Hilsen
1 Den eldste hilser den kjære Gaius, som jeg elsker oppriktig. 2 Min kjære, først og fremst ønsker jeg at du får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig.
Hjelp til misjonærene
3 Det var en stor glede for meg da noen av brødrene kom og fortalte om din troskap mot sannheten; du lever i den. 4 Ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten.
5 Min kjære, du er trofast i alt du gjør for brødrene, de som til og med er fremmede. 6 I menigheten her har de vitnet om din kjærlighet. Det vil være godt om du hjelper dem videre på reisen; dette er rett for Gud. 7 Det var jo for å forkynne Navnet de drog ut, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene. 8 Derfor er det vi som må ta oss av dem, så vi kan være medarbeidere for sannheten.
Diotrefes og Demetrius
9 Jeg har skrevet noen ord til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste der, vil ikke ha noe med oss å gjøre. 10 Når jeg kommer, skal jeg sørge for at han blir minnet om hva han har gjort! For han farer med ondsinnet sladder om oss. Men han nøyer seg ikke med det. Selv nekter han å ta imot brødrene, og når andre vil gjøre det, hindrer han dem og støter dem ut av menigheten.
11 Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.
12 Om Demetrius har alle bare godt å si, ja, sannheten selv vitner for ham. Det samme gjør vi, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant.
Sluttord
13 Jeg har ennå mye å si deg, men vil ikke gjøre det i brev. 14 For jeg håper å besøke deg snart, så vi kan snakke sammen.
15 Fred være med deg! Vennene her sender deg sin hilsen. Hils selv vennene, hver enkelt av dem.