David får sønner i Hebron
2 David fikk disse sønnene mens han var i Hebron: Den første var Amnon, som han fikk med Akinoam fra Jisre'el. 3 Den andre var Kilab, som han fikk med Abigajil, enken etter Nabal fra Karmel. Den tredje var Absalom, sønn av Ma'aka, som var datter av kong Talmai i Gesjur. 4 Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sønn av Abital. 5 Den sjette var Jitream, sønn av Davids kone Egla. Disse sønnene fikk David mens han bodde i Hebron.
Abner går over til David
6 Så lenge krigen mellom Sauls og Davids ætt varte, fikk Abner mer og mer makt i Sauls ætt.
7 Saul hadde hatt en medhustru som hette Rispa og var datter av Ajja. Isjbosjet sa til Abner: «Hvorfor har du vært sammen med min fars medhustru?» 8 Abner ble brennende harm over det som Isjbosjet sa. «Er jeg bare et hundehode som holder med Juda?» sa han. «Den dag i dag viser jeg troskap mot din far Sauls ætt, mot frendene og vennene hans. Jeg har sørget for at du ikke skulle falle i Davids hånd, og nå krever du meg til regnskap for denne kvinnens skyld. 9 Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg ikke gjør slik mot David som Herren har lovt ham. 10 Jeg vil ta kongedømmet fra Sauls ætt og reise Davids trone både over Israel og Juda, fra Dan til Be'er-Sjeba.» 11 Isjbosjet våget ikke å svare et eneste ord, så redd var han for Abner.
12 Abner sendte noen menn til David; de skulle si: «Hvem tilhører landet? Slutt pakt med meg, så skal jeg hjelpe deg og få hele Israel til å gå over til deg.» 13 David svarte: «Godt, jeg vil slutte pakt med deg. Bare én ting krever jeg av deg: Vis deg ikke for mine øyne uten at du har med deg Sauls datter Mikal når du kommer.»
14 David sendte da noen menn til Isjbosjet, Sauls sønn; de skulle si: «Gi meg tilbake Mikal, min kone, som jeg vant meg til brud med hundre filisterforhuder.» 15 Isjbosjet sendte da bud og tok henne fra mannen hennes, Paltiel, sønn av Lajisj. 16 Mannen fulgte med henne. Han gikk bak og gråt helt til de kom til Bakurim. Der sa Abner til ham: «Gå hjem igjen!» Da snudde han og gikk.
17 Abner hadde talt med de eldste i Israel og sagt: «I lang tid har dere ønsket å få David til konge. 18 Gjør nå alvor av det! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg berge mitt folk Israel fra filisterne og alle de andre fiendene deres.» 19 Abner talte også med mennene fra Benjamin. Så drog han til Hebron for å fortelle David alt det som israelittene og alle benjaminittene hadde vedtatt.
20 Da Abner kom til David i Hebron med et følge på tjue mann, holdt David et gjestebud for ham og mennene som var med ham. 21 Abner sa til David: «Nå vil jeg dra av sted og samle hele Israel for deg, herre konge. Så vil de slutte pakt med deg, og du kan herske over hele det riket du ønsker deg.» David lot Abner fare, og han drog trygt bort.
Drapet på Abner
22 Davids menn og Joab kom tilbake fra et herjetokt og hadde stort bytte med seg. Abner var da ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham fare, og han var dratt trygt bort. 23 Da Joab var vel hjemme igjen med hele hæren, kom det noen og sa til ham: «Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han lot ham fare trygt bort.» 24 Da gikk Joab til kongen og sa: «Hva er det du har gjort? Når Abner kom til deg, hvorfor lot du ham da dra sin vei? 25 Du kjenner vel Abner, sønn av Ner? Han kom hit bare for å lure deg og for å få greie på hvor du ferdes og hva du tar deg til.»
26 Da Joab kom ut igjen fra David, sendte han bud etter Abner og fikk ham til å snu ved Sira-brønnen. Men David visste ikke noe om dette. 27 Da så Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten som om han ville snakke uforstyrret med ham. Der stakk han ham i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael.
28 Siden fikk David høre om dette. Da sa han: «Jeg og mitt kongedømme er for alltid uten skyld for Herren i drapet på Abner, sønn av Ner. 29 La straffen komme over Joabs hode og over hele farsætten hans. Måtte Joabs ætt aldri være fri for folk som har utflod eller hudsykdom, som går med krykker, faller for sverd eller mangler mat.» 30 Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde felt deres bror Asael i slaget ved Gibeon.
31 Så sa David til Joab og til alle som var hos ham: «Nå skal dere flerre klærne, ta på dere sørgedrakt og holde lik-klage over Abner.» Kong David gikk selv bak båren. 32 De gravla Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved graven hans, og hele folkemengden gråt med. 33 Kongen kvad en klagesang over Abner:
Måtte Abner dø som en niding?
34 Dine hender var ikke bundet,
dine føtter var ikke lenket.
Du falt som en faller for ugjerningsmenn.
Da gråt alle sammen enda mer over ham.
35 Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned.» 36 Folket merket seg dette og syntes vel om det. Alt det kongen gjorde, likte de godt. 37 Den dagen skjønte alle som var samlet, ja hele Israel, at det ikke var kongen som stod bak drapet på Abner, sønn av Ner. 38 Kongen sa til mennene sine: «Dere skjønner vel at en høvding og stormann i Israel er falt i dag. 39 Jeg er ennå for svak, selv om jeg er salvet til konge, og disse mennene, Seruja-sønnene, er for sterke for meg. Måtte Herren gjengjelde ugjerningsmannen for det onde han har gjort!»