Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

David blir konge over hele Israel
5Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: «Se, vi er av samme bein og kjøtt som du.  2 Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel både ut og hjem igjen. Herren har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.»
   
 3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel.
   
 4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år.  5 I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han over hele Israel og Juda i trettitre år.
David erobrer Jerusalem
 6 Kongen og mennene hans dro nå til Jerusalem, mot jebusittene som bodde der i landet. Men de sa til David: «Her kommer du aldri inn! Halte og blinde skal drive deg bort og si: Her kommer David aldri inn!»  7 David inntok likevel Sion-borgen, som nå er Davidsbyen.  8 Den dagen sa David: «Enhver som dreper en jebusitt, disse halte og blinde som hater David, skal komme fram til vannsjakten.» Derfor heter det: «En blind eller halt får ikke komme inn i tempelet.»
   
 9 David slo seg ned i borgen og kalte den Davidsbyen. Han bygde omkring den, fra Millo og innover. 10 David fikk stadig større makt, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
   
11 Hiram, kongen i Tyros, sendte utsendinger til David. De kom med sedertre og hadde med seg tømrere og steinhoggere. De bygde et slott for David.
   
12 Da forsto David at Herren hadde stadfestet kongedømmet hans over Israel og løftet hans kongevelde høyt for sitt folk Israels skyld.
David får sønner i Jerusalem
13 Etter at David hadde flyttet fra Hebron, tok han seg enda flere medhustruer og koner fra Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre. 14 Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, 15 Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia, 16 Elisjama, Eljada og Elifelet.
Seier over filisterne
17 Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over Israel, dro de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og dro ned til borgen. 18 Filisterne kom og spredte seg utover Refa'im-dalen. 19 Da ba David Herren om råd: «Skal jeg dra ut mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?» Og Herren svarte David: «Dra opp! Jeg vil gi filisterne i dine hender.» 20 Så dro David til Baal-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: « Herren har brutt igjennom fiendens rekker foran meg, slik vann bryter seg vei.» Derfor kalles dette stedet Baal-Perasim. 21 Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David og mennene hans tok dem med seg.
   
22 Men filisterne dro igjen opp og spredte seg utover Refa'im-dalen. 23 Da ba David Herren om råd, og han svarte: «Du skal ikke dra rett opp mot dem. Gå rundt og bak dem, så kommer du på dem rett foran baka-trærne. 24 Når du hører lyden av marsjgang over tretoppene, så gjør deg klar! For da drar Herren ut foran deg for å slå filisternes hær.» 25 David gjorde slik som Herren hadde befalt ham. Han slo filisterne og forfulgte dem fra Geba og nesten til Geser.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

03. oktober 2022

Dagens bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg. 22Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør? Blir dere aldri mette av mitt kjøtt? 23Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, mine venner! For Guds hånd har rørt ved meg. 22Hvorfor jager dere meg slik også Gud gjør? Blir dere aldri mette av mitt kjøtt? 23Om bare mine ord ble skrevet ned, om de ble ført inn i en bokrull, 24formet med griffel av jern og med bly, risset i stein for alltid! 25Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. 27Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!