. Han kastet dem utenfor byen. 16 Så satte han i stand Herrens alter, og der bar han fram fredsoffer og takkoffer. Og han sa til judeerne at de skulle tjene Herren, Israels Gud. 17 Likevel fortsatte folket å ofre på haugene, men bare til Herren sin Gud.
   
18 Det som ellers er å fortelle om Manasse og hans bønn til sin Gud og om de ordene seerne talte til ham i navnet til Herren, Israels Gud, det er fortalt i Israels-kongenes krønike. 19 Om bønnen hans og hvordan han ble bønnhørt, om hans synd og troløshet, og om de stedene der han bygde offerhauger og reiste Asjera-stolper og gudebilder før han ydmyket seg, alt dette står skrevet i hans seeres krønike. 20 Manasse gikk til hvile hos fedrene sine. Han ble gravlagt på slottsområdet, og hans sønn Amon ble konge etter ham.
   
21 Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i to år. 22 Amon gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Amon ofret til alle de gudebildene som hans far Manasse hadde laget, og han dyrket dem. 23 Men han ydmyket seg ikke for Herren slik hans far Manasse hadde gjort. Denne Amon pådro seg enda mer skyld. 24 Mennene hans fikk i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte ham i hans eget hus. 25 Men folket i landet slo i hjel alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og så tok de hans sønn Josjia til konge etter ham.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. juni 2022

Dagens bibelord

Galaterne 2,1–10

Les i nettbibelen

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. ... Vis hele teksten

1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg. 2Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram det evangeliet jeg forkynner blant folkeslagene, for jeg ville ikke løpe, eller ha løpt, forgjeves. 3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. 4Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver. 5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere. 6Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. 7Tvert imot innså de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik det er betrodd Peter å forkynne for de omskårne. 8For han som gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde meg til apostel for hedningfolkene. 9Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet for å være selve søylene, forsto hvilken nåde jeg hadde fått, ga de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til hedningfolkene, de skulle gå til de omskårne. 10Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.