Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Samuelsbok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Davids siste ord 23Dette er Davids siste ord. Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som Gud har reist opp, han som er salvet av Jakobs Gud, og som har diktet Israels sanger: 2 Herrens ånd taler gjennom meg, hans ord er på min tunge. 3 Israels Gud har talt, til meg har Israels klippe sagt: «Den som styrer mennesker med rettferd, den som rår med gudsfrykt, 4 er lik morgenlyset når solen går opp, en morgen med skyfri himmel; gjennom solskinn og regn lar det gresset gro fram fra jorden.» 5 Slik har mitt hus det med Gud. For han har sluttet en evig pakt med meg, vel ordnet og trofast holdt. Ja, alt som tjener til min frelse, alt jeg ønsker, lar han spire fram. 6 Men de onde er alle lik torner som kastes bort, ingen tar dem i hendene. 7 Ingen kommer dem nær uten med jern og spydskaft. Der de står, blir de brent opp med ild. Davids krigere 8 Dette er navnene på Davids krigshelter: Josjeb-Basjebet av Hakmon-slekten, høvding for de tre. Det var han som svingte spydet over åtte hundre falne på én gang. 9 Etter ham kom Elasar, sønn av Dodo fra Ahoah. Han var en av de tre heltene som var med David ved Pas-Dammim da filisterne hadde samlet seg til kamp der. Israelittene trakk seg tilbake, 10 men han holdt stand og hogg ned filisterne til hånden hans ble så stiv at den hang fast i sverdet. Den dagen lot Herren dem vinne en stor seier. Og da hæren snudde og fulgte Elasar, var det bare for å plyndre de falne. 11 Etter ham kom Sjamma, sønn av Age fra Harar. En gang hadde filisterne samlet seg ved Lehi. Det var en tett linseåker der, og da israelittene flyktet for filisterne, 12 stilte han seg midt i åkeren og vernet den. Han hogg løs på filisterne, og Herren lot ham vinne en stor seier. 13 En gang da det led mot kornhøsten, dro tre av de tretti høvdingene ned til David, som var i hulen ved Adullam. Filisterhæren lå da i leir i Refa'im-dalen. 14 David holdt den gangen til i fjellborgen, og filisternes forpost lå ved Betlehem. 15 Da ble David svært tørst og sa: «Hvem vil hente vann til meg fra brønnen ved byporten i Betlehem?» 16 De tre heltene tok seg inn i filisterleiren. De øste opp vann fra brønnen ved byporten i Betlehem og kom til David med det. Men han ville ikke drikke det; han øste det ut for Herren 17 og sa: « Herren fri meg fra å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte livet på spill?» Og han ville ikke drikke det. – Dette gjorde de tre heltene. 18 Abisjai, bror til Joab og sønn av Seruja, var høvding over de tretti. En gang svingte han spydet over tre hundre falne, og han fikk et stort navn blant de tretti. 19 Han var høyt aktet blant de tretti og ble deres leder, men han kom ikke opp mot de tre. 20 Benaja, sønn av Jojada, fra Kabseel, var en modig mann og gjorde mange heltegjerninger. Han slo i hjel de to sønnene til Ariel fra Moab. En dag da det hadde snødd, steg han ned i en brønn og drepte en løve. 21 Han felte også en kjempestor egypter. Egypteren hadde et spyd i hånden, men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. 22 Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han fikk et stort navn blant de tretti krigsheltene. 23 Han var høyt aktet blant de tretti, men kom ikke opp mot de tre. David satte ham over livvakten sin. 24 Blant de tretti var også Asael, bror til Joab; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem; 25 Sjamma fra Harod; Elika fra Harod; 26 Heles fra Pelet; Ira, sønn av Ikkesj fra Tekoa; 27 Abieser fra Anatot; Mebunnai fra Husja; 28 Salmon fra Ahoah; Mahrai fra Netofa; 29 Heleb, sønn av Baana fra Netofa; Ittai, sønn av Ribai fra Gibea i Benjamin; 30 Benaja fra Piraton; Hiddai fra Gaasj-dalene; 31 Abi-Albon fra Bet-Araba; Asmavet fra Bahurim; 32 Eljahba fra Sjaalbon; Jasjen-sønnene; Jonatan; 33 Sjamma fra Harar; Ahiam, sønn av Sjarar fra Harar; 34 Elifelet, sønn av Ahasbai fra Maaka; Eliam, sønn av Ahitofel fra Gilo; 35 Hesro fra Karmel; Paarai fra Arab; 36 Jigal, sønn av Natan fra Soba; Bani fra Gad; 37 Selek fra Ammon; Nahrai fra Beerot, våpenbæreren til Joab, sønn av Seruja; 38 Ira fra Jattir; Gareb fra Jattir; 39 hetitten Uria. Det var i alt trettisju mann. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
01. juni 2023
22Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa:«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. ... Vis hele teksten
22Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa:«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. 23For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. 24Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. 25Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. 26Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. 28For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. 30Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. 31For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde.» 32Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr av ham, men andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale mer om dette en annen gang.» 33Så gikk Paulus fra dem. 34Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios fra Areopagos-rådet og en kvinne som het Damaris, og noen andre.
22Då steig Paulus fram for Areopagosrådet og sa:«Atenske menn! Eg ser at de på alle måtar er svært religiøse. ... Vis hele teksten
22Då steig Paulus fram for Areopagosrådet og sa:«Atenske menn! Eg ser at de på alle måtar er svært religiøse. 23For då eg gjekk omkring og såg på heilagdomane dykkar, fann eg eit altar der det stod skrive: ‘For ein ukjend Gud’. Det som de tilbed utan å kjenna, er det eg forkynner dykk. 24Gud som har skapt verda og alt som i henne er, han som er herre over himmel og jord, han bur ikkje i tempel som er bygde med hender, 25og lèt seg ikkje tena av menneskehender, som om han skulle trenga noko, han som gjev liv og ande, ja, alt til alle. 26Av eitt menneske har han skapt alle folkeslag, han lét dei busetja seg over heile jorda, og han sette faste tider for dei og grenser mellom bustadene deira. 27Det gjorde han for at dei skulle søkja Gud, om det kunne lukkast for dei å leita seg fram til han og finna han. Han er då ikkje langt borte frå ein einaste ein av oss. 28For i han er det vi lever og rører oss og er til, som òg nokre av dykkar eigne diktarar har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29Er vi då Guds slekt, må vi ikkje tru at guddomen liknar eit bilete av gull eller sølv eller stein som menneskekunst eller mennesketanke har forma. 30Gud har bore over med dei tidene då folk var uvitande. Men no byd han at alle menneske, kvar dei så er, skal venda om. 31For han har fastsett ein dag då han vil dømma verda med rettferd, og til det har han innsett ein mann. Det har han stadfest for alle med å reisa han opp frå dei døde.» 32Men då dei høyrde om oppstoda frå dei døde, var det somme som spotta, men andre sa: «Vi høyrer deg gjerne tala meir om dette ein annan gong.» 33Så gjekk Paulus frå dei. 34Men det var nokre som heldt seg til han og kom til tru. Mellom dei var Dionysios frå Areopagosrådet og ei kvinne som heitte Damaris, og nokre andre.
22Paulus manai čuožžut gasku Areopagosa ja sárdnugođii:“Atena olbmát! Mun oainnán ahte dii juohke dáfus lehpet áŋgirat atnit fuola ipmiliid bálvaleames. ... Vis hele teksten
22Paulus manai čuožžut gasku Areopagosa ja sárdnugođii:“Atena olbmát! Mun oainnán ahte dii juohke dáfus lehpet áŋgirat atnit fuola ipmiliid bálvaleames. 23Go mun váccašin gávpogis ja geahčadin din bassi sajiid, de mun gávdnen maiddái áltára mas lei čála: ‘Dovdameahttun ipmilii.’ Aiddo su gean dii bálvalehpet almma su dovddakeahttá, mun sárdnidan didjiide. 24Ipmil guhte lea sivdnidan máilmmi ja buot mii das lea, son guhte lea almmi ja eatnama Hearrá, ii ása tempeliin maid olbmogieđat leat dahkan. 25Su ii maid sáhte bálvalit olbmogieđaiguin dego son dárbbašivččii juoidá, sonhan ieš addá buohkaide eallima ja vuoiŋŋa ja visot. 26Ovtta áidna olbmos son lea sivdnidan buot olbmuid. Son lea diktán álbmogiid ássat miehtá eatnama ja lea ásahan daidda vissis áiggiid ja orrunsajiid rájiid, 27vai olbmot ozašedje Ipmila, jos mat sii iskkademiin sáhtášedje su gávdnat.Ipmil ii almmatge leat guhkkin eret mis guđesge. 28Dasgo su siste mii eallit, lihkadit ja leat. Maiddái muhtumat din diktačálliin leat dadjan: ‘Mii leat maiddái su sohka.’ 29Go mii nappo leat Ipmila sohka, de mii eat oaččo navdit ahte ipmilvuohta lea golli, silbba dahje geađggi láhkásaš, dego govva maid olbmo jurdda dahje dáidu lea hábmen. 30Dakkár diehtemeahttunvuođa Ipmil lea gierdan guhká, muhto dál son gohčču buot olbmuid buot báikkiin jorgalit. 31Dasgo son lea ásahan beaivvi goas son dubme máilmmi vuoigatlaččat dan olbmá bokte gean son lea dasa mearridan. Dan son lea duođaštan buot olbmuide go čuoččáldahtii su jábmiid luhtte.” 32Muhtumat bilkidedje Paulusa go gulle su sárdnumin jábmiid bajásčuožžileames, earrásatgis dadje: “Mii dáhttut gullat das velá nuppe hávege.” 33De Paulus vulggii sin luhtte, 34muhto muhtumat serve sutnje ja osko. Sin gaskkas lei Dionysios, Areopagosa lahttu, Damaris-nammasaš nisson ja earrásat sudnuin.