David og Batseba
1 Året etter, på den tid kongene pleier å dra i hærferd, sendte David Joab og mennene hans og hele Israels hær av sted. De herjet ammonittenes land og kringsatte Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem.
2 En kveld hendte det at David stod opp av sengen og gikk og drev på slottstaket. Som han så utover fra taket, fikk han øye på en kvinne som badet; hun var meget vakker. 3 David sendte bud og spurte seg for om kvinnen. Han fikk til svar at det var Batseba, datter av Eliam og konen til hetitten Uria. 4 Så sendte David folk og hentet henne, og da hun kom til ham, lå han med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter at hun hadde vært uren. Siden gikk hun hjem igjen.
5 Men kvinnen var blitt med barn. Hun sendte bud til David med de ord: «Jeg skal ha barn.» 6 Da sendte David bud til Joab: «La hetitten Uria komme hit til meg.» Og Joab sendte Uria til David. 7 Da Uria kom, spurte David hvordan det stod til med Joab og hæren, og hvordan det gikk med krigen. 8 Så sa han til ham: «Gå nå hjem og vask dine føtter!» Og da Uria gikk ut fra kongsgården, ble det sendt en gave fra kongen etter ham.
9 Men Uria la seg i porten til kongsgården sammen med alle kongens tjenere; han gikk ikke hjem til huset sitt. 10 Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått hjem, sa han til ham: «Har du ikke vært på reise? Hvorfor er du ikke gått hjem til ditt eget hus?» 11 Uria svarte David: «Israelittene og judeerne er i felten, og paktkisten med. Joab, herren min, og kongens menn ligger i leir ute på åpen mark. Skulle da jeg gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Ved ditt liv, så sant du lever, det gjør jeg ikke!» 12 Da sa David til Uria: «Bli her i dag også! I morgen sender jeg deg av sted igjen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter. 13 David kalte ham til seg og spiste og drakk sammen med ham så han ble drukken. Men om kvelden gikk han og la seg på plassen sin sammen med kongens tjenere; hjem til huset sitt gikk han ikke.
14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 I brevet skrev han: «Sett Uria lengst framme, der striden er hardest, og dra dere så tilbake fra ham, så han faller og mister livet!» 16 Joab, som lå og voktet på byen, satte da Uria på et sted hvor han visste det stod noen kraftige karer. 17 Mennene i byen drog ut og kom i kamp med Joab. Noen av mennene i Davids hær falt, og hetitten Uria mistet også livet.
18 Joab sendte bud og meldte til David hvordan det hadde gått til i slaget. 19 Han sa til budbæreren: «Når du har fortalt kongen hvordan det har gått til i slaget, 20 kan det hende at kongen blir harm og spør deg: Hvorfor kom dere så nær inn til byen i striden? Dere måtte da skjønne at de ville skyte ned på dere fra bymuren. 21 Hvem var det som drepte Abimelek, sønn av Jerubbesjet? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor kom dere da så nær inn til muren? – Da skal du svare: Hetitten Uria, din tjener, har også mistet livet.»
22 Budbæreren gikk av sted og kom til David med den meldingen han hadde fått av Joab. 23 Han sa til David: «Fienden fikk overtaket på oss og gjorde et utfall mot oss på åpen mark, men vi trengte dem tilbake helt til byporten. 24 Da skjøt bueskytterne på oss oppe fra muren, og noen av kongens menn falt. Din tjener hetitten Uria falt også.» 25 Da sa David til budbæreren: «Si til Joab at han ikke skal ta seg nær av dette. For sverdet rammer snart den ene og snart den andre. Han skal fortsette å kjempe mot byen og rive den ned. Be ham være ved godt mot.»
26 Da Urias kone fikk høre at hennes mann var falt, holdt hun sørgehøytid over sin husbond. 27 Men da sørgetiden var omme, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.